NTO har 18. juni sendt sitt innspill til Kulturdepartementets arbeid med statsbudsjettet for 2021. Vi ber blant annet departementet være oppmerksom på hvor viktig det er at bevilgningene til musikk- og scenekunstinstitusjonene opprettholdes i 2021, og at behovene for ytterligere krisetiltak vurderes fortløpende. Vi anmoder også om en konsistent og forpliktende politikkutforming, hvor prinsippene og verdiene som er uttalt i kulturmeldingen viser seg i økonomiske prioriteringer og konkrete tiltak i de årlige budsjettfremleggene. Vi peker også på viktigheten av at ordningen med fast fordelingsnøkkel opprettholdes.
En midtsommernatts drøm, Haugesund Teater
Foto: Grethe Nygaard
Norsk teater- og orkesterforenings årlige innspill til Kulturdepartementets arbeid med statsbudsjettet omfatter NTOs synspunkter innenfor hele bredden av foreningens interesseområder.
NTO understreker blant annet i innspillet at musikk- og scenekunstinstitusjonene er organisert ulikt med forskjellige driftsformer og arbeidsmåter, og med ulik vekting av egenproduksjon, samproduksjon og programmering av gjestespill. Dette mangfoldet av driftsformer og arbeidsmåter er avgjørende for å sikre ytringsmangfold og sterke stedlige produksjonsmiljøer. Investering i disse institusjonene direkte over statsbudsjettet sikrer således at kunstfaglige beslutninger spres til et mangfold av selvstendige, forskjelligartede institusjoner hver og én med sin skiftende kunstneriske profil.
Gitt den særskilte situasjonen for musikk- og scenekunstinstitusjonene knyttet til følgene av koronapandemien, retter NTO i årets innspill særlig oppmerksomhet mot viktigheten av at bevilgningene opprettholdes i 2021, og at behovene for ytterligere krisetiltak vurderes fortløpende, både i forhold til endringer i smittevernreglene og den usikkerheten som er knyttet til fremtidige publikumsinntekter. Flere institusjoner vil ha betydelige inntektstap også i 2021. Krav om avstand og begrensede publikumstall, samt reiserestriksjoner og karanteneregler i en utpreget internasjonal bransje, innebærer betydelige kunstneriske og økonomiske utfordringer og en stor risiko for langtidsplanleggende virksomheter.
Det er svært gledelig at regjeringen har lyttet til bransjefellesskapet og ikke går videre med forslagene om å overføre et større ansvar til fylkeskommunene på kulturområdet, verken gjennom endringer i finansieringsandelene eller overføring av enkelttilskudd til musikk- og scenekunstinstitusjoner. Vi understreker imidlertid hvor viktig det er at ordningen med fast fordelingsnøkkel knyttet til Stortingets budsjettvedtak opprettholdes. Det er viktig at staten tar sitt ansvar for at fylkeskommuner og kommuner sikres økonomiske vilkår for å opprettholde sin andel av den offentlige finansieringen i samsvar med en avtale om 70/30-fordeling. Samtidig må det finnes mekanismer som sikrer at fylkeskommuner og kommuner tar sin del av ansvaret for at delt finansiering skal fungere som en forutsigbar ordning.
Det knytter seg i dag betydelige strukturelle utfordringer til målene om mangfold og bred representasjon i musikk- og scenekunstbransjen – både blant kunstnere og annet fagpersonale, i institusjonenes ledelse, i råd og utvalg og i publikum. Det er derfor gledelig at regjeringen ønsker å styrke ytringsmangfoldet som også er i kjernen av infrastrukturkravet i Grunnlovens § 100.
Musikk- og scenekunstinstitusjonene har et viktig ansvar for å fremme mangfold både som arbeidsgivere og som viktige meningsdannende arenaer for samtale og kritisk refleksjon. Institusjonenes handlingsrom for å utvikle strategier ut ifra egenart og demografiske omgivelser må således sikres, og det er viktig at krav om økt egeninntjening og brukerbetaling ikke blir en hindring for å nå et mer sammensatt publikum.
Reformbegrunnelsen for de årlige kuttene er basert på en feilaktig antagelse om at det finnes et vedvarende effektiviseringspotensial som kan tas ut i form av reduserte bevilgninger, uten at det forringer omfang og kvalitet i tilbudet til publikum.
NTO anmoder om full lønns- og priskompensasjon for musikk- og scenekunstinstitusjonene, og at disse arbeidsintensive virksomhetene f.o.m. 2021 ikke rammes av ytterligere kutt i bevilgningene kamuflert som effektivisering. Dette er en forutsetning for at frilansere så vel som fast ansatte kunstnere skal holde tritt med lønnsutviklingen i samfunnet, samtidig med at institusjonene har handlingsrom til å opprettholde aktivitets- og kvalitetsnivået, ta kunstnerisk risiko og iverksette nye satsinger.
En viktig forutsetning for den musikken og scenekunsten som produseres kan nå flere er at programmerings- og arrangørleddet styrkes. Kulturhusene representer her et betydelig uutnyttet potensial for formidling av profesjonell musikk og scenekunst. Videre er det viktig at kvalitet er et avgjørende utvelgelseskriterium i arrangørleddet, samt at flere kvalitetsforståelser settes i spill gjennom en direkte styrking av en kunstfaglig kompetent etterspørselsside som kan programmere og co-produsere uavhengig av Kulturrådets beslutninger.
NTO registrerer at innspill til den varslede scenekunststrategien ikke anerkjenner institusjonenes frihet til å ta slike selvstendige kunstneriske valg, når de tar til orde for at det stilles politiske krav om samproduksjon og gjestespill som en forutsetning for tilskuddet. NTO legger derimot til grunn at en politikkutforming basert på kulturmeldingens insistering på armlengdesprinsippet anerkjenner institusjonenes kunstneriske og organisatoriske frihet, og at sterkere politiske føringer dermed er uaktuelt som svar på utfordringer som best kan løses gjennom styrket programmeringsøkonomi.
Vi ber Kulturdepartementet merke seg at det er en direkte sammenheng mellom institusjonsøkonomien og kunstnerøkonomien. Arbeidsmarkedet for kunstnerne er i stor grad påvirket av institusjonenes økonomiske rammer. Den infrastrukturen som institusjonene representerer bidrar til kontinuitet i arbeidsmulighetene i og utenom hovedstadsregionen og de største byene – både som direkte arbeidsgivere, gjennom samarbeid, og som viktige vitaliserende faglige kompetansemiljø for det øvrige kulturlivet.
NTO anmoder i innspillet om at regjeringen er oppmerksom på fortsatt store etterslep i nødvendige investeringer i produksjons- og formidlingslokaler for musikken og scenekunsten. Det er viktig at staten bidrar med finansielle og organisatoriske løsninger som sikrer at kostnader til bygningsmessig drift og vedlikehold ikke går utover institusjonenes produksjonsbudsjetter.
Det ligger betydelige muligheter i den digitale teknologien for styrket formidling og distribusjon av levdende musikk og scenekunst. Vi ber departementet være oppmerksom på institusjonenes begrensede muligheter for fullt ut å utnytte dette potensialet innenfor stadig svekkede økonomiske rammer, og anmoder om at det støttes opp om arbeidet med å utvikle digitale løsninger som fordrer investering i kompetanse og utstyr.
Samtidig vil vi understreke at den levende teaterkunsten som skapes i sanntid i møte med publikum aldri kan erstattes av en strømmet forestilling.
