Oslo Nye Teaters økonomiske situasjon skyldes politiske prioriteringer, ikke uansvarlig drift, skriver vår direktør Morten Gjelten i Aftenposten i en kommentar til kulturbyråd Anita Leirvik North vedrørende situasjonen til teateret.
Morten Gjelten
Foto: Brian Olguin
En første og lengre versjon av debattinnlegget publiseres her:
Skuespiller Nicolai Cleve Broch viser til barneteatrets enkle moral når han i Aftenposten 28. februar oppfordrer kulturbyråd Anita Leirvik North til å holde det hun lover. Nettopp derfor er det overraskende at North selv freidig bruker moralbegrepet til å fordreie fortellingen om Oslo Nye Teaters økonomiske situasjon.
En enkel moral er at man må fortelle hele sannheten, ikke bare de enkeltbiter som passer i sin egen fortelling. Dette gjelder også politikere.
Det er riktig at Oslo Nye Teater sto i en kritisk situasjon i 2024 og trengte et ekstraordinært tilskudd for å unngå konkurs. Men situasjonen var ikke resultat av uansvarlig pengebruk, slik byråden feilaktig fremstiller det. Den er i stor grad et resultat av kommunens egne prioriteringer.
Siden kommunen overtok hele det offentlige finansieringsansvaret for Oslo Nye Teater gjennom makeskiftet med staten i 1999, har teaterets økonomi blitt systematisk nedbygget. Dette i strid med avtalen om at overføringen skulle «legge[r] opp til en styrking av driften ved Oslo Nye Teater».
Historikken viser et omstillingsdyktig teater med evne til å tilpasse driften til stadig knappere rammer. I perioden 2010–2024 håndterte teateret en lønnsvekst på 48 prosent og en husleieøkning på 59 prosent, mens tilskuddet kun ble justert med 13 prosent. I samme periode økte egeninntektene med 232 prosent.
Teaterets utfordring har vært et økende gap mellom kostnader og et nær flatt driftstilskudd. Det gjorde teateret sårbart for svingninger i utgifter og inntekter. Til tross for rekordhøye egeninntekter og god publikumsoppslutning førte høye pensjonskostnader og ettervirkninger av pandemien i 2023 til en kritisk situasjon.
I byrådssaken om teaterets fremtid ble det lagt frem et omfattende kunnskapsgrunnlag om drift og økonomiske behov. Dette viste at teateret kunne gjenoppbygge egenkapitalen, opprettholde drift på alle scener og sikre bærekraftig drift – forutsatt årlig justering av tilskuddet i tråd med lønns- og prisvekst.
Byråden satte dette til side og brukte i stedet teaterets situasjon som påskudd for å kutte tilskuddet med 40 prosent i 2025, med begrunnelse om at dagens drift ikke var bærekraftig.
Dette førte til kraftig nedskalering og avvikling av Trikkestallen. Det snart 100 år gamle teateret er nå nær vippepunktet for å kunne videreføre rollen som produserende institusjonsteater med et tydelig samfunnsmandat.
Denne situasjonen skyldes ikke annet enn byrådets politiske nedprioritering av teateret, sammen med det feilgrepet som makeskiftet i 1999 beviselig var.
Morten Gjelten, direktør i Norsk teater- og orkesterforening (NTO)
