LAST NED INNSPILLET
NTO har 7. juni 2022 levert sitt innspill til Kulturdepartementets arbeid med statsbudsjettet for 2023. Vi ber blant annet om at ABE-kuttet reverseres og at institusjonenes får en reell økning i rammen. Dette er en forutsetning for å opprettholde kvalitet, aktivitet og sysselsetting.
The Look, Susie Wang og Nationaltheatret
Foto: Simen Ulvestad
Norsk teater- og orkesterforenings årlige innspill til Kulturdepartementets arbeid med statsbudsjettet omfatter NTOs synspunkter innenfor hele bredden av foreningens interesseområder, fra finansieringen og organisering av sektoren til særskilte satsinger.
Vi ber i innspillet om at musikk- og scenekunstinstitusjonenes grunnbevilgninger gjenoppbygges til minst samme nivå som forut for ABE-kuttene med en reell økning i rammen f.o.m 2023. Dette er en forutsetning for at institusjonene skal kunne opprettholde kvalitet, aktivitet og sysselsetting, men også for at de skal kunne fungere som vitaliserende kompetansemiljø for store deler av det øvrige kulturlivet i en krevende gjenoppbyggingsfase etter pandemien.
Gjenoppbyggingen må skje i form av økte grunnbevilgninger som sikrer institusjonenes kunstneriske handlingsrom, snarere enn en omfordeling av midler fra rammetilskuddet til prosjektfinansiering, da dette siste innebærer sterkere politisk styring, ensretting og mer byråkrati.
NTO anmoder også om at dagens merverdiavgiftsunntak for omsetning av billetter til musikk og scenekunst fjernes, og at disse områdene innlemmes i avgiftssystemet med lav sats i tråd med Kulturmomsutvalgets forslag. En slik lovendring har i dag bred tilslutning i bransjen og vil bidra til betydelig forenkling og effektivisering, et mer enhetlig regelverk for kultursektoren og lavere administrative kostnader.
Vi er glade for at de faste fordelingsnøklene videreføres for å sikre institusjonene med delt finansiering nødvendig økonomisk forutsigbarhet og at derigjennom et mest mulig likeverdig tilbud i hele landet. Det er samtidig viktig at dialogen mellom forvaltningsnivåene styrkes og at fylkeskommuner og kommuner sikres økonomisk handlingsrom til å opprettholde sin andel av den offentlige finansieringen.
NTO er også positiv til tiltak som kan stimulere privat finansiering som et supplement til offentlig finansiering og oppfordrer til en prinsipiell diskusjon om statens rolle, mål og virkemidler – herunder hvordan det kan tilrettelegges for flere fond og stiftelser.
Vi ber i innspillet om at tilskuddet til samtlige profesjonelle, varige musikk- og scenekunstinstitusjoner samles på kap. 323 under direkte forvaltning av Kulturdepartementet, samt at Kulturrådets oppgaver og organisering gjennomgås med mål om en helhetlig organisering av norsk kulturpolitikk.
Den varslede utredningen av DKS og evalueringen av Kulturtankens oppdrag bør etter vårt syn også omfatte en vurdering av å legge det nasjonale forvaltningsansvaret for DKS til Kulturrådet, for på denne måten å sikre at kunst for barn og unge organiseres sammen med det øvrige profesjonelle kunstfeltet.
Når det gjelder å styrke kunstforståelsen og fortolkningskompetansen på mottakersiden, samt å sikre mangfold og kvalitet på utøversiden, mener vi blant annet at en styrking av de humanistiske og estetiske fagene gjennom hele utdanningsløpet påkrevd.
NTO understreker også at en langsiktig innsats for å fremme ytringsmangfoldet må begynne i skolen, hvor holdninger til og kunnskap om kunsten dannes på tvers av sosiale og kulturelle skillelinjer, og følges opp gjennom hele utdanningsløpet. Samtidig må institusjonene sikres økonomisk og kunstnerisk handlingsrom til å utvikle langsiktige strategier for å fremme kulturelt mangfold, hver og en ut ifra sin egenart og sine demografiske omgivelser.
Videre ser vi frem til en revidert kulturlov som kan bidra til å styrke strukturene rundt den frie, profesjonelle kunsten gjennom en lovfesting av armlengdeprinsippet.
NTO er også opptatt av at de periodiske institusjonsevalueringene videreføres, og at det vurderes å etablere et eget senter for kultursektorforskning for å sikre kvalitet og uavhengighet i kunnskapsproduksjonen.
NTO anmoder om at regjeringen innhenter fortsatt store etterslep i nødvendige investeringer i produksjons- og formidlingslokaler for musikken og scenekunsten. Det er viktig at staten bidrar med finansielle og organisatoriske løsninger som sikrer at kostnader til bygningsmessig drift og vedlikehold ikke går utover institusjonenes produksjonsbudsjetter.
NTO etterspør også virkemidler på tvers av kultur-, medie-, og kunnskapspolitikken som kan fremme både den dyptgående og analyserende journalistikken og kritikken i tidsskriftene og den mer umiddelbare og aktuelle kritikken i de allmenne og brede mediene. Vi ber blant annet om en videre styrking av Kulturrådets tilskuddsordning for tidsskrift og kritikk, og at det etableres en uavhengig reisestøtteordning for kritikere innenfor musikken og scenekunsten.
På det internasjonale området mener vi at det er viktig å gjennomgå overordnede ambisjoner, mål, prinsipper og ansvarsdeling mellom departementene i utformingen av en tilretteleggende kulturpolitikk som også treffer musikk- og scenekunstinstitusjonene.
Ny teknologi representerer en rekke muligheter for produksjon og formidling av musikk og scenekunst. Samtidig kan den levende musikken og scenekunsten som skapes i sanntid i møte med publikum aldri erstattes av en strømmet konsert eller forestilling, og store kunstneriske, opphavsrettslige og økonomiske utfordringer følger med denne utviklingen. Dette er viktige perspektiver som må ligge til grunn for politikkutformingen.
NTO ser frem til en styrking av symfoniorkestrenes og regionoperaenes vilkår for å styrke kvaliteten både i den vokale delen av orkesterkonsertrepertoaret, så vel som i opera- og musikkteaterproduksjoner. Dette er en viktig del av en nasjonal korsatsing, sammen med en videre styrking av Det Norske Solistkor og Edvard Grieg Kor.
Vi ber også om at myndighetene legger til rette for institusjonenes klima- og miljøtiltak og prioriterer å tilby overordnede nasjonale verktøy. I bransjen arbeides det med å styrke bevisstheten og kunnskapen om hvordan virksomhetene best kan bidra til økt bærekraft og redusere miljø- og klimabelastningen. Det er likefullt behov for overordnede nasjonale, bransjeuavhengige verktøy, som klimakalkulatorer, for å standardisere rapportering og mer effektivt identifisere sentrale innsatsområder.