Rapport

Fafo-rapport om ABE-kutt i kultursektoren

ABE-reformen har ikke fungert etter hensikten, men gått utover omfang og kvalitet i tilbudet til publikum. Det kommer frem av en ny Fafo-rapport om innvirkningene av de årlige, flate kuttene for musikk- og scenekunstinstitusjonene. Studien peker på at institusjonene formelt ikke hører inn under ABE-reformen, selv om de har undergått de samme flate kuttene som statlige virksomheter.

Forskningsinstituttet Fafo har på oppdrag fra NTO, Creo, Fagforbundet, Norsk tjenestemannslag (NTL) og LO-Stat undersøkt hensikten med og effektene av ABE-reformen for musikk- og scenekunstinstitusjonene. Studien ble publisert av Fafo 20. september 2021 og bærer tittelen «ABE-reform i musikk- og scenekunstinstitusjonene – Kutt uten kunstneriske konsekvenser?»

Studien omfatter intervjuer med en rekke ledere og tillitsvalgte i de av NTOs medlemsvirksomheter som mottar driftstøtte eller direkte tilskudd fra staten, samt case-intervjuer i tolv av disse virksomhetene.

Flate kutt kamuflert som reform

Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE-reformen) innebærer et årlig kutt på 0,5 prosent i de statlige driftsbudsjettene og er ment å få statlige virksomheter til å effektivisere. De offentlig støttede musikk- og scenekunstinstitusjonene som er organisert i NTO (med unntak av Riksteatret) er imidlertid ikke statlige virksomheter eller forvaltningsorganer, men selvstendige virksomheter som mottar statlige tilskudd, og faller ikke inn under Finansdepartementets definisjon av hvilke virksomheter som naturlig skal falle inn under ABE-reformen.

Fafo har derfor undersøkt hvordan disse institusjonene ble trukket inn under ABE-reformen, samt om hensynet til institusjonenes faglig uavhengige stilling (prinsippet om armlengdes avstand) har vært drøftet eller vurdert av regjeringen i lys av reformen.

Studien peker blant annet på at det synes som om Kulturdepartementet har valgt å utsette musikk- og scenekunstinstitusjonene for de samme automatiske kuttene som statlige virksomheter – helt fra ABE-reformen ble innført i 2015 – selv om disse institusjonene ikke formelt sett er en del av reformen og således ikke kan sies å skulle «avbyråkratiseres».

Rapporten peker også på at disse flate, årlige kuttene i institusjonenes grunnbevilgninger, kombinert med en omfordeling av midlene til ulike politisk styrte satsinger, innebærer at virksomhetenes kunstneriske valg og prioriteringer i noe større grad blir politisk styrt.

Forringer tilbudet til publikum

Fafo har i rapporten sett nærmere på virkningene av de såkalte ABE-kuttene som har funnet sted, løsrevet fra kvalitetsmålet og uavhengig av potensialet for effektivisering, digitalisering, forenkling o.l..

Undersøkelsen viser at kuttene ikke har virket etter hensikten, men snarere gått utover den kunstneriske kjernevirksomheten og tilbudet til publikum, både når det gjelder gjelder muligheten for å ta kunstnerisk risiko, kvaliteten i tilbudet, aktivitetsomfanget og tilgjengeligheten. For NTOs medlemmer tilsvarer den akkumulerte effekten av det årlige ostehøvelkuttet samlet over 100 millioner kroner pr. 2021.

Kuttene har innsnevret det kunstneriske handlingsrommet og blant annet blitt kompensert med færre nysatsinger, færre spillesteder, redusert internasjonal aktivitet, skrinlagte prosjekter, økte billettpriser, flere forestillinger som trekker et større publikum, mindre konsert- og forestillingsformat o.a.

I tillegg har kuttene påvirket bruk av frilansere og midlertidig ansatte.