– Kontakten med verden lærer oss noe om alt som er bra med den norske kulturpolitikken; om viktige strukturer og prinsipper det har tatt tid å bygge opp og som kontinuerlig trenger både å forsvares og forbedres, skriver vår direktør Morten Gjelten i årets julehilsen. – Så skal NTO som vanlig gå energisk løs på både kortsiktige og langsiktige utfordringer når vi nå går inn i 2023, skriver han.
Morten Gjelten, foto: Skjalg Vold
Jeg har mest lyst til å holde denne talen: Musikk- og scenekunstinstitusjonene har på imponerende vis holdt kvaliteten ved like, kompetansen intakt og hjertene varme, og er nå i ferd med å stange seg ut av en krevende pandemiperiode og gjenerobre publikum!
Og det er mulig å vinkle det slik, fordi det faktisk er sant.
Samtidig er dette også sant: Snart 10 år med realnedgang i rammebetingelsene forringer tilbudet til publikum, øker presset på billettprisene, reduserer jobbmulighetene for frilansere og samarbeidsmulighetene med kompaniene, og er i ferd med å gjøre fast ansatte mindre trygge. Alle ansvarlige institusjonsledere er bekymret for konsekvensene de nærmeste årene.
«Hvordan går det? Joda, kan ikke klage», var en vanlig, nøktern samtale jeg overhørte under min Innlands-oppvekst når voksne møttes. Det er mye undertekst i gamle norske høflighetsfraser. Vi kan ikke klage fordi det tross alt ikke går så verst. Og vi kan ikke klage fordi andre har det verre.
Vi har alle mest lyst til å peke på post-pandemiske lyspunkter, men får samtidig, gjennom grufulle oppdateringer fra Ukraina og Iran daglig satt våre strøm-utfordringer i perspektiv.
Men det er forskjell på å klage og å gjøre oppmerksom på at kulturpolitiske mål må følges opp med ressurser. Vi må kunne stille spørsmål ved virkemiddelbruken når realkutt i vår sektor har motsatt effekt av statsbudsjettets uttalte mål om å sikre arbeidsplasser og redusere prisvekst.
Våre medlemmers økonomi er først og fremst lønn og honorarer. Deres kvalitet er uløselig knyttet til evnen til å lønne kvalifiserte mennesker som ikke kan automatiseres eller effektiviseres på noen abstrakt måte. De norske musikk- og scenekunstinstitusjonens rammer er ikke opprettholdt. De er svekket, og det vil få følger.
Kutter du årlig i en musikk- og scenekunstinstitusjons rammer, så synker ikke produksjonen lineært med samme prosent. Alle anstrenger seg i det lengste for å kamuflere skaden og tøyer strikken langt – slik at når den endelig ryker, så faller man kanskje ikke ned ett trappetrinn, men en hel etasje. Regjeringen skal i 2023 legge fram en ny kunstnermelding. Vi minner derfor om at sterke institusjoner er god kunstnerpolitikk.
Vi husker også at året startet med nedstengning og Covid-ekstraomgangen Omicron, som ble avløst av nytt gjenåpningshåp og energi, før vi i mars med sjokk og vantro opplevde det russiske angrepet på Ukraina. Slik kommer vi til å huske 2022, den stadige vekslingen mellom optimisme og forferdelse.
Men troen på viktigheten av det levende møte mellom scene og sal er både intakt og forsterket. Det var frydefullt å se fulle saler igjen, og det samme var gleden over på ny å treffe bransjekollegaer både på hjemlige og internasjonale arenaer.
Kontakten med verden lærer oss også noe om alt som er bra med den norske kulturpolitikken; om viktige og verdifulle strukturer og prinsipper det har tatt tid å bygge opp og som kontinuerlig trenger både å forsvares og forbedres.
Vi skal som vanlig gå energisk løs på både kortsiktige og langsiktige utfordringer når vi nå går inn i 2023!
I mellomtiden ønskes alle en fredelig jul.
Morten Gjelten, direktør i NTO
