I regjeringens forslag til endringer i statsbudsjettet for 2021 ligger det ingen ytterligere kompenserende tiltak som treffer musikk- og scenekunstinstitusjonene. Langtidsplanleggende institusjoner må imidlertid ha en garanti for at de blir kompensert for tapte inntekter og merkostnader som følge av varierende smittevernrestriksjoner. Dette er helt nødvendig for kunstnerisk planlegging, ansvarlig økonomistyring og god ressursutnyttelse og må komme direkte i rammetilskuddet.
Bjertnæs, Lygre, Trøndelag Teater
Foto: Johannes L.F. Sunde
NTO har 12. februar sendt en uttalelse til Stortinget og Kulturdepartementet om regjeringens forslag til endringer i statsbudsjettet 2021 under Kulturdepartementet, Prop. 79 S (2020-2021) (økonomiske tiltak i møte med pandemien).
Det er i proposisjonen ikke foreslått noen ytterligere kompenserende økonomiske tiltak for 2021 som treffer de musikk- og scenekunstinstitusjonene som mottok mer enn 60 pst av sine inntekter fra offentlige tilskudd i 2019. Dette til tross for at mange av disse institusjonene er rammet av langt mer inngripende smittevernrestriksjoner enn de som var gjeldene da kompensasjonen som ble vedtatt med behandlingen av statsbudsjettet for 2021 ble beregnet.
Langtidsplanleggende institusjoner må ha en garanti for at de blir kompensert for tapte inntekter og merkostnader som følge av varierende nasjonale og lokale smittevernrestriksjoner. Dette er helt nødvendig både for den kunstneriske planleggingen og for ansvarlig økonomistyring og god ressursutnyttelse.
Institusjonene rammes økonomisk svært ulikt av krisen. Treffsikre tiltak fordrer dermed individuelle vurderinger av den økonomiske situasjonen i dialog mellom departementet og hver enkelt virksomhet.
Noen av institusjonene er i en dramatisk økonomisk situasjon. Dersom disse institusjonene ikke får kompensert for tapte billettinntekter og merutgifter knyttet til endrede kunstnerisk planer vil det få konsekvenser som forplanter seg i lang tid fremover. Budsjettene må revideres på nytt og planlagte produksjoner avlyses. Ettersom innsparingen er marginale fordi det ligger økonomiske forpliktelser i allerede inngåtte kontrakter, må programmet også for høsten legges om.
Andre institusjoner har derimot opplevd større kostnadsreduksjoner når de er fratatt mulighetene til å møte publikum, eller gjennomføre produksjoner med internasjonale krefter.
Det har også vært utslagsgivende for institusjonenes økonomistyring at det ved begynnelsen av krisen i mars 2020 ble gitt tydelige signaler fra Kulturdepartementet om at det ikke vil komme noen kompenserende tiltak for virksomheter med en høy andel offentlig finansiering. Dette førte til at institusjonene raskt måtte iverksette innsparingstiltak. Sammen med bortfall av arbeidsoppgaver, førte dette blant annet til at flere av scenekunstinstitusjonene måtte gå til det steget å permittere.
Vi vil i den sammenhengen understreke hvor viktig det er å gi institusjonene økonomisk fleksibilitet. Regnskapsåret 2020 må sees i sammenheng med budsjettårene 2021 og 2022 som er under planlegging, slik at det er mulig å flytte produksjoner fra et år til et annet.
Vi anmoder om at kompensasjon for tapte inntekter og merutgifter kommer i rammetilskuddet uten politisk føringer og i tråd med prinsippet om en armlengdes avstand mellom politikk og kunst. Institusjonene har selv best forutsetninger for en målrettet bruk av midlene, og må ha frihet til å disponere midlene slik at de både kan bidra til aktivitet og sysselsetting i en gjenåpningsfase, tilby publikum et fullverdig tilbud av høy kvalitet etter krisen, og sikre at kunstnerne har arbeidsplasser å vende tilbake til.
Kompensasjon direkte i rammetilskuddet samsvarer dermed godt med de generelle hensynene som regjeringen i Prop. 79 S (2020-2021) legger til grunn for økonomiske tiltak i møte med Covid-19, herunder at det skal vurderes om allerede eksisterende ordninger kan brukes før det utvikles nye. I tillegg sikres på denne måten nødvendig fleksibilitet i bruken av midlene i takt med varierende smittevernrestriksjoner.
