Språkpolitikk

Høringsuttalelse til meldingsdelen i ny språklov

NTO har i dag sendt sin høringsuttalelse til Stortingets familie- og kulturkomité om den nye språkloven. I tillegg til å foreslå ny språklov, peker proposisjonen på områder som har særlig språkpolitisk relevans. Vi er svært fornøyd med å ha fått gehør i denne meldingsdelen for hvordan teatrene og teaterpolitikken har vært en pådriver for språklig variasjon og mangfold i Norge.

<p><strong>Juoiggas!</strong>, Beaivváš Sámi Našunálateáhter <br />Foto: Aslak Mikal Mienna</p>

Juoiggas!, Beaivváš Sámi Našunálateáhter
Foto: Aslak Mikal Mienna

NTO har 11. juni 2020 sendt sin uttalelse til Stortingets familie- og kulturkomité om Prop. 108 L (2019–2020) Lov om språk (språklova). Foreningen er glad for at det er lagt frem forslag til en helhetlig språklov som slår fast myndighetenes ansvar for norsk språk, norsk tegnspråk og nasjonale minoritetsspråk.

Vi mener det er særlig gledelig at loven anerkjenner samiske språk som likeverdige med norsk, slik sameloven allerede gjør, samt at norsk tegnspråk får status som nasjonalt tegnspråk. Dette er helt i tråd med NTOs innspill om at Norges ansvar for å ivareta de samiske urfolksspråkene, men også minoritetsspråkene, må løftes frem og synliggjøres på lik linje med norsk språk.

I tillegg til å foreslå ny språklov, peker proposisjonen på områder som har særlig språkpolitisk relevans. Vi er glade for at regjeringen i denne meldingsdelen har viet et eget kapittel til scenekunstens betydning for språkutviklingen i Norge. Scenekunstkapitlet legger til grunn en god forståelse av teatrets egenart som selvstendig kunstform og betydningen av det talte scenespråket.

Dette er i stor grad i tråd med NTOs innspill, og vi er svært fornøyd med å ha fått gehør for hvordan teatrene og teaterpolitikken har vært en pådriver for språklig variasjon og mangfold i Norge. I meldingen anerkjennes scenekunsten som en viktig del av ytringsfrihetens infrastruktur, og det beskrives godt hvordan språket for teatret både er et mål i seg selv og et redskap for mye av det kunstneriske arbeidet.

Samtidig vil vi understreke teatrenes rolle som utviklere av dramatisk diktning. Et kontinuerlig arbeid for å sikre rammevilkårene for utvikling av ny norsk dramatikk må omfatte et særskilt blikk for ny dramatikk på nynorsk. Likeså må det viktige arbeidet som de samiske teatrene gjør som pådrivere for utviklingen av samisk dramatikk understøttes, sammen med Teater Manus arbeid med å skape ny dramatikk spesielt for en tegnspråklig scene.


REKRUTTERING

Vi vil også understreke hvor viktig det er for språkmangfoldet at det utdannes skuespillere som får anledning til å utvikle sin egen språktone og som mestrer ulike målformer, dialekter og språk. Teatrene spiller en betydelig rolle i dette rekrutteringsarbeidet. Ikke minst er teatre med særskilte minoritetsspråklige mandat avgjørende for utdanning og rekruttering av minoritetsspråklige skuespillere.


PÅDRIVERE FOR SPRÅKLIG MANGFOLD

I et språkpolitisk perspektiv er det særlig viktig å sikre en sterk landsdekkende infrastruktur for lokal produksjon som fotutsetning for at teatret fortsatt kan fremme lokalt talemål og være en drivende kraft for språklig variasjon.

Slik det understrekes i språkmeldingen, er det samtidig stadig behov for særskilte tiltak for å fremme mindretallsspråk. Vi legger til grunn at slike tiltak treffer de teatrene som har et eksplisitt mandat for å fremme henholdsvis nynorsk, samiske språk og norsk tegnspråk.