Det norske musikk- og scenekunstlandskapet har i mange år vært preget av et stort mangfold av samarbeidsformer og komplekse ressurs- og pengestrømmer. Det fins imidlertid lite systematisert kunnskap om dette, og NTO har derfor fått utført en kartlegging av samarbeid, ressurs- og kompetansedeling mellom musikk- og scenekunstinstitusjonene og andre aktører. Kartleggingen inngår i grunnlagsmaterialet for NTOs til innspill til den kommende kulturmeldingen.
Samarbeid mellom de ulike aktørene i musikk- og scenekunstbransjen innebærer gjerne betydelig kompetanseutveksling, men også komplekse, horisontale ressurs- og pengestrømmer. Når det gjelder musikk- og scenekunstinstitusjonene vet vi at det er et stort mangfold av samarbeidsformer og partnere – slik som frittstående kompanier og ensembler, festivaler, spel, amatørvirksomhet, kulturskoler og utdanningsinstitusjoner m.fl. Imidlertid fins det lite systematisert kunnskap om verdien av slikt samarbeid.
Som en del av grunnlagsmaterialet for NTOs innspill til den kommende kulturmeldingen har foreningen derfor fått utført to kartleggingsstudier av samarbeid og kompetanseutveksling mellom musikk- og scenekunstinstitusjonene og andre aktører. Studiene er utført pr. april 2018 av Gunnar Thon Lossius/gtl Management i samarbeid med Proba samfunnsanalyse, og er samlet i rapporten Kartlegging av samarbeid, ressurs- og kompetansedeling innen musikk- og scenekunstområdet.
Den første tar for seg institusjonene som produserende og formidlende. Denne beskriver institusjonenes betydning for de frittstående kompanienes/ ensemblenes vilkår for produksjon og formidling og det gjensidige utbyttet partene har av å samarbeide. Den andre beskriver institusjonenes rolle som faglige kompetansemiljøer for andre virksomheter og betydningen institusjonene har for det stedlige kulturlivet utover egen virksomhet.
Hensikten har vært å beskrive ulike former for samarbeid og kompetanse- og ressursdeling, og å kartlegge institusjonenes kunstfaglige samarbeidspartnere. I tillegg har det vært et mål å illustrere kompleksiteten i pengestrømmene og å bidra til innsikt i sammenhengene mellom institusjonsøkonomien og de frittstående kunstnerne/kompanienes vilkår for produksjon og formidling.
I beskrivelser av scenekunstlandskapet og offentlige pengestrømmer skapes det ofte et konstruert skille mellom institusjonsøkonomien på den ene siden og det så kalte «frie feltet» på den andre siden. Dette er for eksempel tilfellet i rapporten Scenekunsten i Kulturløftet (Anne-Britt Gran og Sigrid Røyseng), som inngår i grunnlagsmaterialet for beskrivelsene av scenekunsten i Enger-utvalgets Kulturutredningen 2014, men som nettopp ikke tar hensyn til de horisontale penge- og ressursstrømmer mellom de produserende teatrene og frittstående kompaniene.
NTOs rapport Kartlegging av samarbeid, ressurs- og kompetansedeling innen musikk- og scenekunstområdet er i så måte ment som et bidrag til å styrke kunnskapsgrunnlaget for fremtidige beskrivelser av musikk- og scenekunstlandskapet som bedre gjenspeiler dagens virkelighet.
