Interessepolitikk

NTOs interessepolitiske arbeid

NTO arbeider for at medlemmene skal ha best mulige rammevilkår til å produsere og formidle musikk og scenekunst av høyest mulig kvalitet til et størst mulig og mest mulig sammensatt publikum, samt at institusjonene skal kunne dyrke sin egenart og utvikle seg i henhold til egne visjoner og mål.

<p>Foto: Stortinget</p>

Foto: Stortinget

NTO jobber kontinuerlig med å fremme kulturpolitiske saker som angår medlemmene i relevante fora. Vi møter og utfordrer politikere og embetsverk, bidrar med bransjeinnsikt, utvikler argumentasjon og driver med påvirkningsarbeid gjennom høringsuttalelser, innspill til stortingsmeldinger og statsbudsjett, kronikker med mer.

Vi er opptatt av å sikre et nyansert kunnskapsgrunnlag for det interessepolitiske arbeidet og for de kulturpolitiske beslutningene og er i jevn dialog med en rekke ulike aktører i bransjen.

Som basis for dette interessepolitiske arbeidet, har vi utarbeidet et knippe prinsippdokumenter og retningslinjer som til sammen oppsummerer foreningens ståsteder på viktige områder.

NTOs prinsippdokumenter og retningslinjer:

Det første av disse syvpunkts-dokumentene ligger til grunn for de tre øvrige og følger i sin helhet under. Sammen med det andre dokumentet, som oppsummerer hvordan vi mener at armlengdeprinsippet best kan ivaretas i forholdet mellom politiske myndigheter og kunstinstitusjonene, er - er det ment å gi ramme og retning for foreningens interessepolitiske arbeid og prioriteringer, samt for det interessefellesskapet som NTO representerer. I dette inngår et langsiktig og kontinuerlig arbeid for å sikre kunstnerisk frihet, ytringsfrihet og prinsippet om en armlengdes avstand på musikk- og scenekunstområdet. Begge disse dokumentene er av overordnet karakter, og det forventes at medlemmene kan slutte seg til disse.

For mer spesifikt å kunne forsvare prinsippet om en armlengdes avstand mellom politikk og kunst, samt bidra til større bevissthet og kunnskap i offentligheten om hva kunstnerisk frihet er og hvilken verdi den har, har administrasjonen også utarbeidet de to neste dokumentene til bruk i NTOs beredskapsarbeid for å styrke foreningens beredskapsarbeid for å sikre kunstens frihet og musikk- og scenekunstinstitusjonenes uavhengighet.

Det første av disse to dokumentene består av syv mål som er ment styrende for hvordan foreningen handler i det daglige for å sikre kunstnerisk frihet, ytringsfrihet og armlengdeprinsippet.

Det andre er et internt dokument til bruk for administrasjonen som fungerer retningsgivende for den delen av beredskapsarbeidet som dreier seg om deltakelse i det offentlige ordskiftet i konkrete tilfeller hvor den kunstneriske friheten utfordres.

OVERORDNEDE MÅL FOR NTOS INTERESSEPOLITISKE ARBEID:
  1. Arbeide for en kulturpolitikk som er konsistent forankret i Grunnloven § 100 og offentlige myndigheters forpliktelse til å sikre de institusjonelle vilkårene for kunsten som fri ytring. Dette innebærer å arbeide for:
    • at prinsippet om en armlengdes avstand mellom politikk og kunst ivaretas strukturelt og i praksis på alle forvaltningsnivåene i tilskuddsforvaltning, eierstyring og styreoppnevning for å sikre kunstens frihet og kunstinstitusjonenes uavhengighet..
    • å tydeliggjøre det ansvaret offentlige myndigheter har for å sikre de profesjonelle kunstinstitusjonene forutsigbare rammevilkår som en betydelig del av ytringsfrihetens infrastruktur.
    • å synliggjøre og styrke institusjonene som demokratiske fellesarenaer for meningsbrytning, kritisk refleksjon og unike kilder til former for menneskelig innsikt som vi kun kan få gjennom kunsten og dermed med en samfunnsverdi også utover individuelle besøk.
  2. Arbeide for solide kulturpolitiske rammeverk, strukturer og ordninger som er best mulig rustet for å sikre sterke og uavhengige institusjoner, som kan dyrke sin egenart og utvikle seg i henhold til egne visjoner og mål, også under skiftende politiske klima. Dette innebærer å arbeide for:
    • en gjennomsiktig organisering av politikk og forvaltning som sikrer klare rolle- og ansvarsdelinger og tydelige skiller mellom politiske og kunstfaglige beslutninger.
    • at mest mulig midler kanaliseres direkte til kunstneriske virksomheter uten byråkratiske mellomledd.
    • et dialogbasert styringssystem som anerkjenner at verken kvalitet eller ressursutnyttelse kan reduseres til nøkkeltall.
  3. Arbeide for at kvalitet og ytringsmangfold er tydelig formulert som overordnede kulturpolitiske mål, at kulturpolitiske beslutninger alltid har kunsten og publikum for øye og at det ikke legges instrumentelle føringer for tilskuddet til virksomhetene.
  4. Arbeide for rammevilkår som sikrer at virksomhetene kan produsere og formidle musikk og scenekunst av høyest mulig kvalitet til et størst mulig og mest mulig sammensatt publikum.
  5. Arbeide for en kulturpolitikk som sikrer og legger til rette for en videreutvikling av den nasjonale infrastrukturen av selvstendige og forskjelligartede musikk- og scenekunstinstitusjoner som representerer lokal produksjon og desentralisert kunstfaglig beslutningsmyndighet, og med betydning som vitaliserende kompetansemiljø for det øvrige kunst- og kulturlivet.
  6. Arbeide for en skole- og utdanningspolitikk som bygger opp under kunstpolitiske mål om kvalitet, ytringsmangfold og tilgjengelighet. Dette innebærer å:
    • Bidra til å fremme de humanistiske og estetiske fagenes plass og kvalitet i hele utdanningsløpet for å fremme kunstforståelsen og fortolkningskompetansen hos publikum så vel som mangfold og kvalitet på utøversiden.
    • Arbeide for at virkemidler som stimulerer og regulerer høyere kunst- og kulturfaglige utdanningstilbud er basert på kunnskap om de faglige kompetansebehovene i arbeidsmarkedene.
  7. Arbeide for en koordinert kultur-, medie-, og kunnskapspolitikk som sikrer og fremmer kunnskaps-, refleksjons-, og samtalerommet rundt kunsten og utformingen av kulturpolitikken. Dette innebærer å:
    • Sikre og fremme de humanistiske fagene i høyere utdanning og forskning som leverandører av begreper, teorier og perspektiver til det offentlige ordskiftet.
    • Fremme kulturjournalistikken og kunstkritikken, både den dyptgående og analyserende i tidsskriftene og den mer umiddelbare og dagsaktuelle i de allmenne og brede mediene.
    • Bidra til et offentlig ordskifte og en politikkutforming som reflekterer over hvilke begreper som tas i bruk og former kulturpolitikken, og som er basert på etterrettelig og uavhengig forskning og erfaringsbasert bransjeinnsikt som kan supplere og korrigere de offentlige myndighetenes vurderinger.