LAST NED INNSPILLET
NTO støtter regjeringens forslag om å opprette en insentivordning for å stimulere til ny dramatikk på scener i Norge. Det vil kunne redusere kostnadsgapet mellom førstegangsoppførelser og eksisterende dramatikk og stimulere til gjenbruk. Vi mener imidlertid det er problematisk å formulere en avgrensning mot dramatiseringer.
Utvik Senior, Rimfrost Produksjoner, Hålogaland Teater, Nordland Teater, Vokal Nord, Festspillene i Nord-Norge
Foto: Marius Fiskum
NTO har 3. juni 2022 sendt sitt innspill til regjeringens varslede etablering av insentivordning for ny dramatikk. Våre kommentarer avgrenser seg i denne sammenhengen til forhold som gjelder egne medlemmer.
Vi støtter at det opprettes en insentivordning med formål å stimulere til ny dramatikk på scener i Norge, og legger til grunn at ordningen forankres i de overordnede kulturpolitiske målene om kvalitet og ytringsmangfold. NTO støtter også at ordningen omfatter gjenoppsettinger.
En slik ordning vil i første rekke redusere kostnadsgapet mellom førstegangsoppførelser og eksisterende dramatikk, og motvirke en kostnadsforskjell som på uheldig vis kan virke repertoarstyrende. Samtidig vil den stimulere til gjenbruk.
NTO støtter i prinsippet Dramatikerforbundets forslag til i en regelstyrt og automatisk ordning knyttet til inngått normalkontrakt (jf. avtaleverk mellom Spekter og Dramatikerforbundet) slik at midlene utløses mot dokumentasjon av utbetalt honorar i henhold til inngått avtale mellom dramatiker og produsent etter gjennomført premiere. Vi bekrefter at bransjen har historisk erfaring med den tidligere urpremierestøtten for at dette vil kunne fungere godt og etter hensikten på det avtaleregulerte feltet.
Derimot mener vi det er problematisk å formulere en avgrensning mot dramatiseringer. Mens selve etableringen av ordningen reduserer opphavers konkurransemessige ulempe, og dermed motvirker økonomi som repertoarstyrende element, vil en avgrensning mot dramatiseringer derimot nettopp virke repertoarstyrende.
I tillegg er det lett å se for seg flere grensetilfeller som vil utløse behov for særskilt vurdering, og da gjerne av ekspertmiljø/fagfeller på en måte som undergraver prinsippet om en regelstyrt ordning.
Etter vårt syn er det også problematisk å legge språklige avgrensninger inn i definisjonen/målformuleringen. Vårt forslag til målformulering er at det opprettes en insentivordning med formål å stimulere til ny dramatikk på scener i Norge.
Med normalkontrakten som utløsende faktor vil en slik målformulering på fornuftig vis fange opp og inkludere både språklig mangfold og variasjoner i sceniske praksiser og opphavers bakgrunn/nasjonalitet.