Styreleiar i NTO, Marta Færevaag Hjelle, innleia på styreleiarseminaret i foreininga 8. september 2022. Hjelle snakka blant anna om den institusjonelle og individuelle kunstnariske fridomen, samtalen om kunsten i det offentleg rom og dialogen med myndigheitene rundt innhaldet i og gjennomføringa av rapportering.
Å sikre kunstens fridom og musikk- og scenekunstinstitusjonanes uavhengigheit er sentralt i NTOs arbeid. Det ligg bak når vi diskuterer økonomiske rammer, lovarbeid, organisering av politikk og forvaltning eller når vi deltar i den offentlege samtalen.
Mange vil sei at den kunstnariske fridomen er vel ivaretatt i Norge. Vi er eit demokrati. Tilliten er høg. Og ytringsfridomskommisjonen konkluderer nettopp med at det ikkje står så verst til med ytringsfridomen her i landet. Det må vi vera glade for, men vi kan ikkje ta det for gitt at slik vil det alltid vera.
Verden rundt oss viser at arbeidet med å sikre menneskerettar generelt og ytringsfridom spesielt, ikkje er lineære prosessar, men meir for Sisyfos arbeid å rekna. Det dukkar stadig opp idear, eller det veks fram nye kulturar som rammar menneskerettane. Ofte ikkje av vond vilje, men som konsekvens av teknologiske skift, politikk og sosioøkonomiske endringar.
Derfor har vi institusjonar som Norsk Institutt for Menneskerettar som arbeider med menneskerettar i Norge, og vi har organisasjonar som NorskPEN som arbeider for ytringsfridom spesielt både her og elles i verden. I Sverige har dei dessutan Myndigheten för Kulturanalys som forskar på korleis rammebetingelsar og politikk påverkar kunstens fridom. Vi skal høyra frå Pelle Amberntsson derifrå seinare i programmet.
Vedlagt programmet for denne samlinga har vi NTOs mål, prinsipp og styringsdokument. Dokumenta er også samla i ei lita trykksak som folk kan plukke med seg.
Teater- og orkesterfeltet har mange talsmenn i form av styreleiarar, teatersjefar, orkestersjefar og direktørar med fleire. Dokumenta dannar eit felles verdigrunnlag for medlemmene og bidrar til konsistent argumentasjon over tid i vekselvirkninga mellom medlemmene lokalt og NTO sentralt. Det er derfor viktig at de er godt kjent på alle nivåa i institusjonane også i styrene. Dokumenta dannar dessutan eit grunnlag for dokumenta NTO utarbeider gjennom året.
I NTOs årshjul er det særleg eit dokument som går igjen årleg. Det er organisasjonens innspel til Statsbudsjettet. Det er eit omfattande dokument som dekkjer alt frå overordna strukturelle spørsmål, som for eksempel no energikostnader, til konkrete problemstillingar for den enkelte institusjon.
I tillegg utarbeider vi høyringssvar på det vi meiner er relevante høyringsrundar for vår verksemd. Ei sentral høyring for oss dei siste åra har vore arbeidet med ny kulturlov. Andre eksempel er høyringar om spørsmål om humaniora og estetiske fag i skuleverket.
Dokumenta er ikkje meisla i stein, som det heiter, men skal over tid vera gjenkjennelege og romma behovet for alle dei ulike institusjonane rundt omkring i landet.
I tillegg til disse overordna prinsippa, har vi utarbeida mål og retningslinjer for beredskap og deltaking i offentleg debatt. Hensikten er igjen å sikra den institusjonelle så vel som den individuelle kunstnariske fridomen.
Vi snakkar ikkje her om kunstkritikk. Den har vore der og skal vera der. Den har hatt og vil ha eit spenn frå eufori til rein latterliggjering. Det vi snakkar om er trakasseringa som enkelte kunstnarar har opplevd på sosiale medier og i livet elles dei siste åra. Utspel som bidrar til å setja grenser og verkar nedkjølande på kunstnerisk aktivitet. I slike tilfelle kan institusjonsleiarar med sitt apparat bidra til å trygga enkeltkunstnarar og moderera diskusjonar.
Ei gruppe av NTOs medlemmer arbeider no med heilt operative rutinar for hjelp til kunstnarar i konkrete situasjonar.
Slike problemstillingar var og tema i Ytringsfridomskommisjonen sin rapport. Den skal vi høyra meir om frå komitéleiar Kjersti Løken Stavrum seinare i dag.
Avslutningsvis må eg leggja til at vi har også arbeidd med eit vegkart for klima dei siste åra, samen med andre organisasjonar innanfor kultursektoren.
Og ikkje minst arbeidde vi fram prinsipp for bruk av boikott som følgje av Russlands invasjon av Ukraina. Litt stas er det og at desse prinsippa ble plukka opp av søsterorganisasjonar vi har elles i Europa.
Dette har vore eit forsøk på å teikna den høgare himmelen over NTOs arbeid. I neste sekvens skal dagleg leiar i NTO, Morten Gjelten, innleia til ein samtale om dei meir konkrete utfordringane vi som fellesskap står overfor no.
Takk for meg.
Marta Færevaag Hjelle, styreleiar i NTO