Musikk- og scenekunstinstitusjonene har bevist at de kan håndtere publikums sikkerhet i en skjør tid. Det produseres med profesjonalitet og forsiktighet over hele landet. Men selv et tålmodig og ansvarlig kulturliv begynner å trøtne på det urimelige i at uansett hvor og hvordan et smitteutbrudd skjer, så blir konsekvensene strengere begrensninger på offentlige arrangementer. Dette skriver vår direktør Morten Gjelten i en kommentar til de drastiske koronatiltakene i Bergen denne uken.
Djvelen og eg, Det Vestnorske Teateret
Foto: Thor Brødreskift
Folkehelseinstituttets direktør Camilla Stoltenberg sier til NTB denne uken at hun er urolig for en økende smitteverntrøtthet i befolkningen. Og tilføyer: «Det er et argument for tiltak som er så riktig dosert som man kan klare».
Dette bør både regjeringen og lokale myndigheter lytte til. Etter et krevende halvår så mange av oss med forventning fram mot 1. september. Vi aksepterte drastiske og generelle tiltak i pandemiens innledende fase, men håpet på mer nyansert og tilpasset politikk etter hvert.
Erfaringen fra Bergen denne uken viser at for å sikre fortsatt oppslutning om dugnadsbegrepet må vi oppleve at tiltakene er rimelige. Og ikke minst at det må kommuniseres på skikkelig vis med berørte bransjer.
Selv et tålmodig kulturliv begynner nå å trøtne på det urimelige i at uansett hvor og hvordan et smitteutbrudd skjer, så blir ett av tiltakene automatisk strengt å stenge ned offentlige arrangementer.
Som profesjonelle arrangører har musikk- og scenekunstinstitusjonene bevist at de kan håndtere publikums sikkerhet. De har bevist at de produserer i tråd med forskrifter og bransjestandarder for smittevern. De tar myndighetenes råd på stort alvor, følger alle og risikovurderer all aktivitet i virksomheten.
NTO har pekt på behovet for større testkapasitet og raskere prøvesvar. I mellomtiden styrer vi alle etter «føre var»-prinsippet og mister nødvendigvis mange dagsverk, prøvedager og – dessverre – forestillinger og konserter.
Det produseres med profesjonalitet og forsiktighet over hele landet, men alle vet at det blir en skjør høst hvor hvert eneste vellykkede møte med et sulteforet publikum blir en liten seier. Vi ønsker alle i arbeid, men vi vet at det blir krevende og kostbart, og at vi trenger forlengede og nye kompensasjonsordninger.
Og vi har bedt om tillit til å håndtere et mer variert antall publikummere, med tiltak som er reelt tilpasset de arenaene vi disponerer. Det vil si:
Vi trenger med andre ord riktig doserte tiltak, slik Folkehelseinstituttets direktør tar til orde for. Vi vil legge til: Rimelige, forståelige og mest mulig treffsikre tiltak.
Myndighetene vet at de kan ha tillit til bransjen, til at vi strekker oss langt for å få møte publikum og for å fylle vårt samfunnsansvar. Samtidig kan de ha tillit til at vi setter helse og smittevern først.
Vi forvalter tillit og tar ansvar, men vi har innimellom en følelse av at vi i for stor grad er bakeren som soner for smedens synder.
At de viktige ordene om kunstens betydning i et samfunn likevel ikke ser ut til å bringe oss høyere på listen over samfunnskritisk aktivitet som prioriteres i gjenåpningen. Det er det ikke uansvarlig å minne om!
En lengre versjon av denne kommentaren ble publisert i Aftenposten 18. september 2020.
