Familie- og kulturkomiteens innstilling til statsbudsjettet for 2020 ble vedtatt 3. desember 2019 og behandlet i Stortinget 10. desember. NTO avslutter året med å oppsummere resultatene av endringene som vedrører kapittel 323 Musikk og scenekunst, samt andre områder som foreningen omtaler i høringsuttalelsen til statsbudsjettet.
Foto: Stortinget
Familie- og kulturkomiteens innstilling til statsbudsjettet for 2020 ble lagt frem 3. desember 2019 og behandlet i Stortinget 10. desember. NTO har på tampen av året oppsummert Stortingets budsjettbehandling av kulturbudsjettet for 2020 som ble lagt frem 7. oktober og kommentert av foreningen i høringsuttalelse til statsbudsjett. Vi oppsummerer her resultatene av endringene som vedrører kapittel 323 Musikk og scenekunst, samt andre områder som NTO omtaler i foreningens høringsuttalelse til statsbudsjettet.I tillegg har vi trukket frem noen mindretallsmerknader som er interessante for musikk- og scenekunstinstitusjonene. Vi viser særlig til merknader om regionreformen og ABE-reformen som samsvarer godt med NTOs uttalelse til statsbudsjettet for 2020. Likeså er etterlysningen av en gjennomgang av Kulturtankens rolle og mandat, merknaden om næringspolitikk over kulturbudsjettet, samt bekymringen over at ordningen med tilskudd til mangfoldsatsing ikke er en utlyst og søkbar ordning helt i tråd med NTOs uttalelse.
Kilden Teater og Konserthus
Tilskuddet til Kilden Teater og Konserthus/Kilden dialog økes med 1,5 mill. kroner utover regjeringens forslag i Prop 1. S (2019-2020). Dette innebærer en videreføring av tilskuddet i inneværende år for å videreutvikle Kilden Dialog, under «tiltak på kulturområdet som skal stimulere til mangfold, integrering og arbeid mot fattigdom», som ble tatt ut av rammetilskuddet i regjeringens budsjettforslag.
Rammesum
Etter budsjettenigheten i Stortinget mellom regjeringspartiene er det en svak økning i rammen for kulturbudsjettet på 900 000 kroner (Rammeområde 3) i forhold til regjeringens forslag (jf. Stortingets vedtak 27. november og Innst. 2 S (2019-2020)).
Regionreformen
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener kultur utvikler identitet, kreativitet og demokrati og styrker fellesskap. Historisk har man brukt kulturpolitikk aktivt i nasjonsbyggingen og disse medlemmer mener det trengs en kunst- og kulturpolitikk som bygger og utvikler hele landet.
For å sikre et bredt kulturliv i hele landet mener disse medlemmer det er viktig at staten styrker sitt ansvar for å opprettholde og videreutvikle en nasjonal infrastruktur av selvstendige autonome, profesjonelle kulturinstitusjoner over hele landet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at den pågående regionreformen har stor betydning for kulturlivet, og viser til merknader i forbindelse med Kulturmeldingen Meld. St. 8 (2018–2019). I stedet for å stykke opp eksisterende, velfungerende ordninger, ønsker disse medlemmer å bygge opp nye lokale og regionale tiltak.
Disse medlemmer (AP, SP, SV) mener ideen om å bygge opp regionale kulturfond som supplement til den nasjonale kultursatsingen er en god løsning, da dette vil bidra til å styrke kultursatsingen i hele landet, i tillegg til å styrke samspillet på tvers av frivilligheten og det profesjonelle kulturliv.
(…)
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at selv om kulturen skjer og virker lokalt, er det fortsatt et nasjonalt ansvar å sikre gode tilbud i hele landet. Staten har et særegent ansvar for å sikre helheten i kulturtilbudet og bidra til en profesjonell behandling av kunstnere, kulturarbeidere, organisasjoner og institusjoner.
Finanskomiteen
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen siden 2015 har gjennomført den såkalte avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen gjennom kutt i budsjettrammene. Disse har variert i størrelse fra 0,5 til 0,8 prosent, og har gitt flate kutt i det statlige velferdstilbudet. Regjeringen har tross gjentatte oppfordringer avvist å gjennomføre noen vurdering av effektene.
Disse medlemmer har ingen tro på at velferdsoppgaver som krever medmenneskelig oppfølging og vurderinger, kan gjøres raskere med svakere bemanning.
Disse medlemmer viser til at regjeringen selv skriver i statsbudsjettet at ABE-reformen er forventet å gi en årlig innsparing på 1,7 mrd. kroner. På seks år tilsvarer det 10,2 mrd. kroner med redusert handlingsrom i offentlig velferd uten dokumentert effekt på kvalitet og tilbud.
Det er ikke mulig å kompensere for alle disse kuttene i ett alternativt budsjett, men disse medlemmer har i sitt alternative budsjettforslag gjennomgående hatt høyere bevilgninger på de viktigste velferdsområdene som har mer enn dekket opp de flate budsjettkuttene regjeringen har gjennomført.
Disse medlemmer mener effektivitet sikres bedre gjennom langsiktige planer, tydelige prioriteringer, god grunnbemanning, samt tid og tillit til de ansatte om å gjennomføre oppgavene til det beste for folk som bruker tjenestene. Den såkalte ABE-reformen har ikke disse medlemmers støtte.
Kulturkomiteen
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen de siste seks årene har svekket økonomien i kulturlivet gjennom overføring av ABE-kuttene til kulturbudsjettet. Ostehøvelkuttene har særlig rammet de nasjonale institusjonene, som er en viktig del av den nasjonale kulturelle infrastrukturen for fri ytring.
Andre mindretallsmerknader berører UDs kultursatsing, gaveforsterkningsordningen, diverse byggesaker, insentivordning for ny dramatikk og scenekunststrategi.
