I forslaget til statsbudsjett for 2021 foreslås en radikal omorganisering og maktkonsentrasjon i norsk kulturpolitikk, helt uten dialog med berørte parter. Omleggingen føyer seg inn i en skrittvis og lite gjennomsiktig utvidelse av Norsk kulturråds rolle og mandat. – Dette er en bemerkelsesverdig omorganisering i et budsjett som har mangfold i bred forstand som hovedprioritering, sier NTOs direktør Morten Gjelten.
Edvard Grieg kor
Foto: Edvard Grieg kor
I regjeringens forslag til kulturbudsjett for 2021 foreslås en radikal og lite gjennomsiktig omorganisering og maktkonsentrasjon i norsk kulturpolitikk. Blant annet overføres en rekke driftstilskudd til virksomheter som til nå har vært budsjettert på post 78 på musikk- og scenekunstkapitlet til to nye poster 74 og 75 under Kulturrådets forvaltning.
Norsk teater- og orkesterforening (NTO) er sterkt kritisk til dette og anmoder i høringsuttalelsen til statsbudsjettet for 2021 Stortinget om å reversere forslaget, og kreve at det ikke overføres flere oppgaver til Kulturrådet som direktorat før rolle og mandat er utredet.
NTO har tidligere pekt på at Kulturrådet på 2000-tallet har vokst betydelig og fått en rekke nye direktoratsoppgaver, herunder oppgaver rettet direkte mot musikk- og scenekunstinstitusjonene. Nå ber vi Stortinget om å bidra til at norsk kulturpolitikk ikke ender i en organisering hvor makt og innflytelse konsentreres til to voksende direktorat; et direktorat for barne- og ungdomskultur; Kulturtanken, og et direktorat for kunsten og kulturen ellers; Kulturrådet. Dette fordi også Kulturtankens mandat utvides uten at det er gjort en kritisk gjennomgang av denne etatens rolle og mandat.
– De foreslåtte endringene går ikke bare på bekostning av desentraliserte kunst- og kulturfaglige beslutninger og dermed ytringsmangfoldet. På sikt vil de kunne svekke Kulturdepartementets kompetanse og grunnlag for en helhetlig politikkutforming og Stortingets politiske beslutningsmyndighet, sier NTOs direktør Morten Gjelten.
Forslaget innebærer etter NTOs syn en radikal endring, helt uten forutgående dialog verken med NTO eller de enkelte virksomhetene som er direkte berørt. Det er ikke gjort rede for hva en slik maktkonsentrasjon og et slikt byråkratisk mellomledd vil bety for ytringsmangfoldet og den kunstneriske utviklingen.
Omlegging føyer seg inn i en skrittvis og lite gjennomsiktig utvidelse av Norsk kulturråds rolle og mandat til å omfatte kunnskapsproduksjon og utviklings- og koordineringsarbeid, sammen med forvaltning av tilskudd til musikk- og scenekunstinstitusjoner.
– Dette er en bemerkelsesverdig omorganisering i et budsjett som har mangfold i bred forstand som hovedprioritering, sier Gjelten.
Regjeringens begrunnelse i budsjettfremlegget for 2021 for å overføre den administrative behandlingen av søknader til Kulturrådet er at de er tettere på feltet og tilskuddsmottakerne, og at fagligheten i tilskuddsforvaltningen dermed vil styrkes.
– Vi stiller oss spørrende til hvilken faglig institusjonskompetanse det er Kulturrådet besitter, og som vil gjøre dette direktoratet bedre egnet enn Kulturdepartementet til å forvalte tilskuddet til varige musikk- og scenekunstinstitusjoner som Black Box teater, BIT Teatergarasjen, Rosendal Teater, Riksscenen, Teater Manu, DansiT, Bærum kulturhus, Unge Viken Teater, Østfold Internasjonale Teater, Det Norske Solistkor, Edvard Grieg Kor, Det Norske Kammerorkester og Dramatikkens hus, sier Gjelten.
– Dette er faste institusjoner som inngår i den samme nasjonale infrastrukturen for produksjon og formidling av profesjonell musikk og scenekunst som for eksempel Nationaltheatret, Trøndelag Teater og Stavanger Symfoniorkester, fortsetter han.
– Det gjelder også Norsk Scenekunstbruk som har fått en merkelig plassering på en omdøpt post 78 Barne- og ungdomstiltak sammen med blant annet frivillige organisasjoner og amatørvirksomhet, sier Gjelten.
De profesjonelle musikk- og scenekunstinstitusjonene er organisert ulikt med forskjellige driftsformer og arbeidsmåter, og med ulik vekting av egenproduksjon, samproduksjon og programmering av gjestespill. Alle inngår like fullt i det samme nettverket og bidrar gjennom sin egenart og i gjensidig avhengighet samlet til å utvikle norsk musikk og scenekunst.
Vesentlige kjennetegn ved institusjonene er at de eksisterer uavhengig av den eller de kunstnerne som måtte ha etablert virksomheten, og at de har en skiftende kunstnerisk ledelse på åremål. Hver enkelt av institusjonene ivaretar, innenfor sin egendefinerte kunstneriske profil, et bredt spekter av individuelle kunstnerskap og prosjekter som samlet representerer et mangfold av estetiske uttrykk.
Dersom måloppnåelsen ikke er tilfredsstillende, er det et uavhengig styre som er ansvarlig for å skifte ut den kunstneriske ledelsen. Det er ikke tilskuddet som skal reduseres slik at infrastrukturen svekkes.
Ifølge departementet er formålet med nye budsjettposter «å få en tydeligere formålsinnretning på budsjettpostene» sammen med «økt likebehandling av tilskuddsmottakere ved å kunne se lignende tiltak i sammenheng på tvers av fagfelt».
Etter en slik logikk skulle samtlige profesjonelle musikk- og scenekunstinstitusjoner vært plassert på post 70 med samme overordnede mål til grunn for tilskuddet.
– Plasseringen av virksomheter på nye og gamle poster er ikke bare ulogisk og det motsatte av en opprydning. Regjeringens mål om en tydeligere formålsinnretning er også forstyrrende i forhold til at institusjonene selv skal definere konkrete mål for egen virksomhet, presiserer Morten Gjelten.
For å sikre ytringsmangfoldet, mener NTO at det må legges til rette for at hver virksomhet kan dyrke sin egenart og utvikle seg i henhold til egne mål og visjoner uten at verken en bestemt formålsinnretning på den posten de forvaltningsmessig er plassert på, eller Kulturrådets faglige vurderinger skal være styrende for fordelingen av tilskuddene.
NTO pekte i sitt innspill før sommeren til arbeidet med kulturbudsjettet for 2021 på at Norsk kulturråds egne ambisjoner og tilføring av nye oppgaver samlet sett peker i retning av en markant, men lite gjennomsiktig omstilling. Vi oppfordret til en tettere dialog med bransjen om faktiske behov, fremfor at Kulturrådet først tillegges oppgaver, herunder oppgaver rettet direkte mot musikk- og scenekunstinstitusjonene, som deretter skal fylles med mening og innhold.
I statsbudsjettet for 2018 fikk Kulturrådet i oppdrag en utvidet satsing på kulturell og kreativ næring som også omfatter kulturinstitusjonene, og i 2019 ble det etablert et eget utviklingsprogram for institusjoner.
I 2020 ble Kulturrådet videre tildelt rollen som nasjonal koordinator for økt mangfold, inkludering og deltakelse med et foreslått tilskudd på 4,4 mill. kroner for «å mobilisere til målrettet handling i kulturinstitusjoner og kulturlivet generelt». Dette skjer parallelt med at de samme institusjonene generelt får svekkede rammebetingelser for egne langsiktige strategier for å fremme kulturelt mangfold.
Vi leser også i strategidokumenter at Kulturrådet har som mål å være et ledende fagmiljø på kunst- og kulturfeltet, og at det er et satsingsområde i perioden 2018-2022 å samle og utvikle ny kunnskap om kultursektoren.
I den forbindelsen har Kulturrådet nedsatt et «rådgivende utvalg for institusjonsfeltet» som blant annet skal bidra i et arbeid med «kulturøkonomi, økt inntjening og nye publikumsgrupper» med en intensjon om å belyse hele økosystemet i kulturøkonomien og «se både institusjonsfeltet, kunstnerøkonomien og kulturell og kreativ næring i en større sammenheng».
Kulturrådet har fra 2019 også overtatt NTOs statistikkoppdrag og tilhørende midler.
Når i tillegg forvaltningen av tilskudd til en rekke musikk- og scenekunstinstitusjoner nå foreslås overført til Kulturrådet, peker dette samlet i retning av en markant maktforskyvning fra de frie kunstinstitusjonene til Norsk kulturråd som direktorat.
En omlegging til sterke faglige vurderinger av institusjonene som grunnlag for tilskuddsforvaltningen vil etter NTOs syn undergrave institusjonenes selvstendige faglighet og føre til en uheldig normering og ensretting.
Dagens forvaltningsmodell, med tilskudd direkte over statsbudsjettet uten noen overprøvende kunst- og kulturfaglige vurderinger, er derimot en forutsetning for å sikre den spredte beslutningsmyndigheten som infrastrukturen av selvstendige, varige musikk- og scenekunstinstitusjoner i dag representerer.
Også Skuespiller- og danseralliansen (SKUDA) er en varig virksomhet og en viktig arbeidsgiver med nasjonalt nedslagsfelt. SKUDA er en unik virksomhet i Norge som fordrer den samme forutsigbarheten som musikk- og scenekunstinstitusjonene, og som ikke skal underlegges Kulturrådets fortløpende faglige vurderinger.
