Familie- og kulturkomiteens innstilling til statsbudsjettet for 2023 ble behandlet i Stortinget 16. desember og budsjettprosessen for kulturområdet med dette avsluttet. NTO har tradisjonen tro oppsummert budsjettbehandlingen med vekt på forslag og merknader om NTOs medlemmer og saker som står på NTOs dagsorden.
Foto: Stortinget
NTO har oppsummert budsjettbehandlingen vedrørende endringer på kulturbudsjettet som NTO omtaler i foreningens høringsuttalelse til statsbudsjettet for 2023 eller som i det øvrige berører institusjonene og står på foreningens dagsorden.
De viktigste endringene innenfor NTOs medlemsmasse kom i form av budsjettforliket
mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti (SV) som ble presentert 29. november, der Teater Vestland fikk en økning på 2 millioner kroner, i tråd med NTOs anmodning til Stortinget om «å særlig merke seg prekære behov for at Teater Vestland får midler til økte husleiekostnader med innflytting i Nynorskhuset for å unngå en drastisk nedskalering av teatrets turnévirksomhet, produksjon og kompetanse».
Det Vestnorske Teateret fikk samtidig en gledelig økning på 3,5 millioner kroner som sikrer teaterdriften for ny Scene 2. Utover dette ga forliket ingen økninger i rammene til musikk- og scenekunstinstitusjonene.
Familie- og kulturkomiteens innstilling om bevilgninger på statsbudsjettet for 2023 ble deretter avgitt 9. desember med stortingsbehandling 16. desember. Oppsummering av forslag og merknader som berører NTO-institusjonene følger under.
Budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti innebærer en samlet økning i komiteens tilrådning til bevilgning på rammeområde 3 fra kr. 23 790 693 til kr. 23 842 393, tilsvarende en økning på kr. 51,7 mill.
Økningen består av 7,4 mill. kroner over kap. 323 post 70 Musikk- og scenekunstinstitusjoner fordelt med 2 mill. kroner til Teater Vestland, 3,5 mill. kroner til Det Vestnorske Teateret. I tillegg kommer en bevilgning over denne posten på kr. 1,9 mill. kroner til Operalåven i Hallingdal.
Øvrige økninger er knyttet til Samovarteatret (1,5 mill. kroner på kap 320 post 75), nasjonale kulturbygg (41 mill. kroner), det nasjonale museumsnettverket (16,8 mill. kroner) og innkjøpsordningen for sakprosa under Kulturfondet (10 mill. kroner).
Det er foreslått en inndekning på -25 mill. kroner til kultur som næring (kap 325 post 71, fordelt mellom Innovasjon Norge og Norsk kulturråd).
Forslag fra Høyre og Venstre:
Forslag 6: Stortinget ber regjeringen opprette en ordning for etablerte scenekunstkompanier, senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2024, og at dette sees i sammenheng med etablering av regionale kulturfond.
Forslag 7: Stortinget ber regjeringen om å komme tilbake med en vurdering av å gjøre Arktisk Filharmoni til et nasjonalt orkester, på linje med Oslo-Filharmonien og Bergen Filharmoniske Orkester.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 14: Stortinget ber regjeringen gjeninnføre gaveforsterkningsordningen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å bevilge 3,5 mill. kroner til Det Vestnorske teateret, og flertallet foreslår derfor at kap. 323 post 70 økes med 3,5 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag.
Flertallet viser til at det i budsjettforliket er foreslått en bevilgning til Teater Vestland på 2 mill. kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 323 post 70 økes med 2 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag.
Generelt
Fremskrittspartiet:
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet ønsker et økt nærings- og publikumsfokus på norske kulturordninger. Dette medlem viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår å redusere bevilgningene på posten.
Skuespiller- og danseralliansen
Høyre og Venstre:
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener at Skuespiller- og danseralliansen (SKUDA) har vist seg gjennom 10 års virksomhet som en viktig del av infrastrukturen i scenekunstfeltet. SKUDA har vært med å bedre situasjonen for skuespillere og dansere i periodene mellom deres midlertidige ansettelser og oppdrag, og dermed sikre muligheten for at disse kunstnerne kan utvikle bærekraftige kunstneriske karrierer. Særlig har pandemien vist at ordningen har fungert som et viktig sikkerhetsnett for mange dansere og skuespillere.
Venstre:
Komiteens medlem fra Venstre mener det er behov for å styrke SKUDA slik at det gis rom for å ansette nye dansere og skuespillere, styrke arbeidet med mangfold, og nødvendige investeringer for effektivisere driften. Dette medlem viser til sitt alternative statsbudsjett hvor det foreslås en økning på 5 mill. kroner til ordningen på denne posten.
Dette medlem viser til de gode erfaringene med SKUDA for å gi skuespillere og dansere forutsigbarhet mellom oppdrag. Dette medlem viser til sitt alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge 15 mill. kroner på denne posten til opprettelse av en Musikerallianse. Det vises videre til at CREO allerede i mai 2022 overleverte en utredning for hvordan en slik allianse kunne settes opp. En Musikerallianse vil gjøre det mulig for flere musikere å kunne leve av sitt yrke. I forbindelse med opprettelsen mener dette medlem at det bør vurderes hvorvidt man også kan inkludere komponister og låtskrivere i denne alliansen.
Sosialistisk Venstreparti:
En forutsetning for et rikt kulturliv er en anstendig kunstnerøkonomi. [..]Det foreslås også å øke bevilgningene til SKUDA og å bevilge 10 mill. kroner til opprettelsen av en musikerallianse som etter vårt gjennomslag i fjorårets budsjettforlik nå er ferdig utredet og klart for oppstart. Skuespiller- og dansealliansen og musikeralliansen er viktige ordninger for å sikre kunstnerne stabil og forutsigbar inntekt mellom oppdrag.
Generelt
Fremskrittspartiet:
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet ønsker et økt nærings- og publikumsfokus på norske kulturordninger. Dette medlem viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår å redusere bevilgningen på posten.
Teater Manu
Høyre og Venstre:
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at norsk tegnspråk er anerkjent som et minoritetsspråk med de forpliktelser det fører med seg. Teater Manu er en nasjonal scenekunstinstitusjon og eneste nasjonale teater med et særskilt ansvar for tegnspråkline minoriteter. Av den grunn mener disse medlemmer at bevilgningen til Teater Manu bør flyttes til kap. 323 post 70.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at Teater Manu er per i dag det eneste nasjonale teateret i Norge som produserer scenekunst av høy kvalitet for tegnspråklige. Teateret har en posisjon som kulturbærer for det tegnspråklige miljøet, og skaper kulturelle møteplasser der tegnspråket er førstespråket. Teater Manu har de siste årene produsert 1–2 forestillinger årlig. Skal Teater Manu være en relevant kulturinstitusjon for sitt kjernepublikum, må de få midler til å øke produksjonstakten. Videre er disse medlemmer enig i teaterets vurdering av å flytte bevilgningen til teateret over til posten for musikk- og scenekunstinstitusjoner. Dette er et viktig signal for å anerkjenne teateret som en nasjonal scenekunstinstitusjon, noe som er særlig viktig etter at tegnspråk har fått anerkjent status som minoritetsspråk med den nylig iverksatte språkloven. Disse medlemmer viser til sine alternative statsbudsjett hvor det foreslås å flytte bevilgningen til Teater Manu fra kap. 320 post 75 til kap. 323 post 70.
Venstre:
Komiteens medlem fra Venstre vil samtidig øke bevilgningen til Teater Manu med 2 mill. kroner.
Generelt
Komiteens merknader:
Komiteen støtter at regjeringen vil gjennomføre en helhetlig gjennomgang av musikkfeltet i 2023, som ser både institusjoner, organisasjoner, frivillighet, utøvere og virkemiddelapparatet i sammenheng.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener gjennomgangen bør foreslå tiltak for å styrke bruken av norsk musikk i Norge.
Fremskrittspartiet
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere bevilgningen på posten.
Generelt
Fremskrittspartiet:
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet ønsker et økt nærings- og publikumsfokus på kulturpolitikken, hvor de offentlige tilskuddene som gis, fokuseres på barn og unge samt en fordeling over hele landet. Dette medlem viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett reduserer bevilgningen på denne posten.
Arktisk Filharmoni
Høyre og Venstre:
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at Arktisk Filharmoni har en svært betydningsfull rolle og har i flere år vært klare til å ta et nasjonalt ansvar i Nordområdene og Sápmi.
Disse medlemmer ber regjeringen vurdere å gjøre Arktisk Filharmoni til et nasjonalt orkester, finansiert av staten, på linje med Oslo-Filharmonien og Bergen Filharmoniske orkester. Dette tiltaket har bred politisk støtte både lokalt, regionalt og nasjonalt, og er uttrykt som et sterkt ønske fra de nordnorske fylkeskommunene, eierkommunene Tromsø og Bodø – og fra Norsk Teater og Orkesterforening (NTO)[1]. Disse medlemmer viser også til omtalen av Arktisk Filharmoni i nordområdemeldingen, Meld. St. 9 (2020–2021).
Av den grunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen om å komme tilbake med en vurdering av å gjøre Arktisk Filharmoni til et nasjonalt orkester, på linje med Oslo-Filharmonien og Bergen Filharmoniske Orkester.»
Venstre:
Komiteens medlem fra Venstre viser til sitt alternative statsbudsjett hvor det foreslås en økning på 2 mill. kroner til Arktisk filharmoni. Dette vil være et viktig signal om at man har ambisjoner for fortsatt oppbygging av organisasjonen, med sikte på status som nasjonalt orkester.
Det Norske Blåseensemblet og Opera Østfold
Høyre og Venstre:
Disse medlemmer viser til at Opera Østfold er en viktig kulturinstitusjon for regionen, som gir et godt kulturtilbud til befolkningen, tilreisende og ikke minst barn og ungdom. Opera Østfold er også viktig for å øke kunstnerisk aktivitet i regionen. Disse medlemmer mener staten bør øke sitt tilskudd til Opera Østfold gjennom en opptrapping for å oppnå en fordelingsnøkkel på linje med andre distrikts- og regionoperaer.
Disse medlemmer viser til Det Norske Blåseensemble anno 1734 (DNBE,) som er nyskapende innenfor klassisk improvisasjon og får internasjonal oppmerksomhet for dette arbeidet. DNBE har sammen med Opera Østfold AS og Verdensbro AS base i Halden, og disse er Østfolds regionale institusjoner innenfor sine felt. Disse medlemmer merker seg at institusjonene kan vise til nye former for samarbeid innenfor kunstnerisk samproduksjon, markedsføring og mangfold som gir grunnlag for effektiv ressursutnyttelse. DNBE har sammen med Bane NOR Eiendom, Kynningsrud AS, teknologimiljøet, øvrig kultur- og næringsliv og kommunen tatt initiativ til bygging av et konsert- og teknologihus som del av et større byutviklingsprosjekt på jernbanetomta i Halden. Byggeprosjektet fremmer samfinansiering, samlokalisering, sambruk og samskaping ved å koble sammen forskning, undervisning, næringsutvikling, teknologi, kunst og kultur, og disse medlemmer merker seg at prosjektet viser nye måter å lage, og ta i bruk, kulturhus på. Disse medlemmer ønsker å følge dette prosjektet videre.
Det Vestnorske Teateret og Teater Vestland
Venstre:
Dette medlem merker seg at bevilgningen til Det Vestnorske Teatret er foreslått uendret utover pris- og lønnsvekst i regjeringens budsjettforslag. Teateret har en særlig viktig språkpolitisk rolle, som et nynorsk teaterhus. Det Vestnorske Teatret har nylig ferdigstilt en ny scene etter ombygging av teaterbygningen i Bergen sentrum. Teateret fremstår i dag som et fullverdig teaterhus med hovedscene, ny annenscene og prøvesal. Samtidig gir ikke dagens driftsbevilgning rom for å ta dette fullt i bruk. Derfor er det dette medlems mening at det driftsbevilgningen bør økes. Dette medlem viser til sitt alternative statsbudsjett hvor det foreslås en økning på 3,5 mill. kroner til Det Vestnorske Teatret.
Venstre:
Komiteens medlem fra Venstre merker seg at bevilgningen til Teater Vestland er foreslått uendret utover pris- og lønnsvekst i regjeringens budsjettforslag. Teater Vestland vil i løpet av 2023 ha nye husleieforpliktelser for det nye Nynorskhuset i Førde. Dersom teateret skal hente disse millionene fra dagens driftsbudsjett, vil det resultere i færre produksjoner og mindre turnévirksomhet. Det er dette medlems mening at husleieutgiftene bør kompenseres, og dette medlem viser til sitt alternative statsbudsjett hvor det foreslås at bevilgningen til Teater Vestland økes med 2,08 mill. kroner.
Sosialistisk Venstreparti:
Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig å sørge for at nynorsk språk formidles til befolkningen. Dette medlem viser derfor til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor vi foreslår økte bevilgninger til Det Vestnorske Teateret og til Teater Vestland så de kan formidle mer god nynorsk scenekunst.
Rogaland Teater
Høyre og Venstre:
Disse medlemmer er positivt innstilt til «Akropolis-visjonen» i Stavanger, samlokaliseringen av Rogaland Teater og Museum Stavanger (MUST), som omtalt i Stavanger kommunes kommunedelplan for kunst og kultur 2018–2025 og i komiteens innstilling, Innst. 573 S (2020–2021), til ny museumsmelding Meld. St. 23 (2020–2021). Nye teater- og museumsbygg gir publikum scenekunst, kultur og kunnskap som innbyr til opplevelser, innsikt og refleksjon. Samspill mellom vern, gjenbruk og nybygg ivaretar områdets kulturhistoriske identitet, og skaper attraktive uteområder mellom kulturinstitusjonene. Stavanger kommune har en pådriverrolle i utredningen av Akropolis-visjonen for å få til nyskapende samarbeid mellom museum og teater i eksisterende område. Disse medlemmer viser til at både Rogaland Teater og Museum Stavanger har prekære behov for sin bygningsmasse. Dagens bygninger har store begrensninger og gir utfordringer for dagens drift særlig når det gjelder den kunstneriske og kulturelle produksjonen, publikumsfasiliteter, arbeidsforhold, store vedlikeholdsetterslep og tilfredsstillelse av dagens krav til miljø, klima og sikkerhet. Visjonen skal realiseres i tett samarbeid med MUST og Rogaland Teater.
Venstre:
Komiteens medlem fra Venstre ser behovet som Rogaland Teater og Stavanger museum har for å få endelig klarlagt muligheten for å bevare, utvikle og bygge ut de viktige kulturhistoriske bygningene på nåværende tomter og nærliggende tomter. Både Rogaland Teater og Museum Stavanger har søkt om prosjektstøtte til å holde framdrift i prosjektet. Regjeringen sitt forslag avsetter ikke midler til å dekke dette. Dette medlem viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett har foreslått 1 mill. kroner for å ivareta dette behovet.
Norsk Scenekunstbruk
Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre:
Disse medlemmer merker seg at regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti, i forrige periode, ønsket å flytte Scenekunstbruket fra kap. 325 post 78 til kap. 323 post 70. Dette er ikke gjort i dette budsjettet og disse medlemmer ber regjeringen foreta denne flyttingen for å gi et tydelig signal om at regjeringen anser profesjonell kunst for barn og unge som like viktig og betydningsfullt som for voksne.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative budsjett hvor det er satt av 5 mill. kroner til en søkbar ordning for etablerte scenekunstkompanier på denne posten. Disse medlemmer viser til merknad under 4.9.10 Post 77 Etablerte scenekunstkompanier.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, viser til at fri scenekunst er vesentlig for at folk skal ha tilgang til kunst og kultur, uavhengig av hvem de er, og hvor de bor. Noen scenekunstkompanier har sterk lokal forankring. Andre kompanier har vidstrakt turnévirksomhet nasjonalt og internasjonalt. For å bevare den kompetansen som er bygd opp i et bredt felt og for å sikre den kulturelle grunnmuren, er det nødvendig å etablere en egen tilskuddsordning for fri scenekunst.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener det er positivt at regjeringen er i gang med et arbeid med å få på plass en ordning for etablerte scenekunstkompanier, og vil understreke at dette må utarbeides i samarbeid med hele feltet.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener fri scenekunst har hatt en sterk utvikling og vekst de siste 15 årene på grunn av «basisordningen» som har sikret langsiktig og forutsigbar finansiering av scenekunstkompanier av særlig høy kvalitet.
Disse medlemmer viser til at det i lang tid har vært et uttalt mål at det må etableres en tilskuddsordning for fri scenekunst og de etablerte scenekunstkompaniene. Regjeringen setter ikke av midler til dette i budsjettet og skyver nok en gang rammevilkårene for denne sektoren foran seg, med det resultat at all forutsigbarhet er borte og vi risikerer at kompanier blir nedlagt.
Disse medlemmer ber regjeringen vurdere å lage en redningspakke for scenekunstkompaniene som står uten støtte og som står i fare for å legges ned i forbindelse med revidert statsbudsjett våren 2023.
Disse medlemmer mener det er et stort behov for å få på plass en egen tilskuddsordning for de etablerte scenekunstkompaniene. I scenekunststrategien er dette et av de viktigste nye foreslåtte grepene som kan sikre at også kunstnerskap utenfor institusjonene ivaretas og utvikles over tid. Samtidig er det viktig at en ny ordning får en god nok ramme og at den balanserer godt mellom kontinuitet og nye kunstnerskap. I tillegg må den være fleksibel slik at lokale og regionale kunstnerperspektiver ivaretas. Disse medlemmer foreslår at en ny ordning for etablerte scenekunstkompanier sees i sammenheng med etablering av regionale kulturfond.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen opprette en ordning for etablerte scenekunstkompanier, senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2024, og at dette sees i sammenheng med etablering av regionale kulturfond.»
Høyre:
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til reduksjoner på posten som er gjennomført for å finne rom for andre prioriteringer. Disse medlemmer viser til debatten om Kulturrådet og Norsk kulturfond og deres administrative kostnader og det mange opplever som manglende åpenhet rundt tildelinger og avslag på søknader. Disse medlemmer imøteser en evaluering av praksis og organisering, veldig gjerne i lys av hvordan tilsvarende virksomhet er organisert i våre nordiske naboland. Målet må være å skape økt legitimitet rundt den offentlige pengebruken til store deler av kulturfeltet.
Fremskrittspartiet:
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere bevilgningen på posten. Dette medlem mener det er et mål å redusere offentlig byråkrati.
Høyre:
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til reduksjoner på posten som er gjennomført for å finne rom for andre prioriteringer. Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjett, hvor innkjøpsordningen for bøker styrkes med 50 mill. kroner på denne posten. 8 mill. kroner øremerkes til innkjøpsordningen for sakprosa og 2 mill. kroner øremerkes ordningen for tidsskrift og kritikk.
Fremskrittspartiet:
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker et økt nærings- og publikumsfokus på norske kulturordninger og har ved flere anledninger vært kritisk til tilskudd til nisjeprosjekter av sær karakter. Dette medlem viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår å redusere bevilgningene på posten.
Høyre:
Ytringsfrihet
Disse medlemmer viser til at Ytringsfrihetskommisjonen nedsatt av regjeringen Solberg levert sin utredning - NOU 2022: 9 – En åpen og opplyst offentlig samtale. I Norge hegner vi sterkt om ytringsfriheten. Den er avgjørende for vår demokratiske beredskap. Disse medlemmer merker seg at kommisjonen ser tendenser til at det er for lite uenighet i deler av kunstfeltet og at ytringsrommet kan være for trangt. Fritt Ords undersøkelse «Kunstnere vurderer ytringsfrihet» fra 2020 peker på at 34 pst. av kunstnere er redd for å ytre seg kritisk i debatter på grunn av mulige konsekvenser for tildelinger av støtte, noe disse medlemmer ser på som svært uheldig.
Mindre kulturbyråkrati
Disse medlemmer har som mål å redusere byråkrati og sløsing med ressurser. Disse medlemmer ønsker ubyråkratiske støtteordninger og et enklere regelverk og vil effektivisere og forenkle kulturbyråkratiet slik at mer midler kan gå til kultur, idrett og frivillighet.
Arbeiderpartiet og Senterpartiet:
Disse medlemmer er opptatt av å sikre at folk over hele landet skal ha tilgang på gode kunst- og kulturopplevelser, og har derfor, også i krisetid, prioritert å videreføre tilskuddene til kulturinstitusjoner i hele landet samt kunstnerordningene. Disse medlemmer stiller seg bak regjeringens fjerning av rammekuttene som regjeringen Solberg årlig påførte kulturvirksomhetene, og som var knyttet til den såkalte ABE-reformen.
Høyre:
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at kunst og kultur er en viktig del av vår nasjonale infrastruktur og beredskap. Kulturinstitusjonene forankrer oss i vår felles historie, de utfordrer oss og de åpner opp for det ukjente. De er dermed en viktig brikke i den nasjonale demokratiske infrastrukturen. Disse medlemmers hovedmål i kulturpolitikken er sterke kulturinstitusjoner som er åpne og tilgjengelige for hele befolkningen.
Fremskrittspartiet:
For å gjøre kulturen mer publikumsrettet vil vi gjennomføre store kutt i overføring til kultur som hovedsakelig er finansiert av det offentlige, slik som mye av det som støttes av kulturfondet, og store tungdrevne institusjoner som Operaen.
Venstre:
Komiteens medlem fra Venstre viser til at all kultur er ytringer. Et åpent og liberalt samfunn legger til rette for alle ytringsformer. Dette medlem vil ha sterke kulturinstitusjoner og et fritt kulturfelt som blomstrer. Det vil gi oss et mangfoldig kulturtilbud med mange forskjellige ytringer.
[1] NTO støtter i utgangspunktet alltid opp om hvert enkelt medlems arbeid, ønsker og interesser. I innspill til statsbudsjettet har vi imidlertid ikke argumentert særskilt for at verken Arktisk Filharmoni eller andre av våre medlemmer skal motta 100 prosent av den offentlige bevilgningen fra staten. Prinsipielt mener NTO at «det bør etterstrebes politisk maktspredning i finansiering, eierskap og styreoppnevning», jf. Hvordan best sikre prinsippet om en armlengdes avstand.
