Statsbudsjett 2022

Uttalelse om tilleggsproposisjonen for 2022

Det er gledelig at regjeringen i tilleggsproposisjonen viser vilje til å styrke kunstnerøkonomien. Denne økonomien henger imidlertid nøye sammen med institusjonenes økonomiske handlingsrom, og her må regjeringen holde sine løfter om å fjerne ABE-kuttet og kompensere for forventet lønns- og prisvekst. Det er blant punktene vi utdyper i vår skriftlige uttalelse til tilleggsproposisjonen for 2022.

Solen min far. Jorda min mor, Det samiske nasjonalteatret Beaivváš og Arktisk Filharmoni.
Foto: Marthe Mølstre

NTO har 15. november 2021 sendt en uttalelse til Stortingets familie- og kulturkomité i forbindelse med Prop. 1 S Tillegg 1 (2021-2022). Uttalelsen er en utdyping av budskapet NTOs direktør Morten Gjelten presenterte i høringsmøtet i Stortinget 9. november.

FULL LØNNS- OG PRISKOMPENSASJON

Vi påpeker i uttalelsen at den nye regjeringens bebudede fjerning av ABE-kuttet dessverre ikke har gitt seg konkrete utslag i tilleggsproposisjonen, og ber derfor om at musikk- og scenekunstinstitusjonene kompenseres fullt ut for forventet lønns- og prisvekst, som et første steg i en gjenoppbygging av institusjonsøkonomien etter syv år med akkumulerte kutt i rammen.

I tilleggsproposisjonen er begrunnelsen for at det ikke foreslås noen endring i ABE-uttrekket for 2022 at «[d]et vil være vanskelig og ressurskrevende å identifisere og tilbakeføre budsjettkutt som er direkte knyttet til ABEreformen på alle departementsområdene på nåværende tidspunkt i budsjettprosessen».

Denne begrunnelsen er ikke gyldig for det ABE-kuttet som musikk- og scenekunstinstitusjonene er utsatt for ettersom dette er selvstendige tilskuddsvirksomheter som formelt ikke har vært omfattet av ABE-reformen. Det er fullt mulig å kompensere disse institusjonene for forventet lønns- og prisvekst i 2022 uavhengig av om selve reformen først avvikles eller «erstattes med målrettede prosesser og effektivitetsmål» i arbeidet med statsbudsjettet for 2023.

I en nylig publisert FAFO-rapport er det godt dokumentert at disse årlige kuttene, kamuflert som reform, ikke har virket etter hensikten, men snarere har hatt negative konsekvenser både for publikumstilbudet og kunstnerøkonomien, inkludert muligheten for samarbeid, nysatsinger, turneer, kunstnerisk risiko m.m.

Det er gledelig at regjeringen viser vilje til å styrke kunstnerøkonomien i tilleggsproposisjonen, og vi minner om at på musikk- og scenekunstområdet er institusjonene de viktigste arbeidsgiverne for frilansere så vel som fast ansatte kunstnere.

Avdirektoratisering

Vi registrerer med glede tilleggsproposisjonens signaler om satsing på Musikkbruket, utredning av tiltak for å nå det overordnede målet for Den kulturelle skolesekken (DKS) om å formidle profesjonell kunst og kultur av høy kvalitet til barn og unge, samt en evaluering av oppdraget til Kulturtanken.

Imidlertid har vi klare forventninger til at evalueringen av Kulturtanken utvides til også å omfatte Kulturrådet.

Etter endringene i statsbudsjettet for inneværende år er de faste/varige musikk- og scenekunstinstitusjonene splittet på kap. 323 post 70 og kap. 320 post 74/75 under Norsk kulturråd. I tillegg har Norsk Scenekunstbruk fått en underlig plassering sammen med frivillighet/amatørvirksomhet o.a. på kap. 325 post 78.

Allerede før denne overføringen av administrativ tilskuddsforvaltning har Kulturrådet fått en utøvende rolle både som kunnskapsprodusent og som utviklingsaktør, noe som etter NTOs syn fører til en betydelig konsentrasjon av definisjonsmakt. Denne pågående oppbyggingen av et kulturdirektorat, som et byråkratisk mellomledd mellom departementet og institusjonene, innebærer at makt og innflytelse overføres fra selvstendige musikk- og scenekunstinstitusjoner til et overprøvende og uangripelig byråkrati.

Vi mener imidlertid at faglige vurderinger og faglig utvikling skal finne sted på fritt grunnlag i hver enkelt institusjon ut ifra den enkelte virksomhetens egenart og kunstneriske profil, som igjen er definert av den til enhver tid sittende kunstneriske lederen, ansatt på åremål. Rammene skal være gitt av overordnede kulturpolitiske mål og av rammetilskuddet, men utviklingen skal ikke styres av et direktorat med en selvforståelse som utviklingsaktør, i en uklar blanding mellom politisk skjønn og faglige vurderinger.

Vi mener også at overføringen av oppgaver til Kulturrådet er et politisk anliggende og ikke innenfor departementets "alminnelige organisasjons- og instruksjonsmyndighet". Det handler om demokratisk styring, et prinsipielt forsvar for den kunstneriske friheten og om å fremme målene om kvalitet, ytringsmangfold og tilgjengelighet ved å gi et størst mulig handlingsrom til sterke, forskjelligartede og autonome institusjoner.

Ordning for etablerte scenekunstkompanier

Vi registrerer at bevilgningen på kap. 320 post 75 er økt for å opprette en søkbar tilskuddsordning for etablerte scenekunstkompanier med virkning fra annet halvår 2022. NTO deler intensjonen om å gi flere kompanier mer forutsigbare rammer i skjæringspunktet mellom prosjekt- og driftstilskudd.

Vi mener samtidig at det må finnes frem til en løsning for de personlige kunstnerskapene – om det er enkeltpersonforetak, aksjeselskap eller stiftelser – som ivaretar denne intensjonen, men som likevel sikrer at midlene fordeles på grunnlag av kunst- og kulturfaglig skjønn på en armlengdes avstand fra politikken.

Internasjonal virksomhet

Det er gledelig at bevilgning for 2022 til internasjonal kulturfremme og kultureksport økes med 8,6 millioner kroner i tilleggsproposisjonen. Vi vil understreke at en styrking av utenriksstasjonenes tilretteleggende arbeid er særlig viktig for musikk- og scenekunstinstitusjonene som ikke har tilgang til de søkbare ordningene.

Estetiske fag i skolen

NTO er også glad for signalene i tilleggsproposisjonen om en styrking av de estetiske fagene i skolen gjennom foreslått bevilgning til videreutdanning for lærere med en prioritering av at flere lærere skal få videreutdanning i praktiske og estetiske fag innenfor den gitte rammen.