NTO har levert sitt høringssvar om forslaget til ny kulturlov. Vi er glade for at flere av våre forslag er tatt med i kulturdepartementets vurderinger, både av presisert formålsbestemmelse og lovfesting av armlengdeprinsippet. Lovforslaget tydeliggjør at det kulturpolitiske ansvaret som offentlige myndigheter har dreier seg om å sikre demokratiets og ytringsfrihetens infrastruktur.
Czardasfyrstinnen, Den Norske Opera & Ballett
Foto: Erik Berg
NTO har 17. desember 2024 levert sin uttalelse til Prop. 6 L (2024–2025) - Endringar i kulturlova (føremål, armlengd og kommunal planlegging) til Stortingets familie- og kulturkomité.
NTO støtter en styrking av kulturloven og er glade for at flere av våre forslag er tatt med i Kultur- og likestillingsdepartementets forslag til lovvedtak.
Lovforslaget tydeliggjør etter vårt syn at de frie kunst- og kulturinstitusjonene er en betydelig del av ytringsfrihetens infrastruktur, og at en tilretteleggende kulturpolitikk dermed er sentral for å sikre ytringsfriheten i et velfungerende demokrati. I et beredskapsperspektiv er det også viktig at disse institusjonene gis et formelt vern mot omskiftelige rammevilkår og politiske vinder i en tid hvor det er mulig.
Oppsummert har vi følgende konkrete merknader til proposisjonen:
Til § 1 Føremål
NTO støtter departementets forslag til en presisert formålsbestemmelse med en uttalt henvisning til infrastrukturkravet, jf. Grunnloven § 100 sjette ledd, og en uttalt henvisning til prinsippet om en armlengdes avstand i målformuleringens ordlyd.
Samtidig ber vi om at komiteen i sine merknader presiserer de profesjonelle kunst- og kulturinstitusjonenes rolle som fundamentet i ytringsfrihetens infrastruktur på kunstens og kulturens område, og derav offentlige myndigheters særlige ansvar for å sikre disse institusjonene forutsigbare økonomiske rammer.
Til ny § 2 a Avstand til politiske styresmakter i enkeltsaker
NTO støtter første leddet første og andre punktum som slår fast at: Avgjerder som i hovudsak skal baserast på kunstnarleg eller kulturfagleg skjønn, skal treffast av personar med relevant fagkompetanse. Politiske styresmakter kan ikkje overprøva eller instruera innhaldet i slike avgjerder.
Vi anmoder om at tredje punktum – dette er ikkje til hinder for overordna styring gjennom økonomiske og juridiske rammer og generelle mål – tas ut av selve lovformuleringen, og at denne selvsagte presiseringen kun gis i forarbeidene etter modell av kulturrådsloven.
Videre ber vi om at «enkeltsaker» strykes fra bestemmelsens tittel, slik at den forenkles til Avstand til politiske styresmakter. Det er etter vårt syn viktig for å unngå at ordlyden utilsiktet kan innskrenke tolkningen av bestemmelsen eller avgrense hvilke kunstneriske og kulturfaglige beslutninger som omfattes av armlengdeprinsippet.
Til § 4 nytt andre ledd
Vi støtter intensjonen med en planbestemmelse som er å sikre at kommuner og fylkeskommuner tar det ansvaret de har for å fremme og legge til rette for et bredt spekter av kulturvirksomhet. Samtidig ber vi komiteen om å understreke at forpliktelsen ikke må medføre unødig byråkrati på bekostning av den frie kunsten, og at armlengdeprinsippet selvsagt må ligge til grunn for planarbeidet.
NTO er fornøyd med at kunsten og kulturens grunnleggende demokratiske verdier løftes tydelig fram i lovforslaget gjennom presiseringene av hvordan kunsten bidrar til ytringsfrihetens tre begrunnelser – sannhetsprinsippet, demokratiprinsippet og autonomiprinsippet.
Samtidig forklares det godt hvordan kunstens frihet er en forutsetning for at kunsten kan ha denne rollen i et velfungerende demokrati.
Vi vil i tillegg understreke betydningen av at lovendringene kan sikre at fylkeskommuner og kommuner tar det ansvaret de har for å sikre en nasjonal infrastruktur av profesjonelle kunst- og kulturinstitusjoner over hele landet.
Videre er vi glade for at koblingen mellom kulturloven og det ansvaret som offentlige styresmakter har for å legge til rette for et åpen og opplyst offentlig ordskifte kommer tydelig fram i selve ordlyden i forslaget til ny formålsbestemmelse. En slik presisering, etter modell av § 1 i medieansvarsloven, er i tråd med NTOs innspill, som også ble støttet av Ytringsfrihetskommisjonen.
Denne politiske programerklæringen er viktig for å markere at det kulturpolitiske ansvaret som staten, fylkeskommunene og kommunene har grunnleggende sett dreier seg om å sikre demokratiets og ytringsfrihetens infrastruktur.
Etter vårt syn bør det presiseres at økonomiske virkemidler som sikrer en sterk infrastruktur av frie kunst- og kulturinstitusjoner er vesentlig for å realisere infrastrukturkravet fordi disse institusjonene utgjør fundamentet i kulturlivet. Dette kommer tydelig fram av forarbeidene til forarbeidene til Grunnloven § 100, og ligger til grunn for NTOs juridiske ekspertutvalgs følgende forslag til et nytt annet ledd til dagens formålsparagraf:
Offentlege styresmakter har eit særleg ansvar for å leggja til rette for eit ope og opplyst offentleg ordskifte ved å sikra føreseielege økonomiske rammer for profesjonelle kunstinstitusjonar.
Vi er også glade for at en direkte lovfesting av armlengdeprinsippet kan tydeliggjøre dette prinsippet som en permanent grunnforutsetning i kulturpolitikken, og at det dermed ikke er noe som staten, fylkeskommunene og kommunene kan velge å prioritere opp eller ned. Vi ser fram til at en slik lovfesting kan motvirke politisk overstyring av det kunst- og kulturfaglige skjønnet.
I tråd med dette mener vi at selve intensjonen bør være å lovfeste prinsipper som sikrer den kunstneriske og kulturfaglige autonomien, snarere enn å lovfeste prinsipper for avveiningen mellom politisk styring og kunstnerisk og kulturfaglig autonomi. For å unngå at oppmerksomheten skyves bort fra målet om en formell beskyttelse av den kunstneriske friheten, mener vi derfor at første leddet tredje punktum bør tas ut av selve lovformuleringen og heller presiseres i forarbeidene til lovforslaget i samsvar med kulturrådsloven, dvs. at autonomien selvsagt gjelder innenfor de overordnede målene og generelle økonomiske og juridiske rammene som er fastsatt.
Vi presiserer også viktigheten av å tydeliggjøre at den helhetlige programmeringen og innholdsproduksjonen i en institusjon skal være skjermet fra politiske styring, og at det ikke bare gjelder konkrete enkeltbeslutninger.
Det er gledelig at departementet understreker at armlengdeprinsippet legger tydeligere føringer for hvordan tilskuddsordninger bør utformes og forvaltes så vel som for utforming av regelverk, organisering og utnevning. Departementet nevner at prinsippet for eksempel taler mot omfattende bruk av øremerkede midler, at det tilsier at kunstnerisk eller kulturfaglig skjønn bør være et sentralt element ved tildeling av midler til innholdsproduksjon, og at kunst- og kulturfaglige vurderinger blir lagt til uavhengige fagfelleutvalg o.l.
Vi ber komiteen særlig om å presisere at armlengdeprinsippet fordrer en gjennomsiktig organisering av politikk og forvaltning med tydelig rolle- og ansvarsdelinger som sikrer klare skillelinjer mellom politiske beslutninger på den ene siden og kunstneriske og kulturfaglige beslutninger på den andre siden.
Vi ber også komiteen om å understreke at mål- og resultatstyring må være underlagt armlengdeprinsippet, og at prinsippet skal ligge til grunn i styrings- og plandokumenter på alle forvaltningsnivåene.
Vi ber om at komiteen kritisk kommenterer departementets vurderinger av eksemplene, hentet fra rapporten En armlengdes avstand eller statens forlengede arm?
Ifølge departementet vil det for eksempel være i tråd med armlengdeprinsippet å gi føringer i form av vilkår eller forutsetninger for tilskudd om at inkludering og mangfold skal bli prioritert, og føyer til at eksempler kan være bevilgninger rettet mot minoritetsgrupper eller minoritetsspråk. Videre kan det etter departementets vurdering også være akseptabelt å stille forventninger om konkrete arrangementer knyttet til et bestemt jubileum e.l. så lenge det nærmere innholdet i arrangementet blir overlatt til kunstneriske og kulturfaglige vurderinger.
Etter vårt syn vil derimot begge disse tilfellene klart falle innenfor det armlengdeprinsippet er ment å skjerme fra politisk styring, all den tid føringene innebærer forventninger til hva institusjonene skal legge vekt på eller prioritere i programmeringen. Krav og forventninger om at kunstneriske virksomheter i innhold og programmering skal fremme et spesielt formål er uakseptabelt, uavhengig av om formålet i seg selv er «godt» eller «dårlig».
Det er også en viktig presisering fra departements side at armlengdeprinsippet skal ligge til grunn for planverket i kommunene og fylkeskommunene, og at mål og strategier skal være på et overordnet nivå.
I tråd med dette vil vi understreke at kommunene og fylkeskommunene nettopp skal legge til rette, og ikke selv være utviklingsaktører på kulturfeltet. Den kunstneriske og kulturfaglige utviklingen skal finne sted på egne premisser i hver enkelt av de selvstendige virksomhetene.
Vi vil også understreke at dialog mellom forvaltningsnivåene må styrkes. Styrket dialog kan blant annet bidra til en bedre samordnet tilskuddsforvaltning innenfor rammene av omforente overordnede kulturpolitiske mål og felles kriterier for hva som er en god styringsdialog i tråd med armlengdeprinsippet.
