Statsbudsjett 2022

NTO i høring om tilleggsproposisjonen

– Regjeringens bebudede fjerning av ABE-kuttet har dessverre ikke gitt utslag i tilleggsproposisjonen. Vi ber derfor Stortinget om å bidra til at musikk- og scenekunstinstitusjonene kompenseres fullt ut for forventet lønns- og prisvekst, sa vår direktør Morten Gjelten i dagens høringsmøte. Han understreket at arbeidsgivernes rammer og økonomi er helt sentrale i forbedringen av kunstnerøkonomien. – Dette er særlig viktig i en fase hvor hardt rammede frilansere trenger oppdrag og arbeidsplasser å komme tilbake til, påpekte han.

Morten Gjelten
Foto: Bjørn Moe

NTOs muntlige innspill i høringsmøte om tilleggsproposisjonen i Stortingets familie- og kulturkomité 9. november 2021:

Vi gratulerer med valget og ikke minst vervene i denne viktige komiteen. NTO representerer institusjonene på musikk- og scenekunstfeltet. Våre hovedpunkter er utdypet i notat oversendt komiteen, hvor vi ber om at Stortinget bidrar til at:

Full lønns- og priskompensasjon

ABE-kuttets effekt på musikk- og scenekunstinstitusjonene kompenseres fullt ut for forventet lønns- og prisvekst, som et første steg i en gjenoppbygging av institusjonsøkonomien etter syv år med akkumulerte kutt i rammen.

Dette er særlig viktig i en gjenåpningsfase hvor vi ennå ikke kjenner langtidskonsekvensene av pandemien og hvordan de vil slå ut på institusjonenes egeninntekter – og ikke minst i en fase hvor hardt rammede frilansere trenger oppdrag og arbeidsplasser å komme tilbake til.

Vi vet at institusjonene som arbeidsgivere er en sentral forutsetning for forbedring av kunstnerøkonomien – et område regjeringen gledelig nok satser på.

Vi registrerer at den nye regjeringens bebudede fjerning av ABE-kuttet ikke har gitt seg konkrete utslag i tilleggsproposisjonen. Institusjonene går dermed inn i et krevende 2022. Dessverre. Vi må kunne ha tillit til at statsråden kommer tilbake til institusjonsøkonomien i revidert nasjonalbudsjett.

Vi inviterer også Stortinget til å fornye sin interesse i det som fremdeles er et rotete moms-regime for vår sektor. Å inkludere musikk- og scenekunstvirksomhetene i det ordinære systemet for merverdiavgift, med lavmoms på selve billettdelen, vil være et godt grep.

Forvaltning

Vi registrerer også med glede tilleggsproposisjonens signaler om satsning på Musikkbruket og evaluering av Kulturtanken og Den kulturelle skolesekken (DKS), men har også klare forventninger til at denne evalueringen utvides til også å omfatte relasjonen mellom Kulturdepartementet og Kulturrådet generelt.

Oppgaveoverføringene til Kulturrådet må reverseres, og forvaltningen av tilskuddet til samtlige varige musikk- og scenekunstinstitusjoner, som inngår i den samme nasjonale infrastrukturen for produksjon og formidling, må samles under Kulturdepartementets forvaltning.


Enkeltsaker

Av enkeltsaker har vi løftet fram både kuttene i Riksteatret, byggesaken til Rogaland Teater og ikke minst Stortingets ansvar for å følge opp sine egne formuleringer fra 2009 og gi Arktisk Filharmoni økonomiske rammer til å fullføre ambisjonene som den gang ble formulert.

Vi setter også vår lit til at Stortinget med et beskjedent, men viktig, bidrag vil følgje opp de lokale og regionale bevilgningene til Nynorskhuset i Førde.

Nationaltheatret må sikres kontinuerlig drift

Vi må være ekstra tydelige når vi ber komiteen merke seg den vanskelige situasjonen Nationaltheatret er i ferd med å havne i.

Det er gledelig at bygget rehabiliteres, men det er helt avgjørende for bransjen at Nationaltheatret som ensemble, produsent og seriøs arbeidsgiver sikres nødvendige vilkår for kontinuerlig drift, kunstnerisk utvikling og opprettholdelse av publikumstilbudet gjennom hele rehabiliteringsperioden.

Fordelingsnøkler

Avslutningsvis er det gledelig for NTO at Stortinget nå oppleves å stå samlet bak videreføringen av faste fordelingsnøkler. Vi har tillit til god dialog mellom forvaltningsnivåene for å sikre at denne ordningen fungerer etter hensikten og at institusjonene ikke utsettes for motstridende styringssignaler i perioden vi går inn i.