Hvordan best sikre prinsippet om en armlengdes avstand

I forbindelse med NTOs arbeid med innspill til revisjon av kulturloven, har vi oppsummert i syv hovedpunkter hvordan vi mener at armlengdeprinsippet best kan ivaretas i forhold mellom politiske myndigheter og kunstinstitusjonene. Disse punktene inngår i foreningens generelle beredskapsarbeid for å sikre kunstens frihet og musikk- og scenekunstinstitusjonenes uavhengighet og følger under:

HVORDAN BEST SIKRE PRINSIPPET OM EN ARMLENGDES AVSTAND

• Kunstinstitusjonene bør organiseres som selvstendige rettssubjekt, f.eks. som stiftelser eller aksjeselskap.
  
  
• Armlengdeprinsippet må ivaretas i både tilskuddsforvaltning, eierstyring og styreoppnevning på alle forvaltningsnivåene. I forlengelsen av eierstyring må prinsippet også anerkjennes i både statlige og fylkeskommunale/kommunale selskapskontroller.
  
  
• Det bør etterstrebes politisk maktspredning i finansiering, eierskap og styreoppnevning.
  
  
• Profesjonelle, transparente og etterprøvbare prosedyrer for styreoppnevning skal bidra til å sikre styrenes uavhengighet fra politiske myndigheter. Dette kan ivaretas ved at det nedsettes valgkomiteer fremfor at myndighetene oppnevner styremedlemmer direkte.
  
  
• Valgkomiteene skal arbeide ut ifra institusjonenes behov for kompetente og velfungerende styrer med god rolleforståelse, og sikre at mangfold og representasjon er godt ivaretatt.
  
  
• Verken eiere eller bevilgende myndigheter skal være direkte representert i styrene.
  
  
• Kunstnerisk ledelse bør ansettes på åremål av et selvstendig styre og skal ikke utnevnes av politiske myndigheter.
  
  
• Mål- og resultatstyring må være underlagt armlengdeprinsippet, og prinsippet skal eksplisitt ligge til grunn i styrings- og plandokumenter på alle forvaltningsnivåene.
  
  
• Kvalitet, ytringsmangfold og almen tilgjengelighet skal være de overordnede målene for tilskudd på alle forvaltningsnivåene, mens institusjonene selv definerer konkrete mål for egen virksomhet.
  
  
• Det skal ikke knyttes forutsetninger til tilskuddet som direkte eller indirekte griper inn i kunstinstitusjonenes innholdsmessige programmering eller som samlet innsnevrer det kunstneriske handlingsrommet og undergraver kvalitetsmålet.
  
  
• Institusjonene skal i all hovedsak finansieres gjennom rammetilskudd fremfor prosjektmidler knyttet til bestemte formål.
  
  
• Politisk skjevfordeling av midler og etterhåndssensur, i form av kutt eller trusler om å kutte i tilskuddet til en virksomhet av hensyn til politiske meninger, representerer utilbørlig inngripen i den kunstneriske friheten og er ikke akseptabelt.