Vi ber Stortinget bidra til fortsatt gjenopprettelse og styrking av rammetilskuddet til musikk- og scenekunstinstitusjonene, slik det signaliseres i budsjettforslaget for 2026. Det er også avgjørende å styrke Kvääniteatteri, Beaivváš Sámi Našunálateáhter og Åarjelhsaemien Teatere som en del av forsonings- og reparasjonsarbeidet etter den uretten som er begått. Kuttet i tilskuddet til SKUDA må også reverseres.
Sámi Bucketlistu, Beaivváš Sámi Našunálateáhter
Foto: Aslak Mikal Mienna
NTO har 27. oktober 2025 sendt sin høringsuttalelse til regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026. Vi ber Stortinget om å bidra til at den nødvendige gjenopprettelsen av rammetilskuddet til musikk- og scenekunstinstitusjonene som budsjettforslaget signaliserer, gjennomføres og forsterkes etter det siste tiåret med systematisk nedbygging av institusjonsøkonomien.
Vi er fornøyde med at våre medlemmer for første gang på mange år får reell lønns- og priskompensasjon. Det er det viktigste politiske grepet for å sikre den nasjonale infrastrukturen av profesjonelle musikk- og scenekunstinstitusjoner over hele landet, og må være bunnplanken i en nødvendig opptrappingsplan.
Effektene av de akkumulerte årlige realkuttene har rammet kjernevirksomheten direkte i arbeidsintensive musikk- og scenekunstinstitusjoner, hvor økonomien i all hovedsak er knyttet til kunstnerisk produksjon og dermed til å lønne kunstnere og annet kunstfaglig personale.
Vi merker oss imidlertid at noen av virksomhetene som mottar tilskudd over kapittel 320 post 74/75, ikke fullt ut kompenseres for lønns- og prisvekst. I stedet rammes disse av en uforklart realnedgang i tilskuddet på om lag én prosent.
Videre ber vi om at kommuner og fylkeskommuner sikres økonomiske rammer som setter dem i stand til å ta det ansvaret de har for den nasjonale infrastrukturen av musikk- og scenekunstinstitusjoner, og at dette ansvaret følges opp gjennom en styrket dialog mellom forvaltningsnivåene, med den nye kulturloven som rammeverk.
Det er med stor bekymring vi erfarer at noen kommuner og fylkeskommuner ikke prioriterer å ta dette ansvaret, slik tilfellet er for Arktisk Filharmonis regionale tilskuddsparter, som har varslet at de ikke har til hensikt å følge opp sin andel av tilskuddet til institusjonen.
Vi forventer at staten og de regionale partene raskt finner en løsning til det beste for institusjonen, regionen og publikum, samtidig som den sikrer finansieringssystemet og dermed de langsiktige rammevilkårene for den nasjonale institusjonelle infrastrukturen.
Det er også viktig at Stortinget sørger for at Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport følges opp gjennom en styrking av tilskuddet til Kvääniteatteri, og ved at staten supplerer Sametingets bevilginger til Beaivváš Sámi Našunálateáhter og Åarjelhsaemien Teatere.
Som en del av forsonings- og reparasjonsarbeidet etter den uretten som er begått, er det avgjørende å styrke disse institusjonene til likeverdig utvikling og samhandling allerede i 2026.
Det vil bidra direkte til Sannhets- og forsoningskommisjonens forslag til tiltak under pilar 3 om en omfattende og langsiktig nasjonal satsing på samisk, kvensk/norskfinsk og skogfinsk kultur, og en styrking av de økonomiske rammene for samiske, kvenske og skogfinske kulturinstitusjoner.
Når det gjelder de positive endringene i postplasseringer i neste års statsbudsjett, ber vi om at dette følges opp med at tilskuddet til alle de varige musikk- og scenekunstinstitusjonene samles på kap. 323, og sikres tilskudd som navngitte mottakere direkte på statsbudsjettet.
Disse institusjonene inngår i den samme nasjonale infrastrukturen som utgjør fundamentet for produksjon og formidling av musikk og scenekunst over hele landet, og bidrar samlet til å nå de kulturpolitiske målene som begrunner tilskuddet til de institusjonene som i dag mottar midler på kap. 323 post 70.
Det er etter vårt syn også riktig å løfte virksomheter som er organisert rundt et personlig kunstnerskap ut av statsbudsjettet som navngitte mottakere. I henhold til armlengdeprinsippet skal politikere ikke ta beslutninger som skal være basert på kunstnerisk og kulturfaglig skjønn. Derimot kan de bidra til at en slik opprydding ledsages av en styrking av Kulturfondet, slik at Kulturrådet gis handlingsrom til å sikre nødvendig bredde og fleksibilitet i fondets tilskuddsordninger på musikk- og scenekunstområdet samlet sett.
Vi er også opptatt av at kuttet i tilskuddet til Skuespiller- og danseralliansen (SKUDA) reverseres. SKUDA er en velfungerende og treffsikker modell i et differensiert arbeidsmarked med ulike tilknytningsformer. Alliansen har et kulturpolitisk formål som imøtekommer bransjens behov for fleksibel arbeidskraft og bidrar til å stabilisere skuespilleres og danseres yrkessituasjon som er preget av midlertidige ansettelser og oppdrag.
Vi vil også understreke den verdien SKUDA har som en pådriver for mangfold, inkludering og representasjon i scenekunsten, herunder for likestilling av kunstnere med funksjonsnedsettelser i scenekunstfeltet.
