Takk for i år!

Kjære alle,

En viktig ting å ta med seg når vi ved slutten av året ser tilløp til debatter om kulturpolitikk og kanon er dette: I 2025 ser vi nok engang systemer som vakler i gamle kulturland, mens den norske kulturpolitiske modellen er overraskende slitesterk. Fornyelse og vedlikehold er selvsagt nødvendig, men hovedlinjene i den norske tilretteleggende kulturpolitikken står seg fortsatt.

Det inkluderer infrastrukturkravet i Grunnlovens § 100 som garantist for statens ansvar for å legge til rette for et landsomfattende nett av kulturinstitusjoner, den reviderte kulturloven som fastslår at kunstfaglige beslutninger skal tas på en armlengdes avstand fra politikken, og tradisjonen med delt finansiering i faste avtaler mellom stat, region og kommune. Alt rammet inn av et organisert arbeidsliv.

Vi befinner oss altså på et punk i historien hvor det i hovedsak er enighet mellom politikken og kunstfeltet om rollefordeling og prinsipper for kunstnerisk frihet, og om et behov for offentlig investering og tilrettelegging.

Som utgangspunkt for videre utvikling er dette bra. Men historien viser oss også hvor lett strukturer kan rives ned.

I debatters hete blandes ofte rammebetingelser og innhold. Stabile kulturpolitiske rammer hindrer ikke nyskaping i kunsten. Tvert imot. Sikring av det som er oppnådd er en undervurdert politisk øvelse som bør respekteres høyere. Kulturlivet trenger langsiktighet og tillit.

Vi har på vår side tillit til at våre medlemmer har gjort sitt ytterste i 2025, og mens vi venter på og forbereder oss til å ta tak i alt 2026 har å by på, sender vi alle varme tanker og ønsker dere fortjente fredelige juledager!

Morten Gjelten, direktør i Norsk teater- og orkesterforening