Dom i Bertheussen-saken

Kommentar:

Det er falt dom i det som nå heter Bertheussen-saken.

Vi er glade på Black Box teater, produksjonen og kunstnernes vegne for at dommen bekrefter deres versjon av historien og forløpet.

Dommen bør være en opplagt anledning for regjeringen til å fjerne eventuell tvil om at den står for et forhåpentligvis prinsipielt og rakrygget syn på kunsten og kunstneres frihet. En slik forsikring kan så følges opp ved at det bygges sterke strukturer rundt frie kunstinstitusjoner som alltid vil være sårbare for skiftende politiske klima fordi de er avhengige av offentlige tilskudd.

Kulturloven som er under utarbeidelse i Kulturdepartementet blir svært viktig i så henseende. Vi minner her om NTOs innspill til revisjon av loven som blant inneholder et konkret forslag til en lovformulering som kodifiserer prinsippet om en armlengdes avstand.

Den nylig avsagte dommen viser også at norske medier trenger en runde med selvransakende evaluering. I kamp for egen ytringsfrihet har mediene tilgang til en stor og viktig ressurs – seg selv. Vi – og andre – er avhengige av at de samme mediene går like grundig inn i premisser og prinsipper rundt kunstens ytringsfrihet, som når de forsvarer sin egen.

I denne saken er det viktig å minne om at en for stor del av pressen for lenge ukritisk aksepterte fortellingen om snikfilmende og privatsfærekrenkende kunstnere som utgangspunkt for saken. At denne fordreide fortellingen lever videre og gir de mest rystende utslag, ser vi av FrP-politiker Christian Tybring-Gjeddes skandaløse utspill i Nettavisen i dag 20. januar, uten at avisen selv forsøker å korrigere og konfrontere den profilerte politikeren med fakta i saken.