– Regjeringens innstramminger på kulturbudsjettet for 2023 vil kunne ha marginal betydning for samfunnsøkonomien, men resultere i høyere billettpriser og færre sysselsatte, altså det motsatte av det myndighetene ønsker å oppnå på musikk- og scenekunstfeltet. Det skriver vår direktør Morten Gjelten i NTOs første kommentar til kulturbudsjettet for 2023.
Morten Gjelten
Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Statsbudsjettet for 2023 er lite stimulerende lesning for et kulturliv som allerede sliter med høyere kostnader, akkumulert underfinansiering og ettervirkninger av pandemien, men som like fullt arbeider intenst med å gjenopprette kontrakten med publikum og fullføre nyskapende og fremtidsrettede prosjekter.
I regjeringens forslag til kulturbudsjett for 2023 som kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen la frem i dag, får de fleste av NTOs medlemmer en realnedgang på om lag 1 % i sine bevilgninger. Regjeringen legger i sine beregninger til grunn en lønnsvekst på 4,2 % og en prisvekst på 2,8 % til neste år, mens den generelle økningen i rammetilskuddet for NTOs medlemmer i budsjettfremlegget er på om lag 2,9 %, noe som betyr en underkompensasjon for lønns- og prisvekst for niende år på rad.
Politikk handler som kjent om å prioritere. Men politikk handler også om forholdsmessighet; om hvilken betydning et konkret kutt på ett enkeltområde har som bidrag for å nå et annet overordnet mål – vurdert opp mot skadevirkningene ved det samme kuttet. Vår påstand er at for den norske økonomien som helhet, vil de foreslåtte innstrammingene på kulturbudsjettet ha marginal betydning.
Regjeringens argumentasjon for et stramt budsjett, som i liten grad gir plass til større satsinger og nyskapinger på kulturområdet og hvor flere av Hurdalsplattformens løfter settes på vent, er å sikre trygghet for arbeidsplasser og å unngå inflasjon. Effekten av strammere økonomiske rammer for musikk- og scenekunstinstitusjonene blir derimot færre sysselsatte og økt press på billettprisene, altså det motsatte av det myndighetene ønsker å oppnå på dette området.
For et pandemisvekket og kostnadstynget kulturliv, for musikken og scenekunstens institusjoner som i mange år har slitt med konsekvent underfinansiering, for kunstnerne og for publikum, blir virkningene imidlertid merkbare med en ytterligere innsnevring av handlingsrommet og negative konsekvenser for så vel produksjon som formidling.
Vi ber derfor regjeringen om å gi musikk- og scenekunstinstitusjonene det nødvendige armslaget som skal til for å investere i nye kunstnerskap og opplevelser for dagens og fremtidens publikum. Det gjøres mest effektivt ved å gi de samme institusjonene full lønn- og priskompensasjon allerede fra 2023, og ved en skrittvis gjenoppbygging av institusjonsøkonomien og reversering av ABE-kuttene som en del av det varslede kulturløftet.
Vi minner om at det tar tid og krever ressurser og kompetanse å bygge opp en infrastruktur av institusjoner på musikk- og scenekunstområdet. Det går langt fortere å bygge den ned.
Det norske kulturbudsjettet er relativt sett lite. Det synet deler nok den sittende regjeringen siden de tross alt gikk til valg på å øke det. NTO anerkjenner at kultur- og likestillingsministeren har kjempet for sitt budsjett innad i regjeringen.
Vi ber imidlertid regjering og Storting om fortsatt å tenke langsiktig og ha høye ambisjoner for den profesjonelle musikken og scenekunsten. Det er godt at målet om en gradvis økning av kulturens andel av statsbudsjettet til én prosent ligger fast, men mens vi venter på at målet følges opp med midler, svekkes infrastrukturen.
Morten Gjelten, direktør Norsk teater- og orkesterforening (NTO)
---
NTO kommer tilbake med fyldigere kommentarer til kulturbudsjettet i sin høringsuttalelse til Stortingskomiteen senere i måneden.
