En reell økning i musikk- og scenekunstinstitusjonenes rammetilskudd for 2025 er påkrevd for å hindre en videre negativ spiral med nedbemanninger, redusert aktivitet og økt press på billettprisene skal fortsette. Det er vårt hovedbudskap i innspillet til Kulturdepartementets arbeid med statsbudsjettet for 2025.
Amadeus, Kilden teater og konserthus
Foto: Lars Gunnar Liestøl
NTO har 8. februar 2024 levert sitt innspill til Kulturdepartementets arbeid med statsbudsjettet for 2025. Innspillet omfatter synspunkter innenfor hele bredden av foreningens interesseområder, fra finansieringen via regelverk og organisering av sektoren til særskilte satsinger.
NTO ber i innspillet først og fremst om en reell økning i driftstilskuddet til musikk- og scenekunstinstitusjonene for 2025. En slik økning må være det første steget i en opptrappingsplan som reverserer det siste tiårets akkumulerte kutt.
Stabil og forutsigbar kulturpolitikk har gjennom tiår lagt til rette for en musikk- og scenekunstbransje preget av høye kvalitetsambisjoner, internasjonal anerkjennelse, bredt uttrykksmangfold, jevnt høy publikumsoppslutning og utbredt samarbeid.
Det siste tiåret er derimot institusjonsøkonomien systematisk bygget ned. Vi vet at departementet er godt kjent med konsekvensene som har slått inn med full kraft det siste året. Det er derfor overraskende og skuffende at regjeringen i 2024 ikke bare videreførte, men forsterket nedbyggingen gjennom en dobling av den forrige regjeringens flate ABE-kutt.
NTO har hele tiden advart mot konsekvensene av disse kuttene som rammer kjernevirksomheten og tvinger institusjonene inn i en selvforsterkende negativ spiral. Effektene av den systematiske nedbyggingen kommer i form av:
Samlet betyr dette at samfunnet får mindre ut av de investerte ressursene fordi institusjonene verken fullt ut får utnyttet det kunstneriske potensialet eller formidlingspotensialet.
Dernest ber vi om at lønns- og priskompensasjon er basert på realistiske prognoser, fremfor at det legges opp til en justering av rammetilskuddet i revidert nasjonalbudsjett. En slik prosedyre undergraver rammetilskuddets logikk og den forutsigbarheten som er nødvendig for god måloppnåelse og ressursutnyttelse i langtidsplanleggende institusjoner. Det skaper særlige utfordringer for de institusjonene som har delt offentlig finansiering med fast fordelingsnøkkel.
Like viktig er det at tall og beregninger fremstilles på en gjennomsiktig og etterprøvbar måte basert på nøkkeltallene som presenteres i statsbudsjettet. Et slikt felles og forståelig tallgrunnlag er nødvendig for at det skal være mulig å ha en offentlig samtale om konsekvensene av budsjettet, slik at Stortingets vedtak fattes på riktige premisser. Vi ber om at det kommer tydelig fram hvilke nøkkeltall, og hvilken vekting mellom KPI og lønn, som er lagt til grunn for beregningene av lønns- og priskompensasjon, jf. våre egne tabeller i innspillet (s. 3-4).
Videre ber vi om at institusjonenes rammetilskudd ikke splittes opp i uforutsigbare engangstilskudd/prosjekttilskudd som utarmer kjernevirksomheten og truer institusjonsautonomien. Det siste tiåret har midler fra institusjonenes rammetilskudd – det vil si fra den egeninitierte, frie kunstneriske utviklingen – blitt omfordelt år for år til politisk styrte prioriteringer.
Musikk- og scenekunstinstitusjonene har et sammensatt mandat som fordrer et størst mulig kunstnerisk handlingsrom. Hver enkelt virksomhet må ha frihet til selv å finne fram til en best mulig balanse ut ifra sin egenart og sine egendefinerte mål og kunstneriske profil.
Vi ber også om at tilskuddet til samtlige av de profesjonelle musikk- og scenekunstinstitusjonene samles på kap. 323 post 70 Musikk- og scenekunstinstitusjoner, uavhengig av om de legger særlig vekt på barn og unge som målgruppe eller annet, og beholdes som navngitte tilskuddsmottakere i statsbudsjettet.
Viktige kjennetegn ved disse institusjonene er at de har karakter av å være varige, profesjonelle virksomheter med skiftende kunstnerisk ledelse. Samlet utgjør de fundamentet i den nasjonale infrastrukturen for produksjon og formidling av musikk og scenekunst, og kan sammenlignes med universitetene og høgskolene som en sentral del av den institusjonelle infrastrukturen innenfor høyere utdanning og forskning. Vi finner ingen logikk i å splitte tilskuddene på ulike budsjettposter med ulike «formålsinnretninger».
NTO understreker også betydningen for hele bransjen at det gjennomføres en rehabilitering og modernisering av Nationaltheatret som sikrer at teatret kan opprettholde driften i hele perioden prosjektet pågår, slik det må legges opp til i departementets løsningsforslag.
Vi ber også om at driftstilskuddet som Kloden teater fikk innvilget som et engangstilskudd i 2023 videreføres som fast rammetilskudd. I tillegg ber vi om at staten bidrar med investeringsmidler til byggeprosjektet Teaterhuset Kloden teater i 2025. Det kan være siste mulighet til å få dette prosjektet realisert og sikre Kloden teaters fremtid.
