Hopp til innhold
Seminarinnledning

Utfordrende fellesskap

– Vi trenger det utfordrende fellesskapet som et rom der vi kan bli korrigert og utvidet, sa Runar Hodne, leder i arbeidsutvalget for Norsk teaterlederforum, da han ønsket sine kolleger ved NTOs medlemsinstitusjoner velkommen til nettverkssamling og vårseminar tidligere i måneden.

<p>Runar Hodne, leder av arbeidsutvalget, Norsk teaterlederforum<br /><br /></p>

Runar Hodne, leder av arbeidsutvalget, Norsk teaterlederforum

NTOs ledernettverk Norsk teaterlederforum (NTLF) og NTO – musikk møttes 5.–7. mai til vårseminar i Oslo. Overordnet tematikk for fellesdagen 6. mai med Nordic Black Theatre som vertskap var Solidaritet og fellesskap.

Runar Hodne, leder av NTLFs arbeidsutvalg, ønsket velkommen til denne dagen og innledet til tematikken. Innledningen hans kan du lese her:

Innledning til vårseminaret 6. mai 2026

Mange av de sentrale spørsmål knyttet til hvordan vi organiserer oss som enkeltindivider i samfunnet snakker i dag til oss som imperativer.

Frihet.

Rettferdighet.

Inkludering.

Spørsmålstegn er erstattet med utropstegn.

Dialogen som vi er så kjent med i teatret, der ens eget ståsted settes i bevegelse, blir erstattet av monologer med ofte bekreftende utsagn.

Den fantastiske Baron Münchhausen havner på et tidspunkt i en myr og redder seg selv ved å trekke seg opp etter sitt eget hår. Det er et presist bilde på en umulighet: å frigjøre seg fra individuelle posisjoner ved egen kraft. Du kan ikke løfte en stol du selv sitter i.

Våre egne erfaringer, posisjoner og vaner danner utgangspunktet for det vi forstår; de danner også grensen for det vi ikke kan forstå.

Hierarkier, grenser og komplekse fellesskap

Institusjoner bærer med seg historier, hierarkier, språk, og selvbilder som avgjør hva som fremstår som relevant og har kvalitet. Mye av dette er synlig for oss. Men mye forblir usynlig fordi det befinner seg utenfor grensen for hva vi selv kan forstå. En grense består som kjent av to sider. En utside og en innside.

Derfor trenger vi det utfordrende fellesskapet som et rom der vi kan bli korrigert og utvidet. Et rom der andre menneskers erfaringer kan gi oss nye begreper for det vi ennå ikke har språk for.

Den franske, nylig avdøde filosofen Jean-Luc Nancy skriver at fellesskapet er selve betingelsen for at individet kan finnes. Vi er alltid allerede eksponert for andre, utlevert til en felles verden der mening og verdi oppstår gjennom deling.

Nancy advarer mot fellesskapet forstått som noe som skal fullbyrdes, produseres eller samles i én essens. Da kan fellesskapet gli over i totalitarisme og fascisme. Han forsøker i stedet å tenke et fellesskap uten fast identitet: et fellesskap som finnes i eksponering, i forskjell, og i motstand mot enhver makt som forsøker å lukke det.

Det eneste som er evig, er at vi ikke er evige. Erkjennelsen av forgjengelighet åpner for kompleksitet.

Mulige framtider

Den kamerunske filosofen Achille Mbembe skriver om hvordan fellesskapet alltid er formet av historier om ekskludering. Spørsmålet er hvem som historisk har fått tre frem som fullverdige deltakere i dette «vi». Hvem har fått puste, tale, skape og definere verden? Og hvem har blitt gjort usynlige, tause eller utbyttbare?

Politikk handler om hva som kan sees, hva det er mulig å si noe om, hvem som får se, og hvem som får snakke. Politikk avgjør hvem som får definere rommet vi lever i, og hvilke framtider som fremstår som mulige.

Kunst hviler på samme grunnlag. Kunst handler også om hvordan verden sanses, ordnes og deles. Det kunsten kan bidra med, er det den deler med kroppen og språket: måter å forskyve forholdet mellom det synlige og det usynlige på, måter å organisere tale og erfaring på, og en autonomi som også kan romme subversiv kraft. Kunst eksisterer ikke utenfor politikken.

Representasjon og tilhørighet handler om hvem som får være med på å definere rommet, språket og framtiden. Våre kulturinstitusjoner har et delegert ansvar for å tilrettelegge for reell og strukturell endring.

Handling

Strategier kan ha en tendens til å legge seg utenpå virkeligheten, skli unna, og dermed unndra seg forpliktende endring. Det har vi ikke tid til.

Vi befinner oss på Nordic Black Theater. Dette er en oase for bydelen, for byen og for oss alle. Det er en skole, et teater og et unikt samlingspunkt. Vi er meget priviligert som har dere med i dette fellesskapet.

Jeg håper disse dagene kan ruste oss til reell handling: for et sterkere, mer sammensatt og mer komplekst fellesskapsprosjekt. På et rikere, mer sannferdig og mer representativt grunnlag.

Runar Hodne, leder av arbeidsutvalget i Norsk teaterlederforum og teatersjef ved Oslo Nye Teater