Korona

De fortsatt strenge tiltakene må begrunnes

NTO ber om en begrunnelse for at de nye reglene som ble innført for kulturlivet 21. januar er langt mer inngripende og detaljerte enn de helsefaglige anbefalingene. Vi ber også om en smittevernfaglig begrunnelse for at foajéområder for offentlige arrangementer skal påføres langt strengere og mer detaljerte krav enn det som gjelder for detaljhandel, kjøpesentre, bibliotek og serveringssteder.

<p><strong>Rigoletto</strong>, Den Norske Opera & Ballett<br />Foto: Erik Berg</p>

Rigoletto, Den Norske Opera & Ballett
Foto: Erik Berg

NTO har 23. januar 2022 sendt en uttalelse til Helse- og omsorgsdepartementet og Kultur- og likestillingsdepartementet vedrørende de nye antallsbegrensingene som ble innført 21. januar for innendørs arrangementer med faste tilviste plasser.

NTO anerkjenner at intensjonen om en bedring er positiv, men mener like fullt de nye reglene kun er et lite steg i riktig retning for enkelte arrangører, mens de for andre har marginal eller ingen betydning. Årsaken er at antallsbegrensingene kombineres med krav om kohorter, som igjen ledsages av detaljerte krav til foajéområdene. Summen av smittevernkravene gjør at mange i bransjen i praksis ender på rundt 20-35 % av publikumskapasiteten.

Kohortinndeling – et inngripende tiltak

Vi registrerer at krav til kohortinndeling ikke er en del av Folkehelseinstituttets (FHIs) anbefaling, mens Helsedirektoratets anbefaling er langt mer inngripende. I stedet for å anbefale ett av FHIs alternativer – det vil si enten antallsbegrensing på 1500, eller et krav om maks 50 % kapasitet og at arrangøren selv setter et maksimalt antall for å redusere risiko for trengsel ved ankomst og reise – foreslår direktoratet å kombinere de to og føyer i tillegg til et krav om kohortinndeling.

Helsedirektoratet begrunner kravet om kohortinndeling med at dette er et «lite inngripende» tiltak som, «basert på en føre-var vurdering», bidrar til en viss grad å avbøte den risikoen for smitte som et økt antall deltakere kan medføre. Dersom direktoratet hadde vært i tettere dialog med bransjen, ville de visst at kohortinndeling i praksis har store konsekvenser.

For Den Norske Opera & Ballett (DNO&B), for eksempel, fører et krav til inndeling av kohorter på inntil 200 personer og 2 meter mellom hver kohort til at institusjonen kan ta imot 600 publikummere delt inn i 3 kohorter, eller utnytte nærmere halv kapasitet med mikrokohorter i tillegg dersom det ikke er krav til egen dør inn til salen.

Når det i tillegg til anbefalingen fra Helsedirektoratet er lagt på enda et krav om at kohortene skal holdes på to meters avstand til enhver tid (inkludert foajeområdet) med tilgang på separate toaletter, garderober og evt. servering, kan DNO&B ta imot kun 400 publikummere.

Regjeringens krav enda mer inngripende

Vi finner ingen anbefaling fra Helsedirektoratet om slike detaljerte krav til separate toalettfasiliteter etc., og vi antar derfor at dette er kommet inn som en del av den politiske vurderingen. Regjeringens krav om kohortinndeling er altså enda mer inngripende enn det som ligger i anbefalingen fra Helsedirektoratet og som er lagt til grunn for deres vurdering av forholdsmessigheten.

NTO ber derfor om en begrunnelse for at regjeringen har valgt langt mer inngripende og detaljerte tiltak enn de helsefaglige anbefalingene, og at vi får innsyn i den politiske vurderingen av forholdsmessigheten mellom smitteverneffekt og samfunnsmessige konsekvenser.

Vi ber også om en smittevernfaglig begrunnelse for at foajéområder for offentlige arrangementer skal påføres langt strengere og mer detaljerte krav enn det som gjelder for f.eks. detaljhandel, kjøpesentre, bibliotek og serveringssteder m.m.

Skinnprosess?

FHI påpeker at «Det vil kunne være mer hensiktsmessig om de som har best kompetanse på logistikk ved arrangement i fellesskap [..] kommer med forslag til anbefalinger og antallsbegrensninger som ivaretar smittevernet [..], samt tar høyde for ulike typer arrangement og arrangører, samt at trengsel også må unngås ved ankomst og avreise (inkludert ved bruk av kollektivtrafikk). FHI kan bidra til å vurdere forslagene.»

Både Helsedirektoratet og FHI informerer imidlertid i sine svar om at de ikke har hatt mulighet til å involvere bransjen på grunn av den korte tidsfristen for oppdraget.

Sammen med en rekke organisasjoner ble NTO invitert til å komme med skriftlige innspill til Helsedirektoratets vurderinger. Vi stiller oss spørrende til at fristen for disse innspillene var 18. januar kl. 18.00, dvs. 6 timer etter direktoratets frist for å besvare oppdraget samme dag kl. 12.00. Samtidig inviterte Kulturdepartementet til innspillsmøte 19. januar; altså dagen etter at regjeringen hadde mottatt fagetatenes anbefalinger.

Organisasjonene ble ikke gjort kjent med disse anbefalingene (ei heller at de allerede var mottatt), og hadde dermed ingen mulighet til å gi konkrete råd som kunne inngått i det samlede grunnlaget for de politiske vurderingene. Dersom vi hadde blitt forelagt de helsefaglige anbefalingene, ville det sikret nødvendig bransjefaglig kompetanse underveis i prosessen i form av mer konkrete råd.

Vi forsto det som at det var de endringene som nå har trådt i kraft vi ga skriftlige og muntlige innspill til, og ber om en klargjøring av prosessen. I tillegg ber vi om en begrunnelse for hvorfor fagetatenes anbefalinger ikke offentliggjøres idet de sendes over for politisk behandling som del av en åpen og inkluderende prosess slik vi også tidligere har bedt om.

Mer ansvar til arrangørene

Dersom det i februar fortsatt er behov for antallsbegrensninger, minner vi om innspillet fra en unison bransje om at generelle antallsbegrensinger fjernes, og at det er den enkelte virksomhet som selv fastsetter maksimalt antall publikum, beregnet ut fra lokalenes størrelse og utforming.

Vi viser til at også FHI vurderer det som et mulig alternativ «å overlate risikovurdering og tiltaksvurdering for offentlige arrangementer til arrangørene selv i samråd med kommunene», og vi ser frem til at regjeringen i neste runde legger til grunn den samme tilliten til virksomhetenes/arrangørenes kompetanse og ansvarlighet i sine politiske vurderinger.