Barne- og ungdomskulturmeldingen er preget av en gjennomgående asymmetri, der en dominerende skolesektor får legge premissene for en kultursektor som taper sin egenverdi og hvor opplevelsen av den profesjonelle kunsten er utelatt. Sammen med et rendyrket medvirkerperspektiv, hvor regjeringen uttrykker klare meninger om hvilke produksjons- og formidlingsmetoder institusjonene bør benytte og hvem de bør samarbeide med, peker dette mot en radikal dreining i norsk kulturpolitikk som vi anmoder Stortinget om å reversere.
Jeg kan være en annen, Barne- og ungdomsteatret ved Rogaland Teater
Foto: Stig Håvard Dirdal
Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet presentert 19. mars 2021 stortingsmeldingen Oppleve, skape, dele — Kunst og kultur for, med og av barn og unge, også kjent som barne- og ungdomskulturmeldingen. Hovedbudskapet er at alle barn og unge skal få medvirke i kunst- og kulturpolitikken, få sjansen til å delta på kunst- og kulturtilbud de er interesserte i, samt sikre at tilbudet er av høy kvalitet.
NTO sendte sin høringsuttalelse til Stortingets familie- og kulturkomité 14. april. Vi peker blant annet på at meldingen er preget av en gjennomgående asymmetri, der en dominerende skolesektor får legge premissene for en kultursektor som taper sin egenverdi. Samtidig rokkes det ved det grunnleggende kulturpolitiske prinsippet om en armlengdes avstand.
Videre mener vi at opplevelsen av den profesjonelle kunsten er utelatt både i de overordnede målene for meldingen og i de reviderte målene for Den kulturelle skolesekken (DKS), samt at kvalitet i stor grad er redusert til medvirkning, relevans og representativitet.
I meldingen stiller regjeringen forventninger både til hvordan institusjonene produserer og formidler kunst og til hvem de samarbeider med – det vil si politiske forventninger som griper direkte inn i institusjonenes kunstneriske valg og innholdsproduksjon:
Regjeringa forventar at institusjonane i større grad skal inkludere barn og unge i arbeidet sitt, for eksempel ved å bruke ungdomspanel/ungdomsråd, publikumsundersøkingar der barn og unge får delta, eller andre relevante medverknadsmetodar. [..] I tillegg forventar regjeringa at institusjonane prioriterer å samarbeide med det frie feltet for å styrkje kompetansen i arbeidet med målgruppa.
Barne- og ungdomskulturmeldingen representer med dette en radikal dreining i norsk kulturpolitikk som vi anmoder Stortinget om å reversere.
I tillegg til å være i strid med armlengdeprinsippet, vil dette virke ensrettende, stikk i strid med meldingens egne intensjoner. Et mangfold av arbeidsmåter i produksjon og formidling er en forutsetning for å sikre uttrykksmangfold.
NTO er også kritisk til at regjeringens svar på barn og unges stadig økende digitale tidsbruk er at digital formidling må prioriteres for å nå nye målgrupper, og at DKS-tilbudet bør reflektere den medie- og teknologivirkeligheten som barn og unge vokser opp med i dag.
Etter vårt syn bør politikken snarere sikre vilkårene for at barn og unge kan ta del i de levende kunstmøtene, som aldri kan erstattes av en strømmet forestilling eller konsert. Vi anmoder derfor Stortinget om å sikre at levende musikk og scenekunst har en selvskreven plass i DKS-tilbudet.
Det kan ikke være slik at tilbudet til barn og unge reduseres til det de allerede er kjent med. I likhet med voksne må barn og unge også ha mulighet til å oppleve kunst som kan åpne for undring, nye perspektiver og nye erkjennelser.
Digital teknologi gir samtidig nye muligheter for å styrke institusjonenes formidlingsarbeid og dialogen med skolen. Investeringer i utstyr og kompetanse er imidlertid ressurskrevende, og felles investeringer og kompetansedeling kan derfor i noen tilfeller være tjenlig.
NTO er sterkt kritisk til at målet om å «medvirke til at elever i skolen får et profesjonelt kunst- og kulturtilbud» er tatt ut av de reviderte målene for DKS. I tillegg til at profesjonell kunst er utelatt fra målene, er kvalitet i stor grad redusert til elevmedvirkning og relevans. Med dette overføres definisjonsmakten over innholdet og kvaliteten i DKS-tilbudet for en stor del til skolen.
Denne tilnærmede utraderingen av den profesjonelle kunsten og begrepet om kunstnerisk kvalitet er ikke en «oppdatering og videreutvikling» av mål og prinsipper slik det fremstilles i meldingen, men en radikal endring av hva DKS skal være. NTO er sterkt kritisk til denne dreiningen som heller ikke kan være i samsvar med overordnet del i læreplanverket som slår fast at kulturelle opplevelser har en egenverdi.
Etter vårt syn må det også tydeliggjøres at skolen må gi plass til og har ansvaret for nødvendig for- og etterarbeid, og at dette fordrer en styrking av den kunst- og kulturfaglige kompetansen i skolen.
Vi ber om at rollefordelingen mellom kultur og skole opprettholdes og tydeliggjøres. Det vil si at kultursektoren har ansvaret for kulturinnholdet, mens opplæringssektoren har ansvaret for å legge for- og etterarbeid pedagogisk til rette for elevene.
Vi ber også om at det legges bedre til rette for at elevene får oppleve den kunsten som allerede produseres av profesjonelle kunstprodusenter i profesjonelle teater- og konsertsaler, og ikke kun produksjoner tilpasset DKS.
Skole og utdanning er svært viktig for både mottaker- og utøversiden i kunsten, og disse områdene har stor betydning som premissgivere for musikk- og scenekunstinstitusjonenes arbeid for å nå kvalitetsmålet og for å fremme kulturelt mangfold både i rekrutteringen av personale og kunstnere og blant publikum. Langsiktige strategier for å fremme kulturelt mangfold må begynne i skolen, som den unike fellesarenaen den er, hvor holdninger til og kunnskap om kunsten dannes på tvers av sosiale og kulturelle skillelinjer.
NTO anmoder derfor Stortinget om å bidra til en tydeliggjøring av skolens ansvar når det gjelder å styrke kunstforståelsen og fortolkningskompetansen. Vi mener dette best kan gjøres gjennom en kompetansehevende satsing på så vel de estetiske og humanistiske fagene i skolen som på kunst- og kulturdelen i andre fag, samt på kunst som læringsmetode.
Likeså må kunstfagenes plass styrkes i hele utdanningsløpet både for å sikre bredde og mangfold i rekrutteringsgrunnlaget, og for å sikre at utøvere utdannet i Norge kan hevde seg i et globalt arbeidsmarked preget av stor konkurranse og høye kvalitetskrav. Det må etableres et helhetlig offentlig utdanningsløp for å sikre at grunnplanet i rekrutteringen ikke er overlatt til private skoler med krav om egeninntjening og foreldres betalingsevne.
Vi anmoder samtidig om at institusjonene sikres et handlingsrom til å opprettholde en differensiert prispolitikk for å nå et ungt publikum som opplever pris som en barriere for deltakelse. Krav og forventinger om økt egeninntjening og brukerbetaling må ikke komme i konflikt med målet om større kulturelt mangfold og et likeverdig kulturtilbud som er tilgjengelig for alle på tvers av økonomiske, sosiale og kulturelle skillelinjer.
Det er gledelig at meldingen fremhever scenekunstens betydning for språkutviklingen i Norge. Vi ber Stortinget bidra til at barn og unge sikres et scenekunsttilbud også på nynorsk, samisk og tegnspråk gjennom gode og forutsigbare rammevilkår for de teatrene som har et særskilt språkmandat, og ved at det språklige mangfoldet er en integrert del av DKS-tilbudet.
I tildelingsbrevet til Kulturtanken for 2021 er det varslet en vurdering av direktoratets ansvar og oppgaver i barne- og ungdomskulturmeldingen. Det er derfor oppsiktsvekkende at en evaluering av Kulturtanken er fraværende i meldingen, og at det i stedet slås fast at regjeringen vil holde på direktoratet som forvaltningsorgan for DKS-ordningen, og at det i tillegg får tilført flere oppgaver også utover det opprinnelige mandatet.
Gjennom barne- og ungdomskulturmeldingen tilføres Kulturtanken ytterligere innflytelse og makt ved at direktoratet skal ha en rolle i alt fra å forankre DKS i kunstutdanningene til å systematisere erfaringsutveksling mellom institusjoner og virksomheter med mål om at barn og unge får medvirke og påvirke.
NTO anmoder om at Kulturtankens rolle og videre drift utredes i lys av målet om at mest mulig midler skal kanaliseres direkte til elevenes kunstopplevelser, og at en slik gjennomgang sees i sammenheng med en vurdering av Kulturrådets oppgaver og videre organisering.
En fremtidig organisering må ikke skille kunst og kultur for barn og unge fra det øvrige profesjonelle kunstfeltet.
NTO anmoder Stortinget om at staten bidrar økonomisk til en styrking av kulturskolen, og at det følger friske midler med en utvidelse av DKS til å omfatte barnehagene.
Vi vil samtidig advare mot tiltak som fører med seg unødig byråkrati med intensivert plan- og rapporteringsarbeid, evaluering og utredning. Det må være et mål at minst mulig midler og ressurser bindes opp i administrasjon både på tilskudds- og mottakersiden.
