Kunstnerisk frihet

Håndtering av hat og trusler

NTO har utarbeidet en bransjestandard for medlemmenes håndtering av hatefulle ytringer og trusler mot ansatte og medvirkende i kunstprosjekter knyttet til virksomheten. Målet er å sikre kunstnerisk mot og risikovilje og demme opp mot mulig nedkjølingseffekt og andre skadevirkninger av hat, trusler og utilbørlige angrep på den kunstneriske friheten.

<p>Foto: Zygimantas Dukauskas / Unsplash</p>

Foto: Zygimantas Dukauskas / Unsplash

NTO har utarbeidet en felles bransjestandard for medlemsvirksomhetenes håndtering av hatefulle ytringer og trusler mot ansatte, samt kunstnere og andre medvirkende i kunstprosjekter knyttet til virksomheten. Målet er blant annet å tydeliggjøre musikk- og scenekunstinstitusjonenes ansvar for å støtte ansatte, kunstnere og andre medvirkende i kunstprosjekter som rammes av hat og trusler, samt å styrke bevisstheten om hat, trusler og utilbørlige angrep på den kunstneriske friheten.

Med hat/hatefulle ytringer og trusler menes et bredt spekter av utilbørlig og uakseptabel verbal eller fysisk atferd, som også omfatter ytringer som er lovlige, jf. utdyping av ulike begrepsforståelser under.

Sikre kunstnerisk mot og risikovilje

NTO er opptatt av å sikre kunstnerisk mot og risikovilje, og demme opp mot mulig nedkjølingseffekt, selvsensur og andre skadevirkninger av hat, trusler og utilbørlige angrep på den kunstneriske friheten. Dokumentet inngår således i foreningens generelle beredskapsarbeid for å sikre den kunstneriske friheten og er rettet mot hat og trusler som kan knyttes til kunstnerisk virke eller kunstneriske ytringer, og som finner sted på offentlige arenaer.

Bransjestandarden er ment å gi et felles verdigrunnlag og rammeverk for den enkelte virksomhets utarbeidelse av egne, mer skreddersydde retningslinjer eller beredskapsplaner.

Dokumentet er utarbeidet av en arbeidsgruppe med representanter fra Rosendal Teater, Black Box teater, BIT Teatergarasjen, Dansens Hus, DansiT, Unge Viken Teater, Trøndelag Teater, Nationaltheatret og Skuespiller- og danseralliansen, med NTO som sekretariat og er vedtatt av NTOs styre. Unge Viken Teaters beredskapsplan mot hets og trakassering i det offentlige ordskiftet har vært et viktig grunnlagsdokument i arbeidet med å utforme bransjestandarden.

NTO-medlemmenes felles standard:
  1. Hver NTO-virksomhet anbefales å ha en beredskapsplan for håndtering av hatefulle ytringer og trusler mot ansatte i virksomheten samt kunstnere og andre medvirkende i et kunstnerisk prosjekt som er knyttet til egen virksomhet. Ansatte og andre medvirkende i ethvert kunstnerisk prosjekt knyttet til virksomheten skal gjøres kjent med beredskapsplanen.

  2. Virksomheten skal raskt ta direkte kontakt med personer som opplever hatefulle ytringer eller trusler og sikre at vedkommende kjenner seg støttet og ivaretatt.

  3. Virksomheten skal vurdere om det er behov for å innhente ekstern kompetanse, f.eks. i form av juridisk rådgivning eller fra helsevesenet ved helsemessige belastninger for de som rammes.

  4. Virksomheten skal sette seg inn i saken og sjekke fakta. For at virksomheten skal kunne reagere raskt og handle rett, er det viktig at den som utsettes for eller er vitne til hatefulle ytringer eller trusler bidrar til å dokumentere hendelsen i den grad det er mulig, f.eks. ved å ta et skjermbilde.

  5. Virksomheten skal vurdere om hendelsen er av en slik art at den skal politianmeldes. Grensene mellom lovlige og ulovlige ytringer kan være vanskelig å beskrive generelt og må bli vurdert i hvert enkelt tilfelle. Det er derfor viktig å tipse eller kontakte politiet, jf. Hatytringer og trusler: Politiets råd.

  6. Virksomheten skal vurdere om det er tjenlig at ledelsen gir et motsvar i offentligheten og vurdere hvilke kanaler eller arenaer som i så fall skal anvendes, gjerne basert på en kommunikasjonsstrategi som del av en beredskapsplan.
  7. Virksomheten skal være årvåken for feilinformasjon, falsk informasjon og forvrengende fortellinger i både redaktørstyrte og sosiale medier, og bør i slike tilfeller være raskt ute med å gi motsvar og korrigere. Dersom et redaktørstyrt medium har brutt Vær Varsom-plakaten i omtale av et kunstnerisk prosjekt eller medvirkende i et kunstnerisk prosjekt knyttet til virksomheten, bør Pressens Faglige Utvalg (PFU) kontaktes.
BEGREPSFORSTÅELSE

Hatefulle ytringer

Det er lagt til grunn en bred samfunnsvitenskapelig forståelse av «hatefulle ytringer» som også omfatter ytringer som er lovlige, men som likevel kan ha skadevirkninger.

Stigmatiserende, nedsettende, krenkende, sjikanerende eller truende ytringer som rammer individets eller en gruppes verdighet, anseelse og status i samfunnet ved hjelp av språklige og visuelle virkemidler som fremmer negative følelser, holdninger og oppfatninger basert på kjennetegn – som for eksempel [hudfarge], etnisitet, religion, kjønn, nedsatt funksjonsevne, seksuell orientering, alder, politisk syn og sosial status.

Vi har valgt å rette oss etter definisjonen som benyttes av Likestillings- og diskrimineringsombudet og Kommunal- og distriktsdepartementet, men har lagt til «hudfarge» for å tydeliggjøre at hatefulle ytringer også omfatter rasistiske ytringer:

I vår tolkning inngår ytringer som rammer kunstnere som profesjonsgruppe.

I den offentlige debatten og i litteraturen brukes ofte flere lignende begreper om hverandre slik som for eksempel hat, hets, sjikane og trakassering. I ordbøkene forstås hets som «ondsinnet og usaklig agitasjon rettet mot noen» og er beslektet med hatkampanje (snl.no). Sjikane forstås som «vanærende krenkelse, smålig, personlig forfølgelse», mens trakassering betyr «smålig forfølgelse, stadig sjikane».

Trusler

Trusler forstås som verbale angrep, handlinger eller adferd som tar sikte på å skade, skremme, skape ubehag, frykt, engstelse eller usikkerhet (Arbeidstilsynet).