Uttalelse til NRK-rapport

NTO har 10. juni 2026 levert et høringssvar til Medietilsynets rapport NRKs bidrag til mediemangfoldet og NRK-plakaten.

Vi slutter oss til vurderingen av at sterk konkurranse fra store internasjonale aktører forsterker behovet for at myndighetene sikrer stabile og forutsigbare rammevilkår for både NRK og øvrige redaktørstyrte medier. Det er også gledelig at tilsynet har en uttalt intensjon om å legge særlig vekt på NRKs ivaretakelse av det brede kulturoppdraget, begrunnet i NRKs rolle som sentral kultur- og språkpolitisk aktør, markedssvikt i kulturdekningen og kulturformidlingens verdi for både publikum og aktører i feltet.

Bredere kunnskapsgrunnlag

Vi etterlyser imidlertid en mer kritisk og kvalitativt orientert analyse av hvordan NRK faktisk oppfyller dette oppdraget.

Etter vårt syn burde Medietilsynet i større grad supplert NRKs egne data med erfaringer, perspektiver og synspunkter fra kunst- og kulturlivet, sammen med uavhengig forskning. Vi støtter også Norsk Komponistforenings etterlysning av mer systematiske sammenligninger med andre europeiske allmennkringkastere som har tydelige kulturoppdrag og ambisjoner.

Kulturbegrepet

Videre etterlyser vi et mer finmasket kulturbegrep som grunnlag for mer nyanserte analyser. Det ville kunne bidratt til å belyse noen av de grunnleggende kritiske spørsmålene som er reist blant annet i kjølvannet av de store endringene i NRKs musikktilbud og kutt i en rekke musikkprogrammer som ble varslet høsten 2025.

NTO var blant de kritiske stemmene som etterlyste mer informasjon om hvordan rikskringkasteren etter dette fortsatt skal makte å ivareta samfunnsoppdraget, og vi etterlyste mer åpenhet om NRKs vurderinger for å sikre en kritisk og nyansert offentlig samtale.

Felles for programmene som ble lagt ned, var at de gikk i dybden på enkelte fagområder, var forankret i fagkompetanse og tilbød et alternativ til den dominerende kommersielle hovedstrømmen. Med denne ferske kunnskapen leser ikke kunst- og kulturfeltet uten videre P2 og P3s økning i antall timer for kunst og kultur som «en konkret styrking av kulturoppdraget», slik Medietilsynet gjør, samtidig som anmelderi ikke nevnes i rapporten.

Snarere synes dette å skjule en systematisk omlegging av kulturdekningen i en mer tabloid retning der kunst og kultur med lavere kommersiell appell fortrenges. Dette er etter vårt syn en uheldig forskyvning i NRKs verdimålestokk, fra allmenkringkasterens særskilte samfunnsoppdrag til en mer markedsorientert logikk, der digital vekst fremstår som det overordnede målet.

NRK er imidlertid i en særstilling og bør ta et større ansvar for å bidra til en opplyst og kritisk offentlighet og til å dekke tematiske og geografiske blindsoner, slik NRK-plakaten pålegger.

Styringsparametre

Vi savner også en grundigere gjennomgang av hvordan NRK selv forstår sitt viktige kulturoppdrag i dagens krevende medielandskap. Hvilke styringsparametre legges til grunn for redaksjonelle vurderinger og prioriteringer, gitt NRKs særstilling som fellesfinansiert allmennkringkaster som ikke behøver og heller ikke skal ta kommersielle hensyn?

I både NRKs egne strategier, allmennkringkasterregnskap og uttalelser i det offentlige ordskiftet fremstår det som at publikums valg og digital bruk er de fremste suksesskriteriene.

Vi har all forståelse for at bred oppslutning i befolkningen er avgjørende for NRKs legitimitet som allmennkringkaster og funksjon som fellesarena i en fragmentert offentlighet, og det er selvsagt et mål å nå flest mulig med enhver satsing og ethvert programtilbud.

Vi etterlyser likevel en kritisk undersøkelse av hvordan publikumstall som målekriterium balanseres opp mot allmennkringkasterens særskilte begrunnelse; det særlige ansvaret som NRK har for også å gå i dybden og sikre et mangfold av perspektiver og stemmer, være nyskapende og bidra til kvalitetsutvikling og til at publikum eksponeres for innhold de tradisjonelt ikke ville oppsøkt.

I hvilken grad er redaksjonelle beslutninger basert på faglig skjønn og risikovilje? Og hvor stort er rommet for det langsomme, utfordrende og uforutsigbare – uten at dette overstyres av publikumstall og digital vekst som primære verdimål?

Overføringer av konserter

En viktig del av NRKs ansvar for å være en motvekt til den kommersielle logikken, i en brytningstid preget av digitalt algoritmestyrt konsum, er etter vårt syn å produsere innhold med lengde og substans, og øve publikum i å se og lytte også til det som kan være komplekst og som krever konsentrasjon og tålmodighet.

I lys av dette er det en utfordring at NRK ikke lenger prioriterer å produsere overføringer av konserter eller konsertfilmer. Resultatet er at det blir færre slike produksjoner, og at vilkårene for å videreutvikle dette formatet svekkes. Dermed svekkes ikke bare NRKs tradisjonelle dannelsesoppdrag, men også dokumentasjonen av vår tids musikk og av den fortolkningen som de norske orkestrene gjør av både gamle og nye verk i vår tid.

Norskandel

Medietilsynet anbefaler at kravet om 40 prosent norsk musikk bør utvides til også å gjelde NRK Jazz og NRK Klassisk, slik at kravet omfatter hele NRKs radioportefølje.

Vi vil understreke viktigheten av NRKs redaksjonelle uavhengighet, og mener at myndighetene generelt bør være varsomme med å detaljstyre NRKs redaksjonelle innhold.

Det er likevel vanskelig å se hvorfor NRK Jazz og NRK Klassisk ikke skal ha samme krav om norskandel som NRKs øvrige kanaler. Samtidig mener vi NRKs brede definisjon, som sier at musikk er norsk dersom «enten komponist, tekstforfatter eller artist/utøver er norsk, bør beholdes.