Last ned høringsuttalelsen
NTO har 8. februar 2019 levert sin høringsuttalelse til regjeringens kulturmelding. Vi er glade for at mange av NTOs grunnleggende prinsipper og verdier er å gjenfinne i meldingens første del om kulturpolitikkens begrunnelse. Samtidig mener vi at andre deler av meldingen fremstår som inkonsistente i forhold til de innledende, offensive kapitlene om kunstens fundamentale samfunnsrolle. De betydelige demokratiske utfordringene som beskrives i denne delen tilsier at staten må styrke og ikke svekke sitt ansvar for den nasjonale infrastrukturen for fri ytring.
Søndagsskolen, Trøndelag Teater
Foto: Marit Anna Evanger
Norsk teater- og orkesterforening sendte 8. februar 2019 sin høringsuttalelse til Meld.St. 8 (2018-19) Kulturens kraft – Kulturpolitikk for framtida til Stortingets familie- og kulturkomité.
Vi mener det er gledelig at vi har fått en kulturmelding som, i tråd med våre oppfordringer, forankrer kulturpolitikken tydelig i infrastrukturkravet i Grunnlovens § 100 og statens ansvar for å sikre en åpen og opplyst offentlig samtale.
Kunst- og kulturinstitusjonene defineres med dette som en sentral del av samfunnets infrastruktur for fri ytring som staten er forpliktet til å sikre og legge til rette for. I samsvar med infrastrukturkravet befestes kunstens frihet og institusjonenes uavhengighet fra politiske myndigheter. Prinsippet om en armlengdes avstand fremheves og foreslås lovfestet, og kvalitet er formulert fremst blant de nye kulturpolitiske målene som er foreslått i meldingen. Dette er grunnleggende verdier og prinsipper i norsk kulturpolitikk som NTO alltid har fremmet og hegnet om fordi vi vet at de aldri kan tas for gitt.
I meldingen legges det frem forslag til ett overordnet samfunnsmål og ni spesifiserte kulturpolitiske mål som skal ligge til grunn for den nasjonale kulturpolitikken.
Vi mener det er en risiko for at kvalitet som overordnet mål utvannes med så mange mål som skal balanseres i forhold til hverandre, og som skal tolkes og vektes både av staten og hver enkelt fylkeskommune og kommune.
En mindre detaljert mål- og resultatstyring bidrar etter vårt syn bedre til å fremme virksomhetenes kunstneriske og organisatoriske egenart og dermed til mangfold i uttrykk og arbeidsmåter.
Videre mener vi kulturpolitikken må legge til grunn et bredt mangfoldsbegrep som både handler om kunstnerisk mangfold og om mangfoldet i befolkningen. Når kulturmeldingen trekker frem kulturelt mangfold som et særskilt satsingsområde, er det imidlertid underlig at ikke grunnskolen, kulturskolen og høyere utdanningsinstitusjoner er nærmere omtalt som viktige premissleverandører for musikk- og scenekunstinstitusjonenes mangfolds- og rekrutteringsarbeid.
Et langsiktig arbeid for å sikre en mer mangfoldig rekruttering av talenter må begynne i skolen, hvor holdninger til og kunnskap om kunsten dannes på tvers av sosiale og kulturelle skillelinjer.
NTO synes det er gledelig at vi har fått en kulturmelding som legger så stor vekt på dannelse i et demokratiperspektiv, og som dermed anerkjenner betydningen av en koordinert kunst- og kunnskapspolitikk.
Vi savner likevel en styrking av kunnskaps- og refleksjonsrommet rundt kunsten som eget satsingsområde. Kunnskap om og fortolkning av kunst- og kulturuttrykk må etter vårt syn gjøres til en essensiell del av allmenndannelsen.
Vi etterlyser derfor en mer offensiv holdning til skolepolitikken, som er mer forpliktende og mindre beskrivende enn de avsnittene vi finner i kulturmeldingen.
Vi mener også at det er behov for å styrke den analyserende og dyptgående kritikken, så vel som den mer umiddelbare og aktuelle kritikken i dagspressen. I kulturmeldingen er kritikken imidlertid knapt omtalt. Vi finner heller ingen forslag til virkemidler for å styrke det seriøse ordskiftet og kritikken.
Kulturmeldingen foreslår radikale endringer i organisering og ansvarsdeling mellom forvaltningsnivåene. Utgangspunktet for endringene er regionreformen og premisset om å overføre mer ansvar fra staten til de nye fylkeskommunene for å styrke fylkeskommunens samfunnsutviklerrolle.
NTO er glad for at ordningen med delt finansiering videreføres på tross av det såkalte «totalansvarsprinsippet» som sier at ansvaret for en oppgave skal samles på ett forvaltningsnivå. Avviklingen av ordningen med fast fordelingsnøkkel skaper imidlertid stor usikkerhet og svekket forutsigbarhet for de institusjonene som i dag har vært del av 70/30-ordningen. Det fremstår som uforståelig at mangelfull dialog skal bøtes på med å overføre finansieringsansvar fra staten til fylkeskommunene.
Det at statens kulturpolitiske ansvar så tydelig forankres i infrastrukturkravet i Grunnloven § 100, tilsier derimot at staten må sikre en helhetlig kulturpolitikk og ha det finansielle hovedansvaret for de institusjonene som er en betydelig del av infrastrukturen for fri ytring.
De faglige og skjønnsmessig vurderingene som meldingen legger opp når det gjelder å avgjøre de ulike institusjonenes mandat, grad av regional/lokal forankring og dertil plassering av finansieringsansvar fremstår som svært krevende. Vi kan ikke se at enkeltvise avtaler om den prosentvise fordelingen mellom stat og region, der regionen har hovedansvaret, tilfredsstiller kravet om sentrale beslutninger og nasjonalt overblikk.
Dersom dagens helhetlige system med fast fordelingsnøkkel erstattes av individuelle fordelingsnøkler, er det en betydelig risiko for vilkårlighet og store variasjoner. Det betyr at vilkårene for å nå målet om et mest mulig likeverdig kulturtilbud svekkes.
Vi mener også at det er problematisk at meldingen gir Kulturdepartementet så vidt store fullmakter til å inngå individuelle avtaler om finansieringen av institusjonene med fylkeskommunene.
Vi anmoder derfor om at Stortinget ber regjeringen komme tilbake med et forslag som legger tydelige rammer for den prosentvise fordelingen mellom stat og region. Et slikt forslag må innebære at staten har det det finansielle hovedansvaret for de musikk- og scenekunstinstitusjonene som er en betydelig del av infrastrukturen for fri ytring.
NTO etterlyser også et sterkere storbyperspektiv i vurderingen av organisering og ansvarsdeling mellom forvaltningsnivåene.
Kommunene har i dag en vel så viktig rolle som fylkeskommunen på kulturområdet, og det gjelder særlig de store byene som viktige kultursentra i regionene. Vi mener derfor at de store kommunene må involveres direkte i dialogen mellom forvaltningsnivåene om den prosentvise fordeling av tilskuddet til musikk- og scenekunstinstitusjonene som selvstendig part.