Institusjonsøkonomien og rammetilskuddet må gjenoppbygges. Det er NTOs hovedbudskap til regjeringens arbeid med statsbudsjettet for 2026. Oppfølging av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport gjennom en ambisiøs kulturpolitikk og et godt løsningsforslag for Nationaltheatret som sikrer kontinuerlig drift er andre hovedprioriteringer i vårt innspill.
Lappjævel, Beaivváš Sámi Našunálateáhter
Foto: Aslak Mikal Mienna
NTO har 17. februar 2025 levert sitt innspill til regjeringens arbeid med statsbudsjettet for 2026. På overordnet nivå er vi glade for at regjeringen gjennom det politiske rammeverket så tydelig anerkjenner den grunnleggende verdien kunsten og kulturen har som en del av samfunnets demokratiske infrastruktur og totalberedskap, så vel som for å nå flere av FNs bærekraftsmål.
Dette gjelder så vel i forslaget til styrket kulturlov, som er til behandling i Stortinget, som kunstens og kulturens plass i Totalberedskapsmeldingen. Vi ser også fram til regjeringens strategi for å styrke motstandskraften mot desinformasjon, hvor vi forventer at kunstens egenverdi og særegne språk får en sentral plass.
Tilsvarende ser vi fram til oppfølgingen av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport gjennom en ambisiøs kulturpolitisk satsing som anerkjenner den viktige rollen kunst og kultur har i forsonings- og reparasjonsarbeidet etter den uretten som er begått mot samer og nasjonale minoriteter.
Når det gjelder institusjonsøkonomien generelt anmoder vi om årlige realøkninger i bevilgningene til musikk- og scenekunstinstitusjonene etter det siste tiårets nedbygging. Dette er en forutsetning for å sikre den kunstneriske kjernevirksomheten og hindre at institusjonene tvinges videre inn i en negativ, selvforsterkende spiral med redusert sysselsetting, mindre aktivitet, færre spillesteder, økt press på billettpriser og begrensede muligheter for å ta kunstnerisk risiko. Det er også avgjørende at midler fra rammetilskuddet ikke omfordeles til prosjektfinansiering.
Vi peker i innspillet også på at det ansvaret som kommuner og fylkeskommuner har for å sikre den nasjonale infrastrukturen av musikk- og scenekunstinstitusjoner må understrekes og befestes gjennom styrket dialog mellom forvaltningsnivåene, med den reviderte kulturloven som rammeverk. Samtidig må kommunesektoren sikres økonomiske rammer som setter dem i stand til å ta sin del av dette kulturpolitiske ansvaret.
Staten bør etter vårt syn investere direkte i alle de varige institusjonene som er del av den nasjonale infrastrukturen for produksjon og formidling av musikk og scenekunst. Disse institusjonene bør sikres rammetilskudd som navngitte mottakere under kapittel 323, forvaltet direkte av departementet uten Kulturdirektoratet som mellomledd.
Blant våre hovedprioriteringer i innspillet til statsbudsjettet er at Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport følges opp gjennom en ambisiøs kulturpolitisk satsing som anerkjenner kunstens og kulturens sentrale rolle i samfunnets reparasjons- og forsoningsarbeid. Det er avgjørende å bygge opp og styrke vilkårene for institusjoner, kunstnere og andre kulturaktører i det samiske, kvenske og skogfinske miljøet til likeverdig utvikling og samhandling med andre.
Samtidig understreker vi at arbeidet for forsoning, reparasjon og likeverdig samhandling på ingen måte kan ligge til de samiske og nasjonale minoritetenes virksomheter og kunstnere alene. Alle musikk- og scenekunstinstitusjonene har et ansvar for å vurdere hvordan de kan bidra i dette arbeidet.
Vi anmoder også om at det legges fram et forslag for rehabilitering og modernisering av Nationaltheatret som anerkjenner prosjektet som et nasjonalt løft for hele bransjen med et langsiktig perspektiv, og som samtidig sikrer at teateret kan opprettholde driften gjennom hele prosjektperioden.
Les mer i innspillet under.
