Statsbudsjett 2022

Innspill til arbeidet med statsbudsjettet for 2022

NTO har 17. juni 2021 sendt sitt innspill til Kulturdepartementets arbeid med statsbudsjettet for 2022. Vi anmoder blant annet om at kultursektoren prioriteres høyere i tråd med de verdiene som kunsten og kulturen tilskrives i kulturmeldingen. Vi ber også om at kulturdepartementet tar høyde for store utfordringer og usikkerhet knyttet til publikumsinntekter høsten 2021 og oppfordrer til at både beredskapsplaner og tiltak i en videre gjenåpningsfase er basert på den kunnskapen som er opparbeidet gjennom pandemien.

Arbeiderpartiet - The Musical, Teater Ibsen
Foto: Dag Jenssen

NTO har 17. juni 2021 sendt sitt innspill til arbeidet med statsbudsjettet for 2022. Innspillet omfatter synspunkter innenfor hele bredden av foreningens interesseområder.

Koronapandemien – usikre langtidsvirkninger

Vi ber i innspillet om at regjeringen anerkjenner de profesjonelle musikk- og scenekunstinstitusjonenes rolle i gjenoppbyggingen av kultursektoren, både som vitaliserende kompetansemiljø for store deler av kulturlivet og de viktigste arbeidsgiverne for kunstnerne og som trygge møteplasser og ytringsarenaer i et velfungerende demokrati.

Institusjonsøkonomien må gjenoppbygges

Vi anmoder om at institusjonsøkonomien gjenoppbygges til samme nivå som forut for de årlige akkumulerte ABE-kuttene de siste syv årene, og at det ikke omfordeles midler fra rammetilskuddet til politisk prioriterte prosjekter. En slik restituering av økonomien er nødvendig for å sikre handlingsrom til å opprettholde aktivitets- og kvalitetsnivået, ta kunstnerisk risiko og iverksette nye satsinger – uten å måtte kompensere for kuttene gjennom en udemokratisk prispolitikk på bekostning av målet om tilgjengelighet.

Faste fordelingsnøkler

NTO anmoder om at ordningen med faste fordelingsnøkler knyttet til Stortingets budsjettvedtak videreføres for å sikre økonomisk forutsigbarhet for musikk- og scenekunstinstitusjonene med delt finansiering, og derigjennom bidra til målet om et mest mulig likeverdig tilbud i hele landet.

Samtidig må dialogen mellom forvaltningsnivåene repareres, og staten ta sitt ansvar for at fylkeskommuner og kommuner sikres økonomiske vilkår for å opprettholde sin andel av den offentlige finansieringen.

Revisjon av kulturloven

NTO ser frem til en revidert kulturlov og oppfordrer til at lovarbeidet ledsages av en ekstern kartlegging av hvordan armlengdeprinsippet tolkes og anvendes, med mål om å komme frem til en større grad av felles forståelse av hva dette grunnleggende prinsippet betyr i norsk kulturpolitikk.

Kulturrådets rolle og myndighetsdialogen

NTO ber om at Kulturrådets rolle og oppgaver vurderes med sikte på en organisering av politikk og forvaltning som sikrer både armlengdeprinsippet og forutsigbare økonomiske rammer for selvstendige musikk- og scenekunstinstitusjoner, sammen med uavhengig kunnskapsproduksjon.

De periodiske, kvalitative institusjonsevalueringene bør videreføres som en viktig del av et dialogbasert styringssystem som anerkjenner at verken kvalitet eller ressursutnyttelse kan reduseres til nøkkeltall, og at kostnadseffektivitet ikke kan løsrives fra det overordnede kvalitetsmålet. Vi vil understreke at Kulturrådets nye rolle i tilskuddsforvaltningen ikke kan erstatte disse evalueringene uten at det kommer i konflikt med armlengdeprinsippet.

Kulturfondet

NTO anmoder samtidig om en styrking av Norsk kulturfond som kan legge til rette for romsligere tildelinger til prosjekter. Vi vil understreke at midler til personlige kunstnerskap må forvaltes ut ifra kunstfaglige vurderinger på en armlengdes avstand fra politiske myndigheter. Videre støtter vi rådets forslag om å oppheve hovedregelen om at virksomheter med fast årlig tilskudd over statsbudsjettet ikke skal innvilges tilskudd fra Norsk kulturfond, og at råd og utvalg i stedet gis fleksibilitet og tillit til helhetlige skjønnsvurderinger.

Programmeringsøkonomi

Videre oppfordrer vi til en helhetlig vurdering av hvordan programmeringskompetansen og -økonomien kan styrkes og innrettes for å sikre at den profesjonelle musikken og scenekunsten kan nå et større publikum gjennom flere visninger og styrket formidling flere steder i landet. Vi vil særlig understreke kulturhusenes uutnyttede potensial.

Det er viktig at kvalitet er et avgjørende utvelgelseskriterium i arrangørleddet, samt at flere kvalitetsforståelser settes i spill gjennom en direkte styrking av en kunstfaglig kompetent etterspørselsside som eksisterer uavhengig av Kulturrådets kunstfaglige vurderinger og beslutninger.

DKS og Kulturtanken

NTO legger til grunn at målet med Den kulturelle skolesekken (DKS) om å medvirke til at elever i skolen får et profesjonelt kunst- og kulturtilbud opprettholdes i tråd med Stortingets vedtak i behandlingen av barne- og ungdomskulturmeldingen. Vi oppfordrer også til at rollefordelingen mellom kultur og skole videreføres og tydeliggjøres, slik at kultursektoren har ansvaret for kulturinnholdet, mens opplæringssektoren har ansvaret for å legge for- og etterarbeid pedagogisk til rette for elevene.

Vi ber også om at det legges bedre til rette for at elevene får oppleve den kunsten som allerede produseres av profesjonelle kunstprodusenter i profesjonelle teater- og konsertsaler, og ikke kun produksjoner tilpasset DKS.

NTO anmoder om at Kulturtankens rolle og videre drift evalueres i lys av målet om at mest mulig midler skal kanaliseres direkte til elevenes kunstopplevelser, og at en slik gjennomgang sees i sammenheng med en vurdering av Kulturrådets oppgaver og videre organisering.

Mangfoldsstrategier

Vi ber om at institusjonenes handlingsrom for å utvikle langsiktige strategier for å fremme kulturelt mangfold ut i fra egenart og demografiske omgivelser styrkes, og at forventninger og krav om økt egeninntjening og brukerbetaling ikke blir en hindring for å nå et mer sammensatt publikum. Samtidig minner vi om at langsiktige strategier for å fremme kulturelt mangfold må begynne i skolen, hvor holdninger til og kunnskap om kunsten dannes på tvers av sosiale og kulturelle skillelinjer.

De estetiske og humanistiske fagene

NTO etterlyser en tydeliggjøring av skolens ansvar for å styrke kunstforståelsen i samfunnet. Vi mener dette best kan gjøres gjennom en kompetansehevende satsing på så vel de estetiske og humanistiske fagene i skolen som på kunst- og kulturdelen i andre fag, samt på kunst som læringsmetode.

Likeså må kunstfagenes plass styrkes i hele utdanningsløpet både for å sikre bredde og mangfold i rekrutteringsgrunnlaget, og for å sikre at utøvere utdannet i Norge kan hevde seg i et globalt arbeidsmarked preget av stor konkurranse og høye kvalitetskrav. Det må etableres et helhetlig offentlig utdanningsløp for å sikre at grunnplanet i rekrutteringen ikke er overlatt til private skoler med krav om egeninntjening og foreldres betalingsevne.

Vi anmoder også om at etableringen av ordninger som skal sikre fremtiden for nødvendige humaniorafag i høyere utdanning og forskning, er basert på definisjoner og analyser som anerkjenner at humanistisk kompetanse faktisk er utsatt. For musikk- og scenekunstbransjen er dette helt essensielle fag, og det er et prekært behov for å finne frem til strukturer som sikrer produksjon og formidling av kunnskap som ikke så lett kan telles og måles.

Utdanningspolitikk

Vi mener også at det bør gjøres en gjennomgang av utdanningspolitiske virkemidler som stimulerer og regulerer opprettelsen av nye utdanninger i Norge og studenters valg av utdannelser i utlandet. En slik gjennomgang bør være basert på systematisk kunnskap om forholdet mellom utdanningstilbudene og kvantitative og kvalitative kunstfaglige kompetansebehov i arbeidsmarkedene.

Musikk og scenekunst på skjerm

Vi ber kulturdepartementet legge til rette for at institusjonene kan utnytte de mulighetene som ny teknologi representerer i både produksjon og formidling. Utvikling av teknologiske løsninger, investering i utstyr, kompetanse og forsøksvirksomhet er kostnadskrevende.

Samtidig vil vi understreke at den levende musikken og scenekunsten som skapes i sanntid i møte med publikum aldri kan erstattes av en strømmet konsert eller forestilling. Vi oppfordrer derfor til en begrepsgjennomgang som kan bidra til et språk som bedre griper institusjonenes kjernevirksomhet og særlig teatret som en genuint fysisk kunstform.

Scenekunsten og språket

NTO anmoder om at regjeringens anerkjennelse av teatrets betydning for språkutviklingen i Norge følges opp i scenekunstpolitikken. I et språkpolitisk perspektiv er det særlig viktig å sikre en sterk landsdekkende infrastruktur for lokal produksjon som forutsetning for at teatret fortsatt kan fremme lokalt talemål og være en drivende kraft for språklig variasjon.

Internasjonalt samarbeid

Vi ber også om en gjennomgang av overordnede ambisjoner, mål, prinsipper og ansvarsdeling mellom departementene i utformingen av en tilretteleggende kulturpolitikk for internasjonal utveksling og samarbeid som også treffer musikk- og scenekunstinstitusjonene. Etter vårt syn bør det overordnede ansvaret legges til Kulturdepartementet, for slik å sikre at det legges til rette for kunstnerisk motivert samarbeid forankret i overordnede kulturpolitiske mål om kvalitet og ytringsmangfold. Kulturpolitikken på dette området må samtidig være godt koordinert med utenriksstasjonenes kulturinnsats som må tilføres ressurser i samsvar med politiske ambisjoner.

Bygg for kvalitet og publikum

NTO anmoder om at regjeringen innhenter fortsatt store etterslep i nødvendige investeringer i produksjons- og formidlingslokaler for musikken og scenekunsten. Det er viktig at staten bidrar med finansielle og organisatoriske løsninger som sikrer at kostnader til bygningsmessig drift og vedlikehold ikke går utover institusjonenes produksjonsbudsjetter.

Det offentlige ordskiftet

Vi ber om at den offentlige samtalen om kunsten og kritikken styrkes gjennom en koordinert kultur-, medie-, og kunnskapspolitikk. En slik satsing er av vesentlig betydning både for den faglige diskusjonen og refleksjonen rundt kunstens innhold og kvalitet, men også for å synliggjøre kunsten og øke interessen og kunstforståelsen for et bredere publikum.

Samtidig må NRK og de redaksjonelle mediene som mottar offentlig tilskudd begrunnet i Grunnloven § 100 (6) ta sitt samfunnsansvar på alvor.

Sammen med et felles løft gjennom bredt samarbeid, må Kulturrådet gis økonomiske forutsetninger for nødvendige avsetninger til tilskuddsordningen for tidsskrift og kritikk, og det bør vurderes en egen reisestøtteordning for kritikere innenfor musikk og scenekunst.

Kunnskapsbasert politikk og ordskifte

NTO ber om at kulturmeldingens presisering av at politikkutformingen, forvaltningen og det offentlige ordskiftet må være basert på solid kunnskap følges opp med en forskningsstrategi som kan imøtekomme behovene for langsiktig satsing på kvalitet i forskningen og oppbygging av sterkere forskningsmiljøer. Vi vil særlig understreke behovet for å fremme den erfaringsbaserte bransjeinnsikten, så vel som den tverrfaglige kulturforskningen slik at samfunnsvitenskapelige innfallsvinkler oftere suppleres med humanistiske og estetiske perspektiver og analyser.

Privat finansiering

NTO er positiv til tiltak som kan styrke det samlede finansieringsgrunnlaget for kultursektoren, og vi oppfordrer til en prinsipiell diskusjon om statens rolle, mål og virkemidler for å fremme privat finansiering. Det er viktig at politikkutformingen er basert på kunnskap om vilkårene for å fremskaffe private gaver og sponsormidler, og at nye ordninger som gaveforsterkningen fortløpende evalueres.

Klima og bærekraft

NTO ber om at myndighetene legger til rette for institusjonenes klima- og miljøtiltak og prioriterer å tilby overordnede nasjonale verktøy. I bransjen arbeides det med å styrke bevisstheten og kunnskapen om hvordan virksomhetene best kan bidra til økt bærekraft og redusere miljø- og klimabelastningen. Det er likefullt behov for overordnede nasjonale, bransjeuavhengige verktøy, som klimakalkulatorer, for å standardisere rapportering og mer effektivt identifisere sentrale innsatsområder.