Last ned uttalelsen
Det er bemerkelsesverdig at kulturdepartementet vil gå videre med forslaget om å avvikle ordningen med faste fordelingsnøkler, uten at dette er gjort rede for i kommuneproposisjonen eller på andre måter tatt opp til grundig vurdering for Stortinget. Faste fordelingsnøkler avgrenser ikke det lokale selvstyret, men gir et sterkt insitament til å investere i regionens musikk- og scenekunstinstitusjoner. Det skriver vi i en uttalelse til kulturminister Abid Q. Raja og kulturkomiteen 14. september.
Moby Dick, Nordland Teater, Plexus Polaire, Figurteatret i Nordland
Foto: Christophe Loiseau
NTO sendte 14. september 2020 en uttalelse til Kulturdepartementet ved kulturminister Abid Q. Raja og Stortingets familie- og kulturkomité, hvor vi påpeker at ordningen med faste fordelingsnøkler må opprettholdes, og at det er dialogen mellom forvaltningsnivåene som må repareres.
Kulturdepartementet har varslet at faste fordelingsnøkler knyttet til Stortingets budsjettvedtak vil bli avviklet f.o.m budsjettfremlegget for 2021. Det betyr at forslag til Stortingets fastsettelse av fordelingsnøkler for «region-/landsdelsinstitusjoner» og «region- og distriktsopera» (V Fastsetting av fordelingsnøkler for visse tilskudd) fjernes.
I kulturmeldingen er forslaget om å avslutte ordningen med faste fordelingsnøkler knyttet til regionreformen og et ønske om å overføre mer ansvar til fylkeskommunene. I meldingen finner vi derimot ingen forslag til alternative mekanismer som kan sikre institusjonene den samme økonomiske forutsigbarheten.
Derimot innrømmes manglende dialog mellom forvaltningsnivåene.
I henhold til gjeldene funksjonsdelingsavtaler skal imidlertid ordningen med faste fordelingsnøkler ikke praktiseres slik at staten først vedtar sitt tilskudd, og at fylkeskommune og/eller kommune deretter er forpliktet til prosentvis å følge opp den statlige bevilgningen.
I standardavtalen mellom Kulturdepartementet og fylkeskommuner/kommuner er det presisert at tilskuddspartene før fastsettelsen av driftstilskuddet til den enkelte institusjonen skal komme til enighet om et samlet tilskuddsgrunnlag.
Departementets begrunnelse i Kommuneproposisjonen 2021 for likevel ikke å gå videre verken med forslag om endringer i finansieringsandeler eller overføring av enkelttilskudd er saklig og kunnskapsbasert.
Et sentralt argument i kommuneproposisjonen for ikke å gå videre med forslagene om å overføre mer ansvar til fylkeskommunene er at de fører med seg «en risiko for økte forskjeller mellom regionene og et svekket kulturtilbud for deler av befolkningen» (Prop. 105 S (2019–2020) Kommuneproposisjonen 2021 s. 79).
Dette argumentet er likeså relevant for å opprettholde faste fordelingsnøkler.
Det er derfor bemerkelsesverdig at kulturdepartementet likevel vil gå videre med forslaget om å avvikle denne ordningen, uten at dette er gjort rede for i kommuneproposisjonen eller tatt opp igjen til grundig vurdering for Stortingets behandling i andre dokumenter.
Vi mener at departementets argumentasjon for å avslutte ordningen er uholdbar. Faste fordelingsnøkler avgrenser ikke det lokale selvstyret. Fylkeskommunene og kommunene står fritt til både å styrke og redusere det årlige tilskuddet til institusjonene.
Dersom fylkeskommunen og/eller vertskommunen(e) velger å redusere tilskuddet for å omprioritere midlene til andre formål, er konsekvensen at regionen går glipp av en betydelig statlig investering. I dette ligger det ingen innsnevring av fylkeskommunenes og kommunenes økonomiske handlingsrom, men et sterkt insitament til å investere i regionens musikk- og scenekunstinstitusjoner.
En dialogbasert praktisering av ordningen vil imidlertid gi bedre vilkår både for lokalt selvstyre og for en helhetlig nasjonal kulturpolitikk som sikrer et mest mulig likeverdig kulturtilbud. Det er altså dialogen mellom forvaltningsnivåene som må repareres, ikke som erstatning for faste fordelingsnøkler, men som en forutsetning for at ordningen skal fungere etter intensjonen og i henhold til gjeldende avtaler.
Faste fordelingsnøkler er i dag en forutsetning for at delt finansiering skal sikre langtidsplanleggende musikk- og scenekunstinstitusjoner nødvendig økonomisk forutsigbarhet. Det er viktig at staten tar sitt ansvar for at fylkeskommuner og kommuner har økonomiske vilkår for å kunne opprettholde sin andel av den offentlige finansieringen i samsvar med en avtale om 70/30-fordeling. Samtidig må det finnes mekanismer som stimulerer fylkeskommuner og vertskommuner til å ta sin del av ansvaret.
Dagens ordning kan derfor ikke under noen omstendighet opphøre før en ny er etablert.