Korona

Innspill til representantforslag om gjenåpningsplan

En gjenåpningsplan for kulturlivet må ha som et selvsagt mål å bidra til høyere prioritering av kultursektoren i den generelle gjenåpningen av samfunnet. I tillegg må en rekke urimelige restriksjoner revurderes og erstattes av mer differensierte og treffsikre tiltak. Aktørene må også sikres større forutsigbarhet. Dette er blant momentene vi har spilt inn til Stortinget i forbindelse med SVs representantforslag om en gjenåpningsplan for kulturlivet.

<p><strong>The Duality Kiki Ball</strong><em>, </em>Dansens Hus og Mother Cassandra Meraki<br />Foto: Dansens Hus</p>

The Duality Kiki Ball, Dansens Hus og Mother Cassandra Meraki
Foto: Dansens Hus

NTO har 10. februar 2021 sendt sitt skriftlige innspill til Stortingets kultur- og familiekomité i forbindelse med SVs representantforslag om å lage en plan for trygg gjenåpning av kulturlivet, jf. Dokument 8:93 S (2020-2021). I tillegg presenterte vi vårt syn muntlig i høringsmøte 16. februar.

NTO støtter forslaget og ber om at Stortinget understreker overfor regjeringen at målene for en slik plan må tydeliggjøres, samt bidrar til at det nedsettes et utvalg for arbeidet som innehar både nødvendig bransjespesifikk og helsefaglig ekspertise.

Regjeringen har i etterkant av representantforslaget besluttet å lage en langsiktig gjenåpningsplan basert på de tre scenariene for pandemiens utvikling som er skissert i Prop. 79 S (2020-2021). Vi stiller oss imidlertid spørrende til at Kulturdepartementet har gitt Kulturrådet og Norsk filminstitutt oppdraget med å lage en gjenåpningsplan, fremfor at det nedsettes et gjenåpningsutvalg.

Ambisjoner og mål

Etter vårt syn bør en slik plan ha som overordnede mål å bidra til:

  • Høyere prioritering av kulturlivet i gjenåpningen av samfunnet
  • Mer treffsikre og differensierte tiltak
  • Større forutsigbarhet for aktørene i kulturlivet

Regjeringens generelle krav om at smitteverntiltakene ikke må være mer inngripende enn det er behov for må nødvendigvis også gjelde kultursektoren. Ambisjonen må være at en gjenåpningsplan kan bidra til at profesjonelle kulturarrangement, som de viktige ytringsarenaene de er, prioriteres høyere.

Kulturdepartementets og Kulturrådets defensive inngang til arbeidet med en gjenåpningsplan kan neppe være basert på noe annet enn en politisk prioritering som vi ber Stortinget om å rette opp.


Differensierte tiltak

Manglende differensiering mellom typer arrangementer/arrangører fører til lite treffsikre tiltak som med svake faglige begrunnelser får liten legitimitet i bransjen. Vi ber derfor om at det raskt utvikles tiltak for gjenåpning rettet direkte mot profesjonelle musikk- og scenekunstinstitusjoner. Videre må lokale smittevernmyndigheter få tillit og ansvar for å vurdere salstørrelse, publikumsfasiliteter og andre faktorer som er avgjørende for å sikre trygge arrangement.

Følgende tiltak bør revurderes:

  • Kravet til fastmonterte seter
  • Antallsbegrensning på 200 publikummere
  • Innreise/karantene
  • DKS/forestillinger og konserter for skoleelever
  • Kommunegrenser

Etter nylig kontakt med Helse- og omsorgsdepartementet forventer vi at krav om fastmonterte seter endres til et krav om tilviste faste sitteplasser, kombinert med krav om ansvarlig profesjonell arrangør og godkjennelse av lokal smittevernmyndighet.

Begrensningen på 200 publikummere bør erstattes av en mer fleksibel tilnærming til salstørrelse. Selv i perioder med høye smittetall, har andre land som f.eks. Danmark tillatt inntil 500 publikummere avhengig av salstørrelse.

(Saken fortsetter under boksen)

16. februar presenterte NTOs styreleder Marta Hjelle og direktør Morten Gjelten vårt innspill i høringsmøte i familie- og kulturkomiteen på Stortinget. Les hva de sa her.

Når det gjelder innreise mener vi at den profesjonelle kunsten må løftes opp på nivå med mediene, og at det bør innføres de samme unntakene fra innreisebestemmelser som for journalister. Det handler om viktige bidrag til ytringsmangfold.

Ved forestillinger og konserter for skoleklasser bør restriksjonene i skolene være gjeldende. Det betyr at det kan arrangeres forestillinger og konserter for kohortene som elevene er inndelt i, med de avstands- og antallsbegrensningene som gjelder for skolene, med godkjennelse fra lokale smittevernmyndigheter.

Videre fremstår det som uforståelig at man kan krysse kommunegrenser for å gå på kafe eller handle, men at det er særskilt frarådet å gå på teater eller konsert. Generelle anbefalinger om å unngå unødvendige reiser må være tilstrekkelig, selvsagt kombinert med eventuelle lokale smittevernregler.

Tydeligere kommunikasjon

Det er et prekært behov for tydeligere og mer samkjørt informasjon om hvordan myndighetenes regler og anbefalinger skal tolkes i praksis. Sviktende kommunikasjon kan unngås dersom myndighetene følger rådene om mer systematisk kontakt med bransjeorganisasjonene også i formidlingen av regler og anbefalinger.

Økonomiske garantier

NTO anmoder om at Stortinget bidrar til at en gjenåpningsplan inneholder en garanti for at musikk- og scenekunstinstitusjonene kompenseres for inntektstap og merutgifter, som følge av varierende nasjonale og lokale smittevernrestriksjoner. For de musikk- og scenekunstinstitusjonene som faller utenfor kompensasjons- og stimuleringsordningene forvaltet av Kulturrådet, anmoder vi om at kompensasjonen kommer i rammetilskuddet.

Beredskapsplan

NTO anmoder Stortinget om at kultursektoren prioriteres for gjenoppbygging etter krisen. En ambisiøs og tilretteleggende kulturpolitikk må sikre et solid fundament for sektoren tilsvarende andre samfunnsområder, hvor den grunnleggende verdien ikke hele tiden er til diskusjon. De langsiktige konsekvensene av det store og langvarige bruddet i fysisk publikumskontakt er uoverskuelige. Det gjelder både de kunstneriske konsekvensene, relasjonen til publikum og egeninntektspotensialet.

Vi anmoder også Stortinget om at en gjenåpningsplan peker frem mot en kunnskapsbasert beredskapsplan for fremtidige kriser. For å sikre kunnskapsbehovene for en slik beredskapsplan må de kunstneriske og samfunnsmessige konsekvensene av at kulturlivet ble stengt ned utredes i et bredere perspektiv enn smittevern alene. Sammen med en evaluering av de inngripende smittevernstiltakene som har rammet kulturlivet, må det gjøres en grundig evaluering av kompenserende kulturpolitiske tiltak.