NTO er lettet over at byrådet foreslår at det settes av 30 mill. kroner til Oslo Nye Teater for å sikre at teateret ikke går konkurs. Samtidig advarer vi mot at Oslo kommune forhastet knytter forutsetninger til det ekstraordinære tilskuddet som innebærer en radikal omdanning av teaterets driftsmodell, og som tvinger teateret inn i en nedadgående spiral. Det skriver vi i vår uttalelse til revidert budsjett for 2024 i Oslo kommune.
Oslo Nye Teater, Hovedscenen
Foto: Erle Bruun
NTO har 27. mai 2024 sendt en uttalelse til Oslo kommune vedrørende byrådets forslag til revidert kulturbudsjett 2024 og kulturbyrådens notat av 23. mai til kultur- og utdanningsutvalget om NTO-medlemmet Oslo Nye Teaters økonomiske situasjon.
NTO er lettet over at byrådet foreslår at det settes av 30 mill. kroner til Oslo Nye Teater for å sikre at teateret ikke går konkurs. Samtidig registrerer vi at byrådet vil komme tilbake til vilkår og forutsetninger for disse midlene i en egen sak til bystyret i juni d.å., og at teateret får i oppdrag «å utrede flere alternativer for teaterdriften, herunder fremtidig drift med en redusert aktivitet og et betydelig lavere tilskuddsnivå».
Dette er en alvorlig sak som handler om fremtiden for et av Norges største teatre. Vi vil advare mot at Oslo kommune som ansvarlig eier forhastet knytter vilkår og forutsetninger til det ekstraordinære tilskuddet som kan medføre at Oslo Nye Teater opphører i sin nåværende form. Det kan få uopprettelige konsekvenser for kulturlivet i hovedstaden og tilbudet til Oslos befolkning, så vel som for hele infrastrukturen for produksjon og formidling av scenekunst i Norge.
Byråden viser til at Oslo kommune skal opptre som en ansvarlig og langsiktig eier av sine selskaper, og at det er riktig at byrådet foretar en grundig vurdering av fremtiden til teateret. Samtidig slår byråden fast at byrådet vil konkludere om den fremtidige driften ved Oslo Nye Teater allerede før sommeren.
Vi kan ikke forstå at det på så kort tid lar seg gjøre for byrådet å gjennomføre et tilstrekkelig grundig utredningsarbeid eller fremskaffe det nødvendige beslutningsgrunnlaget for bystyres behandling. Etter vårt syn er det også et uhåndterbart oppdrag teateret har fått. Et betydelig lavere tilskuddsnivå innebærer en radikal omdanning av teaterets driftsmodell. Dette har teateret altså fått om lag en uke på å utrede.
Byråden peker på tre alternativer for videre drift: Videreføre driften som i dag, øke tilskuddet eller omstrukturere virksomheten. Vi vil understreke at også de to første alternativene reelt må inkluderes i vurderingene, og at utredningen av de tre alternativene må omfatte langsiktige konsekvensutredninger.
Vi forventer at byrådets vurderinger gjøres i lys av de målene som Oslo kommune som eier har satt for teateret og som begrunner det offentlige tilskuddet. Altså at det legges til grunn at Oslo Nye Teater fortsatt skal gi hovedstadens befolkning et bredt teatertilbud av høy kvalitet, som er tilgjengelig for alle og med barn og unge som prioritert målgruppe.
Videre forventer vi at byrådets ambisjoner i Hammersborgerklæringen om å «å øke tilskuddene til kunst og kultur», «sikre kulturell infrastruktur» og «legge til rette for gode kulturopplevelser for alle, uavhengig av alder, inntekt og funksjonsevne» vil ligge til grunn for vurderingene.
Gitt disse premissene, forutsetter vi at det ikke knyttes vilkår til ekstrabevilgningen som tvinger Oslo Nye Teater inn i en nedadgående spiral med nedbemanninger, redusert aktivitet og svekkede muligheter til å ta kunstnerisk risiko slik at samfunnsmandatet til slutt forvitrer.
Ifølge byråden har teaterets økonomiske problemer oppstått «til dels fordi teateret er for lite fleksibelt i møte med uforutsette hendelser, og at det derfor er nødvendig å utfordre styret til å vurdere større endringer».
Vi vil understreke at teaterets manglende evne til å kunne håndtere uforutsette svingninger i utgifter og inntekter skyldes en akkumulert underkompensasjon for lønns- og prisvekst over tiår.
Trass i en sterk vekst i egeninntekter og publikumstall, er teaterets kroniske utfordring et akselererende gap mellom økte kostnader til husleie, lønn og pensjon på den ene siden og et tilnærmet flatt driftstilskudd fra kommunen på den andre siden.
Siden Oslo kommune overtok hele det offentlige finansieringsansvaret for Oslo Nye Teater gjennom et makeskifte med staten i 1999 har institusjonens økonomi blitt bygget systematisk ned, stikk i strid med avtalen om at overføringen skulle «legge[r] opp til en styrking av driften ved Oslo Nye Teater».
Etter NTOs beregninger ville teaterets driftstilskudd inneværende år vært nærmere 50 mill. kroner høyere dersom teateret hadde blitt værende i ordningen med delt finansiering mellom statlig og lokalt/regionalt nivå.
Byråden påpeker i notatet til kultur- og utdanningsutvalget at bevilgningen til Oslo Nye Teater «utgjør er en stor del av kommunens samlede tilskudd til kunst- og kulturinstitusjoner, og at det er viktig at midlene benyttes effektivt og godt og på en måte som kommer byens innbyggere til gode».
Det er riktig at tilskuddet til Oslo Nye Teater fremstår som en stor utgiftspost sammenlignet med de øvrige tilskuddsmottakerne i ordningen på Oslo kommunes budsjett. Teateret skiller seg ut som en stor arbeidsintensiv og kostnadskrevende institusjon, med tariffavtaler og et bredt og sammensatt samfunnmandat. Innenfor rammene av den kunstneriske profilen, som er definert av den til enhver tid sittende teatersjefen, ivaretar teateret et bredt spekter av kunstnerskap, prosjekter og estetiske uttrykk.
De virkelig sammenlignbare virksomhetene med Oslo Nye Teater, som deler disse kjennetegnene, befinner seg på statsbudsjettet kap. 323 post 70 Musikk- og scenekunstinstitusjoner.
Disse institusjonene inngår i den samme nasjonale infrastrukturen av varige institusjoner som utgjør fundamentet for produksjon og formidling av scenekunst i Norge. De fleste av disse institusjonene inngår i ordningen med delt finansiering mellom statlig og lokalt/regionalt nivå, slik tilfellet også var for Oslo Nye Teater før avtalen mellom staten og Oslo kommune i 1999 om ny ansvarsdeling.
Dette makeskiftet innebar at hele det offentlige finansieringsansvaret og eierskapet for Oslo Nye Teater ble overført til Oslo kommune, mens det tilsvarende ansvaret for driften av Nationaltheatrets virksomhet ved Torshovteatret ble overført til staten. I forbindelse med den nye ansvarsdelingen ble Oslo kommune kompensert med 33 mill. kroner.
Med denne avtalen med staten påtok Oslo kommune seg et stort og viktig ansvar for Oslo Nye Teater som også er et nasjonalt kulturpolitisk ansvar. Spørsmålet om videre drift kan altså ikke alene være en lokal prioritering – uten et bredere perspektiv på teaterets betydning.
Dersom bevilgende myndigheter skrittvis bryter opp institusjonsøkonomien for å omfordele disse midlene til mer flyktige og hver for seg mindre kostnadskrevende aktører, bygges selve fundamentet for den profesjonelle scenekunsten i Norge ned. Strukturene rundt kunsten blir skjøre og lette å rive ned med skiftende politiske klima. Derimot er det krevende å bygge opp igjen sterke og uavhengige kunstinstitusjoner som en del av den infrastrukturen for fri ytring som offentlige myndigheter er forpliktet til å sikre (Grunnloven § 100 (6)).
Oslo Nye Teater er i gang med å legge om driften, kutte kostnader og redusere økonomisk risiko, og har allerede levert grundige tiltaksplaner og driftsscenarier fram mot 2030. Disse scenariene viser hvordan de igangsatte tiltakene vil gjøre teateret i stand til å gjenoppbygge egenkapitalen og sikre dagens driftsmodell fremover under forutsetning av at de økonomiske rammene opprettholdes.
Vi forventer at Oslo kommunen følger opp det kulturpolitiske ansvaret de påtok seg med makeskiftet i 1999, og at byrådet i tråd med uttalte mål og ambisjoner bidrar til å sikre Oslo Nye Teater et bevilgningsnivå fremover som gjør det mulig for teateret å ivareta sitt brede samfunnsmandat.
