Last ned notatet
– Det moderne teatret driver et kontinuerlig språkkritisk arbeid som er grunnleggende viktig både for ytringsfrihet og det språklige mangfoldet. Dette er blant synspunktene NTO har spilt inn til den kommende språkmeldingen.
NTO har 15. mai 2019 sendt et innspill til regjeringens kommende språkmelding. Sammen med innspillet har vi også sendt et eget notat av Ola E. Bø, tidligere dramaturg og språkkonsulent ved Det Norske Teatret. Notatet har fått tittelen "Teateret si rolle som språkpolitisk aktør" og er skrevet etter oppdrag fra NTO.
Vi håper notatet kan bidra til å styrke innsikten i scenekunstens betydning for språket, og inspirere til at scenekunsten og scenekunstpolitikken løftes tydelig frem i den kommende språkmeldingen.
I notatet utdypes det hvordan språket i seg selv både er et mål og et redskap for mye av det kunstneriske arbeidet i teatret. Det moderne teatret utforsker og arbeider med mange typer tekster, både litterære, dokumentariske og improvisatorisk utviklet.
Scenespråket har således ulike grader av normering og muntlig utforming som kan avdekke sosiale lag og motsetninger, men også utfordre tilvante forestillinger om hva som er korrekt språk.
Denne rollen blir ytterligere styrket etter hvert som vi ser og hører flere skuespillere med forskjellige språklige bakgrunner fra ulike deler av verden og med ulike innganger til det norske språket.
Slåttekar i himmelen, Teatret Vårt og Det Norske Teatret
Foto: Dag Jenssen
I etterkrigstiden er det med betydelige statlige insitamenter bygget opp en landsdekkende infrastruktur av selvstendige og forskjelligartede teatre fra Kautokeino i nord til Kristiansand i sør. Denne infrastrukturen sikrer lokal produksjon, og i Ola E. Bøs notat beskrives det hvordan dette rent språklig har bidratt til å gi lokalt og regionalt talemål større prestisje i motstanden mot den språklige ensrettingen.
På denne måten har teatrene og teaterpolitikken spilt en viktig rolle ved å utnytte det språklige mangfoldet på en mye mer demokratisk og kunstnerisk kreativ måte enn det som f.eks. er vanlig i avis- og forlagshus.
For å sikre teatrene som pådrivere for språklig mangfold, bør det etter NTOs syn også knyttes språkpolitiske perspektiver til de vurderingene som er varslet i kulturmeldingen av hvilke virksomheter som har et «nasjonalt mandat» og inngår i infrastrukturen for fri ytring som staten skal investere direkte i.
Vi registrerer at språkmeldingen «først og fremst [vil] handle om tilstanden til norsk som samfunnsberande språk, men også om dei andre språka Noreg har ansvar for: samisk, nasjonale minoritetsspråk og teiknspråk». Etter vårt syn bør Norges ansvar for å ivareta de samiske urfolksspråkene, men også minoritetsspråkene, løftes frem og synliggjøres i en overordnet språkmelding. For å sikre det språklige mangfoldet, er det viktig at disse språkene ikke alene henvises til egne meldinger om henholdsvis samisk og nasjonale minoriteter. Vi minner om at norsk og samisk er definert som likeverdige språk i sameloven.