Last ned rapporten
NTO har fått utført en kartlegging av musikk- og scenekunstinstitusjonenes internasjonale virksomhet og ambisjoner. Utredningen viser at institusjonene er internasjonalt orienterte, og at internasjonal kontakt og aktivitet gir konkrete resultater i form av kunstnerisk utvikling og bredde i publikumstilbudet. Institusjonenes internasjonale virksomhet bidrar også til profilering av norske kunstnere. Utredningen viser også at det ligger et uutnyttet potensiale når det gjelder institusjonenes betydning i Norgesprofilering.
NTO har over tid etterlyst en grundig gjennomgang av myndighetenes ansvarsdeling, mål, organisering og virkemidler for å fremme internasjonalt samarbeid på musikk- og scenekunstområdet. Vi mener det samtidig må fremskaffes mer kunnskap om virksomhetenes internasjonale ambisjoner og aktivitet, samt utfordringer og behov for virkemidler som kan bidra til å fremme internasjonaliseringen innenfor hele musikk- og scenekunstområdet.
Foreningen har derfor tatt initiativ til å kartlegge medlemmenes internasjonale virksomhet, ambisjoner og behov for virkemidler som kan styrke det internasjonale samarbeidet. Målet er å styrke kunnskapsgrunnlaget for den fremtidige politikkutformingen på dette området.
Kartleggingen er utført av gtl Management as og er i hovedsak basert på en spørreundersøkelse blant medlemmene. Den omfatter alle former for internasjonal kontakt, herunder deltakelse i internasjonale nettverk, samarbeid over tid, utveksling av kunstnerisk og kulturfaglig kompetanse, internasjonale turnéer og gjestespill, samt digital distribusjon over landegrensene.
Utredningen viser at dette er en internasjonalt orientert bransje. Et flertall av musikk- og scenekunstinstitusjonene oppgir at internasjonal virksomhet er svært eller ganske viktig, og at slik virksomhet inngår i strategiplaner og styringsdokumenter. Samtidig bidrar institusjonenes internasjonale virksomhet til profilering av og økte markedsmuligheter for norske kunstnere. Mange er også opptatt av institusjonenes betydning i Norgesprofilering, og at det her ligger et uutnyttet potensiale som gjerne kan realiseres i samarbeid med næringslivet.
Konkrete ambisjoner, strategier og arbeidsmåter er likevel likeså forskjelligartede som institusjonenes organisatoriske og kunstneriske innretning ellers og er bredt eksemplifisert i kartleggingen.
Utredningen viser også at internasjonal kontakt og aktivitet gir konkrete resultater i form av kunstnerisk utvikling, valitets- og kompetanseheving til egen organisasjon og derigjennom mangfold og bredde i publikumstilbudet.
Det trekkes også frem at internasjonal aktivitet og utveksling i tillegg må sees i en mer overordnet sammenheng, der nye virkelighetsperspektiver, mellommenneskelig forståelse, demokratibygging, ytringsfrihet og kulturelt mangfold er bærende elementer.
Det fremheves imidlertid at det fins få muligheter til ekstra finansiering av internasjonal satsing, og de siste årenes generelle, manglende kompensasjon for lønns- og prisstigning fra det offentliges side gjør ressurstilgangen ytterligere stram. Institusjonenes økonomiske og administrative ressurser er for små til å imøtekomme den internasjonale etterspørselen uten at det går utover tilbudet i hjemmemarkedet, og attraktive forespørsler må ofte avvises. Tilgangen til privat finansiering er også begrenset, og flere påpeker at sponsormidler de senere årene har hatt en dreining mot mer kortsiktige, prosjektpregede aktiviteter, som gjør det vanskelig å legge planer for mer langsiktig og regelmessig internasjonal satsing.