Gjenåpningsplaner og politiske prioriteringer

Oslo har nylig lagt fram sin egen gjenåpningsplan, og kulturbyråd Omar Samy Gamal (SV) har 29. april hatt møte med en rekke av byens kulturaktører for å lytte til deres innspill. Vi registrerer med skuffelse at Oslo her prioriterer gjenåpning av kulturlivet lavere enn det regjeringen legger opp til i sin plan. Det er vanskelig å forstå hva som er begrunnelsen for dette.

Mange av landets kulturinstitusjoner ligger i Oslo. Disse har store publikumsarealer hvor det ligger godt til rette for å ivareta smittevern innenfor de nasjonale publikumsbegrensningene som regjeringen legger opp til. NTO er selvsagt glade for at det nå er lov med utendørs arrangementer, og at det i trinn 2 av hovedstadens gjenåpningsplan blir lov å vise forestillinger og konserter for barn og unge i skoletiden. Dette er gode skritt i riktig retning.

Vi stiller oss imidlertid spørrende til forskjellsbehandlingen som det er lagt opp til ved at det i trinn 2 åpnes for en rekke aktiviteter og arrangement som foregår innendørs, mens noen av de største og mest kontrollerte forsamlingslokalene i byen – det vil si de profesjonelle musikk- og scenekunstinstitusjonene – først åpnes i trinn 3.

Dette på trass av at byrådet selv peker på viktigheten av forholdsmessighet mellom regelverk og smittesituasjon, samt i sine kriterier for hva som kan gjenåpnes når understreker behovet for «en mest mulig likeverdig behandling av sammenlignbare virksomheter og aktiviteter for å unngå usaklig forskjellsbehandling når det ikke er smittevernfaglig grunnlag for ulik vurdering» (vår utheving).

Et generelt ønske om å holde kun noen få aktører stengt for å begrense den totale mobiliteten er så vidt vi kan forstå ikke tilstrekkelig som begrunnelse, heller ikke etter smittevernloven, som også peker på forholdsmessighet og rimelighet. Derimot er begrunnelsene for flere av tiltakslettelsene i trinn 2 fullt gyldige også for teatrene og orkestrene.

Problemet er at verken kulturbyråden, helsebyråden eller byrådslederen kan svare oss på hvorfor det skulle være mer risikabelt å åpne Den Norske Opera & Ballett og Det Norske Teatret for noen få heldige publikummere, enn byens mange butikker, treningsentre, kafeer, restauranter, religiøse samlingssteder, museer og andre steder.

Det vi derimot vet er at flere internasjonale studier konstaterer at store konsert- og scenekunstarenaer, med gode ventilasjonssystemer, strenge smittevernrutiner og sterke antallsbegrensninger, er trygge arenaer å oppholde seg i.

Samtidig peker regjeringens eget ekspertutvalg, Holdenutvalget, på at de strenge tiltakene som kulturaktørene lenge har lidd under har hatt moderat effekt, men gitt en høy økonomisk byrde, og at lettelser på kulturområdet derfor bør prioriteres høyere.

Det er derfor både overraskende og skuffende at den bransjen som sammenhengende har vært lengst nedstengt fremdeles ikke har rykket høyere opp på politikernes prioriteringsliste.

Morten Gjelten, direktør i NTO