LAST NED INNSPILLET
Profesjonell kunst for barn og unge kan ikke kategoriseres som et eget felt, adskilt fra det øvrige profesjonelle kunsttilbudet. Derfor kan heller ingen av tilskuddene til de profesjonelle musikk- og scenekunstinstitusjonene overføres til Kulturtanken. Det er vårt hovedpoeng i innspillet til regjeringens arbeid med endringer i tilskuddsforvaltningen.
Hør her'a!, Det Norske Teatret
Foto: Det Norske Teatret
NTO har 18. april 2024 levert innspill til Kulturtanken, som har fått i oppdrag å gi en samlet anbefaling til Kultur- og likestillingsdepartementet om forvaltningen av tilskudd til aktører på barne- og ungdomskulturfeltet som mottar statlig tilskudd.
Oppdraget innebærer at Kulturtanken, som statens nye forvaltningsorgan for barne- og ungdomskultur, skal kartlegge barne- og ungdomskulturaktører som mottar statlige tilskudd over Kulturdepartementets budsjett, herunder deres rolle/funksjon og hvilke aktører som kan ansees som sammenlignbare. Videre skal Kulturtanken vurdere opprettelse av tilskuddsordninger, men også hvilke ytterligere tilskudd som kan overføres til Kulturtankens forvaltning fra kap. 325 post 78 og fra kap. 320 post 74/75, samt hvilke som kan innlemmes i tilskuddsordninger og hvilke som kan/bør videreføres som enkelttilskudd.
Selv om Kulturtankens invitasjon er spisset i forhold til oppdraget som er gitt fra departementet, tar vi utgangspunkt i det brede oppdraget og konsentrerer samtidig vårt innspill om forvaltningen av tilskuddene til NTOs medlemmer.
NTO er på generelt grunnlag opptatt av gjennomsiktig organisering av politikk og forvaltning, samt tydelige skiller mellom politiske og kunstfaglige beslutninger. Vi er også opptatt av at flest mulig ressurser går direkte til kunstproduksjon og minst mulig til byråkrati.
Vi påpeker derfor i innspillet at det er viktig at Kulturtanken ikke selv bygger opp tilbud eller tilføres oppgaver som allerede ivaretas av selvstendige aktører. Tilsvarende er det viktig at direktoratet ikke får en utøverrolle som overlapper og konkurrerer med egne tilskuddsmottakere.
Det er ikke bare dårlig ressursbruk, men fører også til en sentralisering av beslutningsmyndigheten og kan utfordre armlengdeprinsippet.
Videre understreker vi at profesjonell kunst for barn og unge ikke er et eget felt, og heller ikke bør være det i forvaltningssammenheng. En kategorisering av dette tilbudet som «barne- og ungdomstiltak» bygger ikke opp under det kulturpolitiske målet om å sikre kvaliteten i den profesjonelle kunsten for barn og unge.
Tilskudd til aktører som produserer og formidler profesjonell musikk og scenekunst til et ungt publikum bør snarere organiseres sammen med tilskudd til det øvrige profesjonelle musikk- og scenekunstfeltet. På denne måten vil alle disse aktørene, som i ulik grad henvender seg til ulike målgrupper, dele det samme overordnede kulturpolitiske kvalitetsmålet.
Vi mener derfor at ingen av enkelttilskuddene til de profesjonelle musikk- og scenekunstinstitusjonene kan overføres til Kulturtanken. Det gjelder uavhengig av dagenes postplasseringer og uavhengig av om virksomheten legger særlig vekt på et ungt publikum.
Vi understreker særlig at Norsk Scenekunstbruk er villedende plassert på kap. 325 post 78 Barne- og ungdomstiltak sammen med frivillighet og amatørvirksomhet. Scenekunstbruket er en selvstendig, profesjonell institusjon som verken er sammenlignbar med de øvrige tilskuddsmottakerne på denne posten eller med noen av de tilskuddsmottakerne som allerede er overført til Kulturtankens forvaltning.
Derimot er virksomheten sammenlignbar med musikk- og scenekunstinstitusjonene som i dag mottar tilskudd på kap. 323 post 70 eller kap. 320 post 74/75, gjennom at det er den profesjonelle kunsten med tilhørende kunstneriske og kulturfaglige vurderinger og kvalitetsmål som utgjør rammen, også for Scenekunstbrukets sammensatte aktiviteter. Dette bør også gjenspeiles i forvaltningen av tilskuddet, som må forvaltes innenfor de samme rammene og overordnede målene som tilskuddet til de øvrige profesjonelle musikk- og scenekunstinstitusjonene. Like lite som disse virksomhetenes aktiviteter og oppgaver, kan aktivitetene til en selvstendig virksomhet som Scenekunstbruket innlemmes i et direktorat, men må snarere utføres på en armlengdes avstand fra politikken.
Vi peker også på at den varslede gjennomgangen av tilskuddsforvaltningen er en anledning til å rydde i kapitler og poster på statsbudsjettet. I dag er tilskuddene til de varige profesjonelle musikk- og scenekunstinstitusjonene spredt på ulike kapitler og poster. Dette hindrer en helhetlig forvaltning hvor institusjonene sees i sammenheng innenfor de samme forvaltningsrammene.
Dette er institusjoner som samlet bidrar til de overordnede kulturpolitiske målene som begrunner tilskuddet til de institusjonene som i dag mottar tilskudd over kap. 323 post 70. NTO mener derfor at tilskuddet til alle disse institusjonene som inngår i den samme nasjonale infrastrukturen må samles på kap. 323 post 70.
Videre legger vi til grunn at alle slike varige institusjoner fortsatt skal motta enkelttilskudd som navngitte mottakere over statsbudsjettet.
Vi minner om at de fleste politiske partiene, når de har vært i opposisjon, har advart mot at profesjonell kunst for barn og unge skilles ut fra det øvrige profesjonelle kunstfeltet i forvaltningen, og generelt har vært kritiske til de strukturelle endringene som omfatter musikk- og scenekunstinstitusjonene.