NTO har 27. april sendt et brev til Kulturdepartementet og Stortinget vedrørende regionreformen og koronakrisen. Vi anmoder om at det ikke legges frem forslag til endringer i ansvarsdeling og finansieringsmodeller på kulturområdet i den nåværende krisesituasjonen.
JSK Corona Sessions, Jo Strømgren Kompani/Dansens Hus/MilliMedia
Foto: Tale Hendnes
NTO minner i et brev til Kulturdepartementet, samt Stortingets familie- og kulturkomité og kommunal- og forvaltningskomité 27. april om at finansieringssystemet for musikk- og scenekunstinstitusjonene er satt i spill for å nå regionreformens mål om å overføre flere oppgaver til fylkeskommunene.
Forslag om oppgaveoverføringer er varslet lagt frem 12. mai i Kommuneproposisjonen for 2021, altså midt i koronakrisen som rammer hele kultursektoren hardt og med uoverskuelige langtidsvirkninger.
Samtidig anslår KS per 14. april at kommunene vil få ekstrautgifter og inntektsbortfall på 12–16 milliarder kroner, mens fylkeskommunene ut fra anslag per 27. mars vil få ekstrautgifter og inntektsbortfall på 2,5–3 milliarder kroner.
Mange fylkeskommuner og kommuner påpekte selv før krisen risikoen for at musikk- og scenekunstinstitusjonene vil tape kampen om pengene i konkurranse med andre viktige og til dels lovpålagte oppgaver innenfor stramme kommunale og fylkeskommunale budsjetter.
Kulturdepartementet og familie- og kulturkomiteen er allerede godt kjent med NTOs synspunkter og argumenter når det gjelder forslag til ansvarsdeling som følge av regionreformen. Vår etterlysning av kulturpolitiske begrunnelser og et rammeverk for fremtidige finansieringsmodeller i form av en revidert kulturlov bør også være kjent.
Vår argumentasjon for at staten må ha hovedansvaret for de institusjonene som inngår i en nasjonal infrastruktur blir desto tydeligere i en situasjon som anskueliggjør hvor viktig det er å sikre en helhetlig kulturpolitikk fremfor fragmenterte løsninger.
Samtidig blir det enda mer påtrengende å fraråde at staten reduserer sitt ansvar for arbeidsintensive profesjonelle kunstinstitusjoner når dette ansvaret skyves over på fylkeskommuner og kommuner med en kriserammet økonomi som vil kreve enda strengere prioriteringer i lang tid fremover.
Vi er kjent med at Stortinget har bedt om at varslede meldinger, slik som kunstnermeldingen og språkmeldingen, ikke legges frem til behandling i denne situasjonen.
Vi anmoder om at det heller ikke legges frem forslag til endringer i ansvarsdeling og finansieringsmodeller i den nåværende krisesituasjonen.
Dette er en sak av prinsipiell art som handler om de langsiktige vilkårene for institusjoner som utgjør en betydelig del av ytringsfrihetens infrastruktur som staten er forpliktet til å sikre. En så viktig sak krever full oppmerksomhet både fra myndighetene og fra bransjen når den skal behandles.
