Kritisk offentlighet

Veileder ved bruk av boikott

NTO har utarbeidet en generell veileder som medlemsvirksomhetene kan benytte som en støtte i situasjoner der de vurderer å ta i bruk boikott som politisk pressmiddel for å markere motstand mot brudd på folkeretten eller andre uakseptable handlinger.

<p><strong>Europavisjonar</strong>, Det Norske Teatret<br />Foto: Siren Høyland</p>

Europavisjonar, Det Norske Teatret
Foto: Siren Høyland

Norsk teater- og orkesterforenings styre har vedtatt en generell veileder som medlemsvirksomhetene kan benytte som en støtte i situasjoner der de vurderer å ta i bruk boikott som politisk pressmiddel for å markere motstand mot brudd på folkeretten eller andre uakseptable handlinger.

Veilederen er ment til hjelp for virksomheter som selv vurderer eller finner det riktig å benytte boikott i en bestemt situasjon. Den gir ikke kriterier for når eller i hvilken bestemt situasjon boikott bør benyttes.

Veilederen bygger på prinsipper som ble vedtatt av styret 2. mars 2022, sammen med fordømmelsen av Russlands invasjon av Ukraina. Disse prinsippene var ment å veilede musikk- og scenekunstinstitusjonene i deres forhold til russiske kunstinstitusjoner, verk og kunstnere i denne aktuelle og krevende situasjonen.

I etterkant er NTOs vurdering at foreningen generelt bør være varsom med å ta stilling til saker som ligger utenfor NTOs faglige mandat og kompetanse. I slike saker er det spesielt vanskelig å sikre konsistente valg som tilfredsstiller krav til saklighet, eller at like tilfeller i utgangspunktet behandles likt.

Vi anser dette prinsippet om likebehandling som viktig i NTOs tilnærming for å unngå usaklig forskjellsbehandling av aktører som gjør det samme. Dersom én aktør boikottes, bør vi kunne gi en saklig begrunnelse for hvorfor andre, som gjør tilsvarende handlinger eventuelt ikke boikottes.

Når NTO likevel i noen tilfeller uttaler seg i saker som er knyttet til internasjonale konflikter, er dette fordi disse sakene er innenfor rammene av foreningens kulturpolitiske mål og beredskapsarbeid for kunstens frihet.

Krav til faglighet og saklighet er hovedbegrunnelsen for å omformulere de opprinnelige prinsippene til en generell veileder. I tillegg har medlemsvirksomheter etterspurt en veileder som kan anvendes i ulike situasjoner hvor boikott vurderes.

NTO hegner om den kunstneriske friheten og ønsker å fremme mellommenneskelig dialog og kontakt mellom frie kunstneriske virksomheter på tvers av landegrensene, også under konflikter og kriser. Vi mener at dette er avgjørende for å styrke solidaritet, motstandskraft og uavhengige, alternative stemmer.

Flere av NTOs medlemsvirksomheter har ansatte, oppdragstakere og samarbeidspartnere fra mange nasjoner. Det er viktig at institusjonene som arbeidsgivere ivareta alle sine medarbeidere og bidra til et godt og trygt arbeidsmiljø for alle.

Veilederen er generell og forutsetter dømmekraft og skjønn i den enkelte situasjon.

Veileder ved bruk av boikott
  1. Et fritt kunst- og kulturliv er, sammen med fri presse, et fritt akademia og frie valg, en av grunnsteinene i demokratiet. Det innebærer full institusjonell og individuell kunstnerisk frihet og en armlengdes avstand mellom politiske myndigheter og institusjonenes kunstneriske programmering og samarbeid.
  2. Ved vurdering av boikott bør virksomheten alltid vurdere om boikotten faktisk rammer de ansvarlige styresmaktene, samt om boikotten utilsiktet kan ramme eller stilne uavhengige alternative stemmer, eller enkeltkunstnere som ikke representerer styresmaktenes interesser.
  3. Ved bruk av boikott bør virksomheten samtidig uttrykke støtte til kunstnere og ledere av kunst- og kulturinstitusjoner som viser motstand mot de ansvarlige styresmaktene.
  4. Alt samarbeid, både av kunstnerisk og finansiell karakter, med kunst- og kulturinstitusjoner som er finansiert av de ansvarlige styresmaktene kan fryses eller avvikles dersom samarbeidet bidrar til å legitimere disse myndighetene.
  5. Musikk- og scenekunstinstitusjonene forvalter en omfattende kulturell verdensarv. Ingen deler av denne kulturarven bør boikottes, selv om den også omfatter verk som er skapt av kunstnere med tilknytning til land eller regioner som i dag er styrt av de ansvarlige styresmaktene. Ved formidling av slike verk anbefales det å adressere nåtidens situasjon i kommunikasjonen med publikum.