LAST NED INNSPILLET
Kunsten og kulturen har stor betydning når det gjelder å fremme toleranse og mangfold og øke vår aksept til forskjellighet. Derfor er det også gledelig at skeiv kultur er blant innsatsområdene i regjeringens mandatutkast til ny fireårig lhbt+-handlingsplan, og at det brede mangfoldsbegrepet legges til grunn for regjeringens innsatser og tiltak.
Evangeliet etter Jesus, Himmelens dronning, Teater Innlandet
Foto: Fin Serck-Hanssen
NTO har 12. september 2022 levert sitt innspill til regjeringens arbeid med en ny fireårig lhbt+-handlingsplan for å fremme likestilling av lhbt+-personer og personer med variasjon i kroppslig kjønnsutvikling. Planen skal gjelder fra 2023.
Foreningen finner det gledelig at skeiv kultur er blant innsatsområdene i utkastet til mandat og leser dette som en anerkjennelse av den verdien kunsten og kulturen kan ha for å nå de tre overordnede målene for handlingsplanen:
Denne verdien kan for en stor del knyttes til Grunnloven § 100 og de virkningene kunsten kan ha for å fremme ytringsfrihetens begrunnelser og kunstens evne til å øke vår toleranse og gi innblikk i andre måter å se og oppleve verden på og slik bidra til større aksept for blant annet kjønns- og seksualitetsmangfold.
Med det store forrådet og rikdommen av fortellinger, stemmer, perspektiver og personlige erfaringer som kan komme til uttrykk i musikken og scenekunsten, knytter det seg også store muligheter til musikk- og scenekunstinstitusjonene som inkluderende og inviterende fellesarenaer hvor alle kan kjenne seg velkomne. Det finnes i dag mange eksempler på forestillinger og konserter som fra ulike perspektiver og gjennom forskjellige estetiske innganger tematiserer skeive erfaringer og kjønnsvariasjoner, ofte med opphavere og utøvere som selv er lhbt+-personer.
Vi er også glade for at det i mandatutkastet er formulert et bredt mangfoldsbegrep, og at det er dette som skal ligge til grunn for regjeringens innsatser og tiltak. Både som arbeidsgivere og meningsdannende virksomheter, har musikk- og scenekunstinstitusjonene ikke bare et ansvar for å sikre mangfold og bred representativitet og like muligheter og rettigheter, men også en betydelig egeninteresse av å fremme mangfold og flerstemmighet som en ressurs i den kunstneriske utviklingen, i organisasjonen og blant publikum.
En forutsetning for å nå dette mangfoldsmålet er at hver enkelt virksomhet selv har definisjonsmakt til å presisere og operasjonalisere mangfoldsbegrepet i dialog med omgivelsene og i henhold til egne kunstneriske visjoner og mål. Det er variasjonene og de ulike tilnærmingene som samlet skaper ytringsmangfold og flerstemmighet.
Vi er derfor kritiske til at Kulturrådet i sin rolle som nasjonal mangfoldskoordinator har innsnevret det brede mangfoldsbegrepet som er gitt i tildelingsbrevet fra departementet og i stedet legger særskilt vekt på fire bestemte målgrupper; synlige minoriteter og grupper som representerer flerkulturelt og etnisk mangfold, den samiske befolkningen, nasjonale minoriteter og personer med funksjonsnedsettelser.
Vi vil også understreke den betydningen skole- og utdanningssiden har for å fremme et større mangfold, og som premissgivere for musikk- og scenekunstinstitusjonenes mangfolds- og rekrutteringsarbeid. De estetiske og humanistiske fagene må styrkes gjennom hele utdanningsløpet, og kunstutdanningene må bidra til at det finnes et mangfold av talenter å rekruttere fra.
I mandatutkastet vises det til at lhbt+-personer er mer utsatt for nedsettende kommentarer, ytringer de opplever som hatefulle og konkrete trusler enn befolkningen ellers. Vi erfarer at dette også kan gi seg utslag i det offentlige ordskiftet rundt kunsten. I noen tilfeller rammer det medarbeidere i kunstneriske prosjekter på en måte som gjør arbeidssituasjonen så vond og krevende at det er en risiko for at det kan ha en nedkjølende effekt og dermed svekke ytringsfriheten og den kunstneriske friheten.
Ellers er det gledelig at regjeringen har vist vilje til å sikre et bedre ytringsklima ved å styrke kunstkritikken.
Ytringsfrihetskommisjonens NOU 2022:9 En åpen og opplyst offentlig samtale omhandler også sjikane mot kunstnere og ytringsklima i kunsten, uten at kommisjonen ser nærmere på særskilt utsatte grupper av kunstnere slik som for eksempel lhbt-personer.
Vi støtter forslaget i Ytringsfrihetskommisjonens utredning om videre studier og kartlegginger av status for og erfaringer med ytringsfrihet i hele kunst- og kulturfeltet. Etter vårt syn bør slike undersøkelser kartlegge omfanget av og konsekvensene av trakassering for den enkelte kunstneren som blir rammet, men også hvordan dette på lengre sikt påvirker den offentlige samtalen om kunsten og derigjennom kunstens frihet og posisjon i samfunnet.