NTO er glad for at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett for 2021 anerkjenner musikk- og scenekunstinstitusjonenes sentrale rolle i en stegvis gjenåpning av kulturlivet og foreslår samlet 15 mill. kroner i for å kompensere for tap av egeninntekter. Vi ber samtidig Stortinget om å sikre institusjonene nødvendig forutsigbarhet ved å bidra til at det allerede nå gis økonomiske garantier, samt at fremtidige kompenserende tiltak er mer treffsikre ved at de er basert på individuelle vurderinger av institusjonenes reelle behov.
Persona, Det Norske Teatret
Foto: Dag Jenssen
NTO har 14. mai 2021 sendt sin høringsuttalelse til revidert nasjonalbudsjett for 2021.
Vi understreker i uttalelsen at det er svært gledelig at regjeringen foreslår et investeringstilskudd på 600 mill. kroner til rehabilitering og oppgradering av Den Nationale Scenes teaterbygning for å sikre nødvendig opprustning og modernisering av den 112 år gamle teaterbygningen.
NTO er også glad for at regjeringen foreslår samlet 15 mill. kroner til musikk- og scenekunstinstitusjonene for å kompensere for tap av egeninntekter som følge av inngripende smitteverntiltak. Slik NTO tidligere har påpekt har institusjonene denne våren vært rammet av langt mer inngripende smittevernrestriksjoner enn de som var gjeldende da den kompensasjonen som ble vedtatt med behandlingen av statsbudsjettet for 2021 ble beregnet.
Dette er derfor kjærkomne midler som for mange av institusjonene er nødvendige for å opprettholde aktivitet og sysselsetting av fast ansatte så vel som frilansere i gjenåpningsfasen, og for å ruste institusjonene til å møte publikum med et fullverdig tilbud av høy kvalitet etter hvert som restriksjonene oppheves.
NTO har gjentatte ganger minnet om at institusjonene er forskjelligartede med ulike økonomiske strukturer og sykluser. Balansen mellom innsparinger, inntektstap og merutgifter slår dermed ulikt ut i de forskjellige virksomhetene. Det betyr at de rent økonomisk rammes svært ulikt av krisen, og at økonomiske konsekvenser kan treffe institusjoner til ulik tid.
Vi har derfor tidligere bedt om individuelle vurderinger av institusjonenes behov for slik å sikre størst mulig treffsikkerhet. Vi registrerer at midlene i revidert nasjonalbudsjett likevel er foreslått fordelt på institusjonene etter samme prinsipper som tidligere.
Vi ber imidlertid om at fremtidige kompenserende tiltak er mer treffsikre ved at de er basert på individuelle vurderinger av institusjonenes reelle behov, fremfor historiske regnskapstall som ikke fanger opp den aktuelle situasjonen og ulikhetene i institusjonenes økonomiske strukturer og sykluser.
Stor uvisshet har gjort planleggingen svært krevende for institusjoner som må inngå forpliktende kontrakter langt frem i tid. Et årsresultat er i denne sammenhengen kun et øyeblikksbilde av den økonomiske situasjonen i en tid hvor utsatte produksjoner må flyttes fra et år til et annet.
Vi må kunne legge til grunn at Stortinget er innforstått med at de offentlig støttede musikk- og scenekunstinstitusjonene ikke tar ut utbytte og at begreper som «lønnsomhet», «god butikk» eller å «tjene penger» i denne sammenhengen er meningsløse. Målet for disse virksomhetene er å produsere og formidle kunst av høyest mulig kvalitet til et størst mulig mest mulig sammensatt publikum, og ethvert overskudd går tilbake til denne kjernevirksomheten.
I de tilfellene der årsresultatet for 2021 viser et overskudd bidrar dette til større økonomisk fleksibilitet og dermed til å styrke vilkårene for kunstnerisk utvikling og risiko, samt for å kunne sysselsette flere kunstnere. Etter at disse vilkårene har vært fratatt institusjonene over lang tid, er dette midler som vil komme både kunstnerne og publikum til gode i gjenåpningen av samfunnet.
Det er fortsatt betydelig usikkerhet om pandemiens utvikling og hvor inngripende smitteverntiltakene vil være til høsten. Det vi imidlertid vet er at økonomisk forutsigbarhet er helt nødvendig for den kunstneriske planleggingen og for ansvarlig økonomistyring og god ressursutnyttelse, samt at mulige restriksjoner vil slå økonomisk ulikt ut for de forskjellige institusjonene.
Vi minner om at fraværet av økonomisk forutsigbarhet ved starten av pandemien i mars 2020 førte til at noen institusjoner så seg nødt til helt eller delvis å permittere deler av personalet for å sikre driften og med et ansvar for at kunstnerne skulle ha en arbeidsplass å komme tilbake til.
Dette til tross for at permitteringer ikke på noen måte var ønskelig. Tvert imot har NTO og institusjonene hele tiden understreket at permitteringer ikke er et bærekraftig innsparingstiltak over tid.
Signalet fra Kulturdepartementet på det tidspunktet var imidlertid at institusjonene må vurdere hvilke tiltak som bør iverksettes i lys av den aktuelle situasjonen, herunder om det finnes grunnlag for alternativ drift. Det ble ikke gitt noen signaler om kompenserende tiltak. I stedet ble det skapt ytterligere usikkerhet om de økonomiske rammene med beskjed om at det kunne bli aktuelt å avregne eventuelle ubrukte midler mot senere tilskuddsbetalinger. Det var altså disse signalene institusjonene måtte legge til grunn for sine beslutninger og for planleggingen fremover.
Da institusjonene 29. mai 2020 likevel fikk bevilget kompenserende midler, ble permitteringene stegvis tilbakekalt og ytterligere permitteringer utover høsten ble unngått.
Det betyr at med en annen politikk, som på et tidligere tidspunkt hadde sikret institusjonene større forutsigbarhet, ville permitteringer vært unngått og ressursene kunne vært utnyttet bedre både i et bredere samfunnsøkonomisk perspektiv og til beste for både ansatte og publikum.
Basert på de erfaringene og den kunnskapen som er opparbeidet i løpet av pandemien, ber vi om at Stortinget sikrer institusjonene nødvendig forutsigbarhet ved å bidra til at det allerede nå gis økonomiske garantier for at de blir kompensert for tapte inntekter og merkostnader i takt med varierende nasjonale og lokale smittevernrestriksjoner.
Tilsvarende er det viktig at kompensasjons- og stimuleringsordningene forvaltet av Kulturrådet videreføres så lenge det finnes restriksjoner.
