NTO har 23. november sendt et overordnet innspill til Kulturrådets mangfoldsoppdrag. Vi peker blant annet på at oppdraget må legge til grunn et helhetsperspektiv der skole, utdanning og kunstinstitusjoner sees i sammenheng. Vi understreker også viktigheten av at musikk- og scenekunstinstitusjonenes selvstendighet i utviklingen av tiltak og virkemidler anerkjennes i utviklingen av koordinatorfunksjonen.
Veggen, Petrov / Ibsen / Moe, Dansens Hus
Norsk kulturråd har bedt om innspill til konkretisering av rollen som nasjonal koordinator for mangfold i kulturlivet. NTO har 23. november 2020 sendt sine overordnede betraktninger om rollen i form av et første innspill.
Vi peker i innspillet på ansvaret musikk- og scenekunstinstitusjonene har når det gjelder å styrke ytringsmangfoldet både som arbeidsgivere og som viktige meningsdannende arenaer. Det knytter seg betydelige strukturelle utfordringer til målene om mangfold og bred representasjon i institusjonene. Å ivareta dette ansvaret fordrer fortløpende styrking og oppdatering av kunnskap og kompetanse i dialog med et mangfold av aktører lokalt, nasjonalt og internasjonalt.
NTO er imidlertid kritisk til at Norsk kulturråd skal «mobilisere til målrettet handling i kulturinstitusjonene» som et ledd i den skrittvise utvidelsen av Kulturrådets rolle og oppgaver inn mot musikk- og scenekunstinstitusjonene. Vi har også over tid oppfordret Kulturdepartementet til en tettere dialog med NTO og institusjonene om faktiske behov, fremfor at Kulturrådet først tillegges oppgaver som deretter skal fylles med mening og innhold.
Vi viser samtidig til Komiteen for kjønnsbalanse og mangfold i forskning som en interessant alternativ organisering, hvor institusjonene selv er representert i komiteen, og hvor sekretariatet er lagt til Universitets- og høyskolerådet.
Like fullt ønsker vi selvsagt å bidra til at Kulturrådets mangfoldoppdrag nå blir meningsfylt. En premiss for dette oppdraget må være at det ikke overføres verken midler eller definisjonsmakt fra frie kunstinstitusjoner til Kulturrådets administrasjon som er underlagt politisk instruksjonsmyndighet.
Det gjelder også selve definisjonen av «kulturelt mangfold», sammen med mål og tiltak, i institusjonenes egne mangfoldstrategier. Det kan ikke være Kulturrådets målgruppedefinisjon og deres tolkning av Kulturdepartementets tilskuddsbrev til institusjonene som skal legge premissene for institusjonenes egne mangfoldstrategier.
Hver enkelt institusjon må ha handlingsrom til selv å reflektere over, definere og operasjonalisere begreper som del av eget langsiktig strategiarbeid, ut ifra lokale demografiske omgivelser og ulike forutsetninger for produksjonsvolum og formidlingsressurser - og som en integrert del av egne kunstneriske visjoner og mål.
I Kulturrådets egen forprosjektrapport Et kunnskapsbasert og langsiktig mangfoldsarbeid understrekes selvstendigheten til Rådet for Norsk kulturfond, styret i Fond for lyd og bilde og Utvalget for Statens kunstnerstipend i utviklingen av tiltak og virkemidler. Videre understrekes det at det er avgjørende for utviklingen av Kulturrådets administrative koordinatorfunksjon at det dras veksler på den kunnskapen og erfaringen som er representert i råd, styre og utvalg. Dette beskrives som en forutsetning for et presist og legitimt mangfoldarbeid.
Tilsvarende er det helt avgjørende at musikk- og scenekunstinstitusjonenes selvstendighet, kunstfaglige kompetanse, kunnskap og erfaringer anerkjennes i utviklingen av en koordinatorfunksjon.
I forprosjektrapporten foreslås det at Kulturrådet skal være et støtteapparat og et samordningsorgan, mens det operative arbeidet skal gjennomføres av sektoren. En slik støttefunksjon fordrer at Kulturrådet har innsikt i institusjonenes forutsetninger og arbeidsmåter. Denne institusjonskompetansen er etter NTOs syn mangelfull i Kulturrådet per i dag.
Videre mener vi at Kulturrådets mangfoldsoppdrag må legge til grunn et helhetsperspektiv der skole, utdanning og kunstinstitusjoner sees i sammenheng. Musikk- og scenekunstinstitusjonenes ansvar og forutsetninger for å lykkes må sees i nær sammenheng med grunnskolens prioritering av estetiske og humanistiske fag, men også med kulturskolen og høyere utdanningsinstitusjoner som avgjørende premissleverandører for institusjonenes eget mangfolds- og rekrutteringsarbeid.
