NTO har utarbeidet et innspill til regjeringens planlagte revisjon av dagens Kulturlov. Innspillet er utformet med bistand fra foreningens juridiske ekspertutvalg, bestående av fremtredende jurister som Ola Mestad, Anine Kierulf, Pål W. Lorentzen og Merete Smith. Innspillet innebærer et konkret forslag til en utvidet formålsbestemmelse, som understreker de profesjonelle kunstinstitusjonene som bærebjelker for ytringsfrihetens infrastruktur, samt en konkret lovtekst som kodifiserer armlengdeprinsippet.
NTO har 2. oktober 2020 sendt sitt innspill til regjeringens planlagte gjennomgang og revisjon av dagens Kulturlov, jf. Kommuneproposisjonen 2021 Prop. 105 s (2019-2020), hvor det er varslet at Kulturdepartementet tar sikte på å sende et høringsnotat med utkast til revidert kulturlov på alminnelig høring i løpet av 2020.
Gjennomgangen av loven ble først varslet i kulturmeldingen, Meld. St. 8 (2018-2019) Kulturens kraft - Kulturpolitikk for framtida, hvor det trekkes frem to hovedtemaer for revisjonen slik det er oppsummert i kommuneproposisjonen:
Det første var muligheten for å styrke bestemmelsene som pålegger kommuner og fylkeskommuner et ansvar for å fremme og legge til rette for et bredt spekter av kulturvirksomhet. Det andre var om en lovfesting av armlengdeprinsippet kan bidra til å sikre at prinsippet blir lagt til grunn av offentlige myndigheter.
NTO har tidligere tatt til orde for at det må settes av tilstrekkelig tid og ressurser for et grundig lovarbeid som munner ut i en forbedret kulturlov. Denne må ha som mål å styrke strukturene rundt de frie profesjonelle kunstinstitusjonene som en betydelig del av ytringsfrihetens infrastruktur. Som et bidrag til et slikt arbeid har NTO utarbeidet innspillet Prinsippet om en armlengdes avstand og den profesjonelle kunsten.
Innspillet er utformet med bistand fra NTOs juridiske ekspertutvalg som består av:
Sekretær for utvalgets arbeid med NTOs innspill til en revidert kulturlov har vært Heidi Sydnes Egeland, master i rettsvitenskap.
NTO foreslår i sitt innspill revisjon på to punkter:
For det første foreslår vi å eksplisitt fremheve offentlige myndigheters ansvar for å sikre forutsigbare rammevilkår for profesjonelle kunstinstitusjoner i kulturlovas formålsbestemmelse. Slik understrekes også profesjonelle kunstinstitusjoner som en bærebjelke for ytringsfrihetens infrastruktur. Vi foreslår derfor et nytt annet ledd til dagens formålsbestemmelse slik at hele § 1 blir slik:
«§ 1 Føremål
Lova har til føremål å fastleggja offentlege styresmakters ansvar for å fremja og leggja til rette for eit breitt spekter av kulturverksemd, slik at alle kan få høve til å delta i kulturaktivitetar og oppleva eit mangfald av uttrykk.Offentlege styresmakter har eit særleg ansvar for å leggja til rette for eit ope og opplyst offentleg ordskifte ved å sikra føreseielege økonomiske rammer for profesjonelle kunstinstitusjonar.»
For det andre foreslår vi en konkret lovtekst som kodifiserer armlengdeprinsippet. Dette følger opp departementets forslag om å ta inn en slik bestemmelse som en viktig forbedring av dagens lov. Basert på armlengdeprinsippets forankring i norsk rett og dets betydning for å fremme frie kunstuttrykk og derav ytringsfrihetens begrunnelser, foreslås følgende bestemmelse om armlengdeprinsippet:
«Offentlege midlar til finansiering av kulturføremål skal forvaltast etter prinsippet om armlengds avstand. Offentlege styresmakter kan ikkje instruere om avgjerder som krev kunst- og kulturfagleg skjønn.»
De to foreslåtte bestemmelsene har som formål å styrke strukturene rundt de frie kunstinstitusjonene, som representerer kjernen av ytringsfrihetens infrastruktur på kunstuttrykkenes område, for å fremme ytringsfrihetens begrunnelser, og dermed realisere kunstens samfunnsbyggende potensial. En slik revisjon som presiserer statens myndigheters ansvar etter infrastrukturkravet i Grl. § 100 (6) vil naturlig følge opp senere års revisjon av andre lover som oppfyller infrastrukturkravet, herunder ny medieansvarslov og forslag til ny mediestøttelov.
Innspillet viser også til Ytringsfrihetskommisjonens utredning (NOU 1999: 27 - «Ytringsfrihed bør finde Sted» - Forslag til ny Grunnlov § 100) som fremhever tre samfunnsinstitusjoner som sentrale for ytringsfrihetens infrastruktur: akademia og utdanning, medier og presse, samt kunst og kultur, og som peker på omfattende institusjonell oppbygging som en forutsetning for ytringsfrihetens infrastruktur: «Det er det offentliges forpliktelser i forhold til hele denne institusjonaliseringen av det offentlige rom som det refereres til som infrastrukturkravet.»
Om du ønsker innspillet tilsendt i trykket versjon, ta kontakt med oss på e-post.
