Kunstnerisk frihet

Håndtering av hat, trusler og angrep på den kunstneriske friheten

NTO har utarbeidet en bransjestandard for medlemmenes håndtering av hatefulle ytringer og trusler mot ansatte og medvirkende i kunstprosjekter knyttet til virksomheten, samt en veileder for gjensidig støtte institusjonenes imellom ved utilbørlige angrep på den kunstneriske friheten. Målet er å sikre kunstnerisk mot og risikovilje og demme opp mot mulig nedkjølingseffekt og andre skadevirkninger av hat, trusler og utilbørlige angrep på den kunstneriske friheten.

Illustrasjonsbilde som ligner forestillingsbilde, i sort/hvitt av av sammenkrøpet, naken voksen kropp som ligger på gulvet og holder rundt sitt eget hode og rygg, som vises i front på bildet

Foto: Zygimantas Dukauskas / Unsplash

NTO har utarbeidet en felles bransjestandard for medlemsvirksomhetenes håndtering av hatefulle ytringer og trusler mot ansatte og medvirkende i kunstprosjekter knyttet til virksomheten, samt en veileder for gjensidig støtte musikk- og scenekunstinstitusjonene imellom ved utilbørlige angrep på den kunstneriske friheten.

Målet er blant annet å tydeliggjøre musikk- og scenekunstinstitusjonenes ansvar for å støtte ansatte, kunstnere og andre medvirkende i kunstprosjekter som rammes av hat og trusler, samt å styrke bevisstheten om hat, trusler og utilbørlige angrep på den kunstneriske friheten.

Med hat/hatefulle ytringer og trusler menes et bredt spekter av utilbørlig og uakseptabel verbal eller fysisk atferd, som også omfatter ytringer som er lovlige, jf. utdyping av ulike begrepsforståelser under.

Sikre kunstnerisk mot og risikovilje

NTO er opptatt av å sikre kunstnerisk mot og risikovilje, og demme opp mot mulig nedkjølingseffekt, selvsensur og andre skadevirkninger av hat, trusler og utilbørlige angrep på den kunstneriske friheten. Dokumentet inngår således i foreningens generelle beredskapsarbeid for å sikre den kunstneriske friheten, men er utarbeidet til de enkelte medlemmenes bruk.

Bransjestandarden og veilederen er ment å gi et felles verdigrunnlag og rammeverk for den enkelte virksomhets utarbeidelse av egne, mer skreddersydde retningslinjer eller beredskapsplaner.

Dokumentet er utarbeidet av en arbeidsgruppe med representanter fra Rosendal Teater, Black Box teater, BIT Teatergarasjen, Dansens Hus, DansiT, Unge Viken Teater, Trøndelag Teater, Nationaltheatret og Skuespiller- og danseralliansen, med NTO som sekretariat og er vedtatt av NTOs styre. Unge Viken Teaters beredskapsplan mot hets og trakassering i det offentlige ordskiftet har vært et viktig grunnlagsdokument i arbeidet med å utforme bransjestandarden.

NTO-medlemmenes felles standard for håndtering av hatefulle ytringer og trusler
  1. Hver NTO-virksomhet anbefales å ha en beredskapsplan for håndtering av hatefulle ytringer og trusler mot ansatte i virksomheten samt kunstnere og andre medvirkende i et kunstnerisk prosjekt som er knyttet til egen virksomhet. Ansatte og andre medvirkende i ethvert kunstnerisk prosjekt knyttet til virksomheten skal gjøres kjent med beredskapsplanen.

  2. Virksomheten skal raskt ta direkte kontakt med personer som opplever hatefulle ytringer eller trusler og sikre at vedkommende kjenner seg støttet og ivaretatt.

  3. Virksomheten skal vurdere om det er behov for å innhente ekstern kompetanse, f.eks. i form av juridisk rådgivning eller fra helsevesenet ved helsemessige belastninger for de som rammes.

  4. Virksomheten skal sette seg inn i saken og sjekke fakta. For at virksomheten skal kunne reagere raskt og handle rett, er det viktig at den som utsettes for eller er vitne til hatefulle ytringer eller trusler bidrar til å dokumentere hendelsen i den grad det er mulig, f.eks. ved å ta et skjermbilde.

  5. Virksomheten skal vurdere om hendelsen er av en slik art at den skal politianmeldes. Grensene mellom lovlige og ulovlige ytringer kan være vanskelig å beskrive generelt og må bli vurdert i hvert enkelt tilfelle. Det er derfor viktig å tipse eller kontakte politiet, jf. Hatytringer og trusler: Politiets råd.

  6. Virksomheten skal vurdere om det er tjenlig at ledelsen gir et motsvar i offentligheten og vurdere hvilke kanaler eller arenaer som i så fall skal anvendes, gjerne basert på en kommunikasjonsstrategi som del av en beredskapsplan.
  7. Virksomheten skal være årvåken for feilinformasjon, falsk informasjon og forvrengende fortellinger i både redaktørstyrte og sosiale medier, og bør i slike tilfeller være raskt ute med å gi motsvar og korrigere. Dersom et redaktørstyrt medium har brutt Vær Varsom-plakaten i omtale av et kunstnerisk prosjekt eller medvirkende i et kunstnerisk prosjekt knyttet til virksomheten, bør Pressens Faglige Utvalg (PFU) kontaktes.
Veileder for gjensidig støtte ved utilbørlige angrep på den kunstneriske friheten
  1. Hver NTO-virksomhet oppfordres til å være årvåken og vise solidaritet og støtte i tilfeller hvor en annen musikk- eller scenekunstinstitusjon utsettes for utilbørlige angrep på den kunstneriske friheten. Virksomhetene bør vurdere å ytre seg prinsipielt også i saker utenfor Norge når den kunstneriske friheten er truet.
  2. Virksomhetene skal vise mot og yrkesetikk og unngå unnfallenhet.
  3. Virksomhetene bør raskt undersøke fakta i saken, og om nødvendig rådføre seg med den institusjonen som er rammet og eventuelt NTO.
  4. I tilfeller hvor det ikke er naturlig eller ønskelig med en offentlig uttalelse, bør hver virksomhet vurdere om ledelsen kan vise støtte gjennom å ta direkte kontakt med den institusjonen som er rammet.
  5. Virksomhetene bør være seg bevisste at det er betydningsfullt å uttale seg offentlig selv om andre allerede har sagt det den enkelte virksomheten måtte ønske å si. Det bidrar til større synlighet og viser at de samme verdiene og prinsippene deles av flere.
  6. Virksomhetene bør være seg bevisste at én felles stemme fra NTO ikke kan erstatte den kraften og flerstemmigheten som de enkelte virksomhetene, hver og én og til sammen, representerer.
  7. Virksomheter som utsettes for utilbørlige angrep på den kunstneriske friheten oppfordres til å kontakte NTO og informere om saken, slik at NTO både kan bistå de andre virksomhetene med informasjon og selv handle ut ifra foreningens mål og interne retningslinjer.
BEGREPSFORSTÅELSE

Hatefulle ytringer

Det er lagt til grunn en bred samfunnsvitenskapelig forståelse av «hatefulle ytringer» som også omfatter ytringer som er lovlige, men som likevel kan ha skadevirkninger.

Stigmatiserende, nedsettende, krenkende, sjikanerende eller truende ytringer som rammer individets eller en gruppes verdighet, anseelse og status i samfunnet ved hjelp av språklige og visuelle virkemidler som fremmer negative følelser, holdninger og oppfatninger basert på kjennetegn – som for eksempel [hudfarge], etnisitet, religion, kjønn, nedsatt funksjonsevne, seksuell orientering, alder, politisk syn og sosial status.

Vi har valgt å rette oss etter definisjonen som benyttes av Likestillings- og diskrimineringsombudet og Kommunal- og distriktsdepartementet, men har lagt til «hudfarge» for å tydeliggjøre at hatefulle ytringer også omfatter rasistiske ytringer:

I vår tolkning inngår ytringer som rammer kunstnere som profesjonsgruppe.

I den offentlige debatten og i litteraturen brukes ofte flere lignende begreper om hverandre slik som for eksempel hat, hets, sjikane og trakassering. I ordbøkene forstås hets som «ondsinnet og usaklig agitasjon rettet mot noen» og er beslektet med hatkampanje (snl.no). Sjikane forstås som «vanærende krenkelse, smålig, personlig forfølgelse», mens trakassering betyr «smålig forfølgelse, stadig sjikane».

Trusler

Trusler forstås som verbale angrep, handlinger eller adferd som tar sikte på å skade, skremme, skape ubehag, frykt, engstelse eller usikkerhet (Arbeidstilsynet).