Last ned innspillet
Den kulturelle skolesekken (DKS) er under omorganisering, og NTO-medlemmet Kulturtanken har fått det nasjonale ansvaret for DKS. For å styrke NTOs kunnskapsgrunnlag om ordningen slik den fungerer i dag har foreningen innhentet informasjon fra de øvrige NTO-medlemmene om deres erfaringer med ulike lokale modeller og samarbeid med DKS. Sammen med NTOs tidligere uttalelser om DKS og kunst i skolen har denne kartleggingen dannet utgangspunkt for et innspill til Kulturtanken om hvilke sider ved dagens organisering som fungerer godt og bør videreføres, og hvilke utfordringer Kulturtanken kan bidra til å løse.
Nå løper vi, av Pia Maria Roll, Sara Baban og Buzhan Baban, Brageteatret/Teater Ibsen
Foto: Ingrid Eggen
Den kulturelle skolesekken (DKS) står høyt på NTOs dagsorden, blant annet i lys av omorganisering med etableringen av Kulturtanken – Den kulturelle skolesekken Norge og regionaliseringsreformen. Variasjoner i lokale forvaltningssystemer og i samarbeidet mellom musikk-/scenekunstinstitusjonene og DKS lokalt, samt vedvarende utfordringer knyttet til nedprioritering av de estetiske fagene i skolen, gjør også at DKS er et stadig aktuelt tema.
For å styrke kunnskapsgrunnlaget for NTOs videre arbeid med dette og dialog med Kulturtanken, har foreningen innhentet informasjon fra de øvrige NTO-medlemmene om lokale modeller og samarbeid med DKS. Vi har spurt om hva som fungerer godt og hva som ikke fungerer optimalt, samt om hvilke forventninger virksomhetene har til Kulturtanken.
Basert på denne kartleggingen og foreningens tidligere uttalelser om DKS og kunst i skolen, har NTO utarbeidet vedlagte innspill til Kulturtanken.
NTOs utgangspunktet er at DKS er til for elevene. Det overordnede målet med ordningen er at elever i skolen får et profesjonelt kunst- og kulturtilbud. For å sikre estetisk bredde og kvalitet i DKS-tilbudet er det viktig at det programmeres forestillinger og konserter fra ulike produsenter, herunder musikk- og scenekunstinstitusjonene, og at elevene får mulighet til å oppleve kunst i profesjonelle teatre og konsertsaler, i tillegg til turnéforestillinger på skolen.
NTO er opptatt av at alle kunstuttrykkene og deres egenart ivaretas også med den nye organiseringen, og understreker i innspillet betydningen av at de sidene ved dagens organisering som fungerer godt videreføres og styrkes og at allerede velfungerende lokale modeller må ivaretas. Det bør ikke legges føringer for samarbeid mellom DKS og institusjonene som kan virke repertoarførende. DKS forvaltes på ulike måter regionalt/lokalt, og de løsningene som fungerer best er gjerne preget av fleksibilitet, tett samarbeid for å samkjøre planleggingshorisonter, samt at DKS har tillit til virksomhetenes egen kvalitetssikring og godtar innmeldelse av produksjoner i prosjektfase.
Musikk- og scenekunstinstitusjonenes forventninger til Kulturtanken knyter seg blant annet til at den nye enheten vil benytte de ressursene og den kompetansen som institusjonene gjennom mange år har opparbeidet gjennom programmerings- og formidlingsarbeid. Noen av dem har også bygget opp en særskilt kompetanse innenfor scenekunst for barn og unge. I tillegg må det være et mål at mest mulig midler kanaliseres direkte til elevenes kunstopplevelser, og minst mulig til administrasjon.
Det pekes også på viktigheten av å ha systemer som sikrer at kvalitet er det førende utvelgelseskriteriet i programmeringen av DKS, og behovet for faglig kompetente kunstneriske råd/programkomiteer/produsentgrupper – gjerne knyttet til eksisterende infrastruktur.
Musikk- og scenekunstinstitusjonene ser det som en del av sitt samfunnsansvar å løfte kvaliteten i de estetiske fagene, og mange setter i dag store ressurser inn på formidlingsprogram overfor barn og unge. Det tilbys konserter og forestillinger, ofte med tilhørende kunstfaglig og pedagogisk bakgrunnsmateriale til bruk i for- og etterarbeid. Det arrangeres workshops, fagdager og andre aktiviteter hvor elevene er aktivt deltagende eller medskapende. Og det arrangeres formidlingsaktiviteter med forberedende besøk, foredrag, omvisninger hvor elevene får innblikk i hva som skjer bak scenen og i verkstedene, samtaler med skuespillere, musikere, teknikere og scenearbeider osv., samt inspirasjonskvelder for lærere mm. Flere virksomheter har utviklet flerårige, faste tilbud til DKS – gjerne i form av sammensatte prosjekter.
Det synes imidlertid å være store variasjoner i hvordan skolene forbereder besøkene, følger opp elevene under besøket og i etterkant – og i hvilken grad de benytter det materialet som institusjonene utarbeider. Flere av NTO-virksomhetene etterlyser bedre oppfølging og forberedelse av elevene for å sikre dem større utbytte av kunstopplevelsen og mener at sammenhengen mellom kunstnerisk opplevelse og refleksjonen rundt må settes høyere.
Samlet sett peker tilbakemeldingene på at noe av det viktigste Kulturtanken kan bidra til er en mer koordinert kultur- og utdanningspolitikk som innebærer en styrking av de estetiske og humanistiske fagene i skolen og av lærernes kompetanse i disse fagene.