Statsbudsjett 2022

Høringsuttalelse til Statsbudsjettet for 2022

ABE-kuttet og oppgaveoverføringene til Kulturrådet må reverseres, dialogen mellom forvaltningsnivåene styrkes og gode produksjons- og formidlingslokaler sikres. Det er blant NTOs oppfordringer til hva det nye Stortingets familie- og kulturkomité kan bidra med i forbindelse med den forrige regjeringens forslag til statsbudsjett for 2022.

Tvillingenes dagbok, Rogaland Teater
Foto: Stig Håvard Dirdal

NTO har 23. oktober 2021 sendt sin uttalelse til Prop. 1 S (2021–2022). I budsjettfremlegget får de fleste av NTOs medlemmer en nominell økning i rammen på om lag 1,9 prosent, mens forventet lønnsvekst for 2022 er 3 % og prisvekst 1,3 %. Det ekstraordinære Covid-19-tilskuddet er tatt ut av rammen. Dette betyr en realnedgang og svekkede rammevilkår for musikk- og scenekunstinstitusjonene for åttende år på rad.

Institusjonsøkonomien må gjenoppbygges

Slik det slås fast i statsbudsjettet er musikk- og scenekunstinstitusjonene et viktig fundament i norsk kunst- og kulturliv, og vi har derfor tillit til at Stortinget vil bidra til en skrittvis gjenoppbygging av institusjonsøkonomien, som en del av den lovede kultursatsingen, gjennom full kompensasjon for forventet lønns- og prisvekst i 2022 som første steg. Likeså må kuttet i Riksteatrets disponible ramme reverseres.

Slik det tydelig kommer frem i en ny FAFO-rapport om ABE-kutt i musikk- og scenekunstvirksomheter valgte Solberg-regjeringen å utsette musikk- og scenekunstinstitusjonene for de samme automatiske kuttene som statlige virksomheter, selv om dette er selvstendige tilskuddsvirksomheter som formelt ikke har vært omfattet av ABE-reformen. For NTOs medlemmer tilsvarer den akkumulerte effekten av syv år med det årlige ostehøvelkuttet samlet over 100 millioner kroner pr. 2021.

For arbeidsintensive virksomheter som musikk- og scenekunstinstitusjonene – hvor det i et normalår kanaliseres over 1 milliard kroner i lønn, honorar og vederlag til kunstnere, og godt over 40 pst. til frilansere og midlertidig ansatte – får dette konsekvenser både for kunstnerøkonomien og muligheten for ulike samarbeid, nysatsinger, turneer, kunstnerisk risiko m.m.

Et mangfoldig tilbud

Likevel er det gledelig at midler til særskilte mangfoldsatsinger de siste to årene videreføres og at infrastrukturen for dans styrkes i budsjettfremlegget.

Vi ber samtidig Stortinget om å bidra til en fortsatt styrking av virksomheter som ut ifra selvstendige kunstfaglige vurderinger kan etterspørre, programmere og produsere uavhengig av Kulturrådets beslutninger, og dermed sette flere kvalitetsforståelser i spill og styrke mangfoldet i tilbudet til publikum. En forutsetning for en slik desentralisering av Kulturrådets beslutningsmyndighet er imidlertid at driftstilskuddet til disse institusjonene forvaltes direkte av Kulturdepartementet og ikke med Kulturrådet som byråkratisk mellomledd og vurderende instans.

Vi ber derfor om at oppgaveoverføringene til Kulturrådet reverseres, og at forvaltningen av tilskuddet til samtlige faste/varige musikk- og scenekunstinstitusjoner – som etter overføringene er splittet på ulike kapitler og poster – samles på kap. 323 post 70 under direkte forvaltning av Kulturdepartementet. En forvaltningsmodell med tilskudd direkte over statsbudsjettet er en forutsetning for å sikre den spredte kunstfaglige beslutningsmyndigheten som den nasjonale infrastrukturen av slike forskjelligartede og selvstendige institusjoner i dag representerer.

Institusjon under oppbygging

Videre har NTO forventninger om at Stortinget bidrar til at det fusjonerte orkestret Arktisk Filharmoni gis økonomiske rammer til å fullføre ambisjonene og mandatet som ble utformet i Stortinget ved etableringen i 2009, slik også AP, SV og SP ba om i innstilingen til statsbudsjettet for 2020-2021. ABE-kuttet slår svært negativt ut for en organisasjon under oppbygging, og Arktisk Filharmoni er nå i en situasjon hvor nivået på produksjonsmidlene gjør det vanskelig å gjennomføre orkesterproduksjoner i stort format og opera/musikkteater.

Dialogen mellom forvaltningsnivåene

Det er også gledelig at ordningen med faste fordelingsnøkler videreføres for å sikre institusjonene med delt finansiering nødvendig økonomisk forutsigbarhet. Faste fordelingsnøkler er et sterkt insitament til å investere i regionens musikk- og scenekunstinstitusjoner og gir engasjerte lokalpolitikere et avgjørende viktig argument for å prioritere disse virksomhetene i en krevende konkurranse med andre viktige og til dels lovpålagte oppgaver.

Samtidig ber vi Stortinget om å bidra til at dialogen mellom forvaltningsnivåene repareres for å sikre at ordningen fungerer etter hensikten og at institusjonene ikke utsettes for motstridende styringssignaler.

Produksjons- og visningslokaler

Vi ber også om at Nationaltheatret sikres nødvendige vilkår for kontinuerlig drift, kunstnerisk utvikling og opprettholdelse av publikumstilbudet gjennom hele rehabiliteringsperioden, samt at nytt teaterhus for Rogaland Teater realiseres i partnerskap med Stavanger kommune og Rogaland fylkeskommune.

Videre er vi glade for at beslutningen om å oppføre et nytt bygg for samlokalisering av Det Samiske Nasjonalteatret Beaivváš og Samisk videregående skole og reindriftsskole følges opp med en startbevilgning til prosjektet, og vi ber om at Stortinget bidrar til god fremdrift slik at teatret kan flytte inn i nye lokaler høsten 2024.

NTO er også glad for tilskuddet til rehabilitering og oppgradering av Den Nationale Scene, og at det er satt midler til planlegging av Griegkvartalet, samt til å få belyst mulige synergier ved et felles nybygg for Arktisk Filharmoni og Nordnorsk Kunstmuseummidler. Vi ber Stortinget om å bidra til at disse prosjektene kan realiseres.

Samtidig ber vi Stortinget om å være oppmerksom på Trondheim Symfoniorkester & Operas behov for utvidet areal og nye lokaler for opera og kor i Olavshallen i Trondheim. I tillegg kommer andre viktige prosjekter i en planleggingsfase slik som for eksempel nye lokaler for Brageteatret i Drammen, Haugesund Teater og Blåseensemblet og Opera Østfold i Halden, samt Black Box teater som står i en høyst usikker situasjon ettersom dagens bygg rives i 2024.

Alle de nevnte sakene har ulik grad av statlig medvirkning i selve byggeprosjektet, men staten vil være avgjørende for å sikre gode rammer for drift og innholdsproduksjon.