– En internasjonal strategi må legge til grunn hele bredden av utveksling, dialog og samarbeid og forankres i overordnede kulturpolitiske mål om kvalitet og ytringsmangfold. Det må følge midler med skal strategien få betydning, og det overordnede ansvaret bør ligge til Kulturdepartementet. Dette er blant våre innspill til regjeringens arbeid med en internasjonal strategi for kulturpolitikken.
Pageant Sirena, Joshua Serafin, programmert av BIT Teatergarasjen
Foto: Joshua Serafin
NTO har 8. mars 2021 sendt sitt innspill til Kulturdepartementet og Utenriksdepartementets arbeid med en internasjonal strategi for kulturpolitikken.
Vi påpeker i innspillet at vi er kritiske til at departementene velger å utarbeide en strategi fremfor en stortingsmelding, da en strategi forutsetter at ambisjoner og mål først er godt definert. Det bør derfor først utarbeides en egen stortingsmelding som redegjør for overordnede ambisjoner, mål og prinsipper og som tydeliggjør ansvars- og rollefordelingen mellom departementene. En slik avklaring ville samtidig innebære åpne prosesser med innspillsrunder, høringsmøter og offentlig diskusjon, og ambisjoner og mål ville deretter kunne operasjonaliseres i en strategi.
Videre mener vi at det overordnede ansvaret bør ligge til Kulturdepartementet, som bør komme sterkere på banen i utformingen av en tilretteleggende kulturpolitikk for internasjonalt samarbeid, forankret i overordnede kulturpolitiske mål om kvalitet og ytringsmangfold.
Vi understreket også at det bør legges til rette for kunstnerisk motivert internasjonalt samarbeid og for at forskjelligartede virksomheter har forutsigbare rammevilkår som gjør det mulig å arbeide langsiktig i henhold til egne visjoner og mål.
Kulturpolitikken må imidlertid være godt samordnet med Utenriksdepartementet/utenriksstasjonenes og Næringsdepartementet/Innovasjon Norges innsats for å få til en målrettet og langsiktig politikk som også kan bidra til å realisere et i dag undervurdert og uforløst potensial i norgesprofilering og kulturturisme.
Vi peker også på den betydningen internasjonalt samarbeid har for å fremme kulturelt mangfold, i vekselvirkning med lokal forankring og kompetanse. I den sammenhengen er det viktig at en tilretteleggende politikk på dette området også omfatter Det samiske nasjonalteatret og Åarjelhsaemien Teatere som finansieres gjennom Sametinget. Disse teatrene er internasjonale i sin kjernevirksomhet med sitt virke i Sapmí. De formidler samisk språk og kultur på internasjonale arenaer og deltar aktivt i å styrke det internasjonale urfolkssamarbeidet.
Vi minner også om hvor viktig internasjonalt samarbeid med andre tegnspråkscener er for et minoritetsspråklig teater som Teater Manu og forventer at intensjonen med den nye språkloven – som anerkjenner samiske språk som likeverdige med norsk og gir norsk tegnspråk status som nasjonalt tegnspråk – følges opp.
En styrking av musikk- og scenekunstinstitusjonenes vilkår for internasjonalt samarbeid vil med andre ord bidra til å styrke vilkårene for å fremme kulturelt mangfold og ytringsmangfold. Svekkede rammer for musikk- og scenekunstinstitusjonene, kombinert med sviktende kultursatsing over Utenriksdepartementets budsjett, illustrerer derimot et påfallende misforhold mellom politiske ambisjoner og virkemidler.
For at en internasjonal strategi eller stortingsmelding skal få betydning, må det følge midler med. Den kunstneriske og samfunnsmessige verdien av internasjonalt samarbeid må avspeile seg i økonomiske virkemidler som også treffer musikk- og scenekunstinstitusjonene.
For at en internasjonal strategi eller melding skal være relevant og gjenspeile musikk- og scenekunstinstitusjonenes internasjonale virksomhet, må den legge til grunn og synliggjøre hele bredden av utveksling, dialog og samarbeid. En slik strategi må også legge til grunn at det er en nær sammenheng mellom deltakelse i internasjonale nettverk, kompetanseutveksling, rekruttering, internasjonale gjestespill i Norge og co-produksjon og turneer og gjestespill i utlandet.
NTO mener at dagens organisering er uakseptabel, all den tid UDs formaliserte rådgivende fagorgan og tilskuddsforvalter på scenekunstområdet er en organisasjon, Danse- og teatersentrum (DTS), som arbeider for å fremme interessene til en avgrenset del av feltet.
DTS’ dobbeltrolle er ikke bare prinsipielt problematisk, men bidrar også til å underbygge en myte om at internasjonalt samarbeid primært finner sted i den delen av scenekunsten som DTS representerer. Tilsvarende er det lett for at symfoniorkestrenes internasjonale potensiale underkommuniseres når det er Music Norway som representerer musikken med større oppmerksomhet rettet mot andre deler av musikkbransjen.
Vi anmoder om at det finnes frem til en bedre løsning i tett dialog med NTO slik at en fremtidig organisering er sikret legitimitet også blant musikk- og scenekunstinstitusjonene.
Videre må det vurderes hvordan musikk- og scenekunstinstitusjonens økonomiske utfordringer kan imøtekommes gjennom brede og fleksible ordninger som kan legge til rette for kunstnerisk initiert internasjonalt samarbeid, og som anerkjenner at slik virksomhet har lang planleggingshorisont og derfor fordrer forutsigbar finansiering.
I tillegg til eller i tilknytning til friske, søkbare midler, bør det vurderes å etablere en informasjonstjeneste knyttet til skatt, visum og annet regelverk som påvirker internasjonalt samarbeid og utveksling av kompetanse over landegrensene. Det er ressurskrevende å holde seg oppdatert på EU-direktiver og annet regelverk, slik som skatteregler, visum- og innreiseregler, Cites-forskrifter, konsekvenser av Brexit, Covid-19 mm.
I tillegg er det behov for en samlet og tilrettelagt oversikt over mulige nasjonale, nordiske, europeiske og internasjonale finansieringskilder og annen type bistand fra utenriksstasjonene og andre myndigheter og virkemiddelaktører.
En slik løsning må innebære at minst mulig midler går til administrasjon og byråkratiske mellomledd, og at ikke dannes noen kuraterende, og derigjennom normerende og ensrettende, mellomledd på bekostning av de desentraliserte kunstfaglige vurderingene som institusjoner representerer.
At scenekunsten og musikken er en del av en internasjonal infrastruktur er særlig tydelig under den nåværende pandemi-situasjonen. Strategien må anerkjenne at musikken og scenekunsten i Norge og internasjonalt er i dyp krise, sterkt preget også av innreise- og karanteneregler. Mange produksjoner står nå i fare for å bli avlyst fordi det ikke lar seg gjøre å få kunstnerisk nøkkelpersonale inn i landet.
NTO forutsetter at Norge både gjennom EØS-samarbeidet og på andre måter deltar aktivt i nordisk, europeisk og internasjonalt koordinerende arbeid når det gjelder skadebegrensning og gjenåpning på kulturområdet. Den profesjonelle kunsten må løftes opp på nivå med mediene, og det bør innføres de samme unntakene fra innreisebestemmelser som for journalister. Det handler om viktige bidrag til ytringsmangfold.
