NTO ber om at de foreslåtte 100 millioner kronene til musikk- og scenekunstinstitusjoner og museer fordeles på basis av innrapporterte opplysninger som synliggjør individuelle og reelle behov. Samtidig må det kompenseres for både merutgifter og tapte inntekter, honorarer og andre kommersielle inntekter inkludert.
Djevelen og eg, Det Vestnorske Teateret
Foto: Thor Brødreskift
NTO har 19. januar 2022 sendt en høringsuttalelse til Stortingets finanskomité og familie- og kulturkomité om Prop. 51 S (2021–2022) og endringer i statsbudsjettet for 2022. Kultur- og likestillingsdepartementet foreslår i proposisjonen en avsetning på 100 mill. kroner for første kvartal 2022 til fordeling på musikk- og scenekunstinstitusjoner og museer der mer enn 60 pst. av inntektene er basert på offentlige tilskudd, det vil si virksomheter som dermed ikke er berettiget støtte fra de midlertidige arrangementsordningene.
NTO legger i sin uttalelse til grunn at det kompenseres for tapte inntekter og merutgifter f.o.m 8. desember 2021, da de nye smittevernsrestriksjonene ble innført.
Videre forutsetter vi at staten bidrar til likebehandling mellom institusjoner som mottar driftstilskudd på Kulturdepartementets budsjett og institusjoner som mottar driftstilskudd fra Sametinget, eller som mottar hele det offentlige driftstilskuddet lokalt.
Institusjonene er forskjelligartede og rammes ulikt økonomisk av pandemien og restriksjonene. For å sikre en mest mulig treffsikker fordeling, bør midlene etter vårt syn derfor fordeles på basis av innrapporterte opplysninger som synliggjør individuelle og reelle behov, snarere enn på grunnlag av 2019-tall slik som ved tidligere fordelinger.
Vi ber Stortinget om å bidra til at følgende hensyn ivaretas i fordelingen:
Ellers legger vi til grunn at smittevernrestriksjoner fortløpende følges opp med kompenserende tiltak så lenge pandemien varer, slik at ansvarlige musikk- og scenekunstinstitusjoner trygt kan planlegge ut ifra en økonomisk garanti om full dekning av tapte inntekter og merutgifter.
Samtidig vil vi understreke at ekstraordinære tilskudd knyttet direkte og alene til myndighetspålagte smittevernrestriksjoner ikke er tilstrekkelig som kompensasjon for uoverskuelige langtidskonsekvenser av pandemien. Publikumsoppslutning og billettsalg var sterkt preget av pandemien før de siste restriksjonene ble innført, og det er uvisst hvordan pandemien vil påvirke egeninntektene fremover.
Det som best kan bøte på denne usikkerheten er at institusjonenes rammetilskudd styrkes, og at de i det minste kompenseres fullt ut for forventet lønns- og prisvekst som et første steg i en gjenoppbygging av institusjonsøkonomien etter syv år med akkumulerte kutt i rammen.
